God vekst i søkere til master­utdanning. Jobber på åttende året med samordnet opptak

Masteropptaket i Norge foregår på hvert enkelt lærested og det er ingen samordning av opptaket, slik det er gjennom Samordna opptak på bachelor- og fagskolenivå.

Hvert lærested har sine egne lokale opptak med rutiner, frister og arbeidsprosesser, og studentene må lete opp og søke på hvert sted.

— Ressursbruken er uforholdsmessig stor sett i forhold til antall studenter man ender opp med å tilby plass, og det gjøres mye dobbeltarbeid på lærestedene ved at de samme søkerne behandles flere steder, heter det i prosjektforslaget til prosjektet Nasjonalt masteropptak.

God vekst i søkningen

I tillegg til at søkere søker flere læresteder og dermed behandles flere ganger, har en stor andel av søkerne utenlandsk utdanning, som er svært ressurskrevende å vurdere, heter det videre.

I 2020 ble det levert 166.668 søknader fra 67.111 søkere til masterprogrammene landet rundt. Det var en vekst på 23,8 prosent søknader bare fra 2018, og vekst på 22 prosent i antall søkere fra 2018 til 2020. Veksten kommer både fra internasjonale søkere og norske søkere.

I 2020 var cirka halvparten av søkerne utenlandske, mens over 80 prosent av de som til slutt møtte opp var norske studenter.

Langdryg prosess

Helt siden 2013 har det vært snakket om å samordne masteropptaket, slik det er på bachelor- og fagskolenivå gjennom Samordna opptak. En arbeidsgruppe i UHR Utdanning kom i 2014 med et forslag om en felles opptaksløsning, men siden har det skjedd lite - inntil prosjektet Nasjonalt masteropptak startet arbeidet i 2020.

Hensikten med prosjektet er å bidra til en kvalitetssikret opptaksprosess som sikrer søkerne mest mulig likebehandling og transparens i saksbehandlingen. Det vil også føre til effektiv saksbehandling og mindre dobbeltarbeid for lærestedene, ifølge prosjektbeskrivelsen.

Skal beskrive behovet

Prosjektet som Camilla Haugland ved Universitetet i Oslo leder har siden september 2020 jobbet med et forslag til hvordan nasjonalt masteropptak kan gjøres.

Prosjektet ble etablert etter vedtak i digitaliseringsstyret for høyere utdanning og forskning og består av representanter for de fire BOTT-universitetene (Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø), samt Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge

— Vi skal beskrive behovene og komme med et forslag som vi vil sende ut til universiteter og høgskoler på ettervinteren og be om innspill på. Et endelig forslag skal leveres til sommeren, forteller Haugland.

Opprinnelig var det meningen at prosjektet også skulle ta seg av deler av den tekniske utformingen, men dette er blitt overlatt til det nye tjenesteorganet Sikt (tidligere Unit).

Må ha ny teknisk løsning

Haugland er klar på at det ikke går an å bare innlemme masteropptaket i dagens Samordna opptak for grunnutdanningene.

— Det kan ikke gjennomføres på dagens plattform, så nasjonalt masteropptak er helt avhengig av at det kommer en ny teknisk løsning. I tillegg trengs en nasjonal forskrift som regulerer opptak til masterstudier. Den blir det opp til departementet å fastsette, men det er viktig at den kommer på plass, sier hun.

I prosjektforslaget er 2024 nevnt som en dato for innføring av nasjonalt masteropptak.

— Er dette en realistisk dato?

— Når det kan skje er ikke opp til oss i prosjektet. Vi skal levere et forslag, og så blir det opp til departementet og de som skal utforme den tekniske løsningen, sier hun.

Opplever positiv interesse

Haugland sier at inntrykket de har fått gjennom arbeidet med prosjektet er at det er stor interesse blant lærestedene for en felles løsning for masteropptaket.

— Det er en god stemning og vi får positive tilbakemeldinger. Vi er spente på tilbakemeldingene fra lærestedene i innspillsrunden, sier hun.

Hun påpeker at et nasjonalt masteropptak vil gjøre søknadsprosessen enklere for søkerne, i og med at de vil kunne levere én søknad med flere studier i prioritert rekkefølge, slik som i dagens Samordna opptak på bachelor- og fagskolenivå.

— Vi vet at mange søker flere steder og også på flere ulike masterprogrammer. De får kanskje tilbud og takker ja flere steder, og hvis dette samordnes blir det både enklere for studentene og mer effektiv ressursbruk på lærestedene, sier hun.

Håper det kommer i mål

Prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitetet i Stavanger sier at de ber Kunnskapsdepartementet om å arbeide med forskriftsgrunnlaget, slik at dette digitale prosjektet kan komme videre.

— Det er en fordel for søkere å få en god oversikt over tilbudet. For institusjonene er fordelen å få oversikter over reelle søkertall. Variasjoner i regelverk og opptaksarbeidet er i stor grad harmonisert ved UiS, og vi mener at tilsvarende harmonisering med resten av sektoren er fullt mulig, sier Eggen.

Også prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT håper at prosjektet nasjonalt masteropptak kan komme i mål.

— Jeg synes det hadde vært fint om det kunne komme i mål, slik at vi kan få en smidigere opptaksordning og det blir enklere for søkerne, sier hun.

Tveiterås peker på likebehandling av søkere og mer effektive prosesser ved institusjonene som de to største fordelene ved samordning.

— Det vil bli bedre både for søkerne, institusjonen og også for landet fordi dimensjoneringen av kapasiteten på masterstudiene kan bli mer treffsikker. Så vi ser mange fordeler ved det. Utfordringene er at det skal lages en ny teknisk løsning og at forskriftsarbeidet som departementet må gjøre tar tid, sier hun.

OsloMet: — Viktig prosjekt

Håkon Solberg er utdanningsdirektør ved OsloMet. Han sitter også i den nasjonale styringsgruppa for prosjektet.

— Dette er jo en samordning som har vært diskutert lenge i sektoren, kanskje særlig med utgangspunkt i de internasjonale mastergradene, starter Solberg. han legger til:

— Vi får flere og flere internasjonale søkere og det er ens tor jobb å behandle søknader og vitnemål. En samordning vil spare sektoren for mye arbeid.

Solberg legger til at hans oppfatning er at institusjonene er positive til prosjektet og det å få til et nasjonalt samordna masteropptak i hele sektoren.

— Sett med adminstrative øyne og med tanke på effektivisering så har dette prosjektet bare oppsider. Men det er klart at man med slik samordning vil miste litt av muligheten til å skreddersy eget opptak. Ved et samordna opptak så får vi et felles grunnlag for beregning av gjennomsnittskarakter og konkurransepoeng, selv om man til en viss grad vil kunne tilpasse eget opptak også med f.eks. krav til innhold i faglig fordypning, legger Solberg til.

— Vi trenger nå at Kunnskapsdepartementet går tungt inn i prosjektet med finansiering av et ny nasjonalt opptak og med å få på plass en felles nasjonal forskrift som muliggjør denne samordningen, legger Solberg til.

— Tror du søkerne og studentene syn dette er bra også?

— Jeg vil tror at for de aller fleste søkere vil dette bli en stor forbedring. Det blir en felles søknadsfrist og én søknad til de fleste studier uansett hvilken institusjon du søker opptak til, nøyaktig slik samordna opptak i dag fungerer. En samordning gir generelt muligheten til bedre oversikt og informasjon til søkerne, sier Solberg.