Denne kvinnelige studenten ønsket å bruke nikab ved undervisning på Høgskolen i Oslo og Akershus, men sluttet før hun rakk å komme igang med studiene i 2014. Foto: Eskil Wie
Denne kvinnelige studenten ønsket å bruke nikab ved undervisning på Høgskolen i Oslo og Akershus, men sluttet før hun rakk å komme igang med studiene i 2014. Foto: Eskil Wie

Universitetslærere støtter et nasjonalt nikab-forbud

34 universitetslærere går hardt ut mot at ledelsen ved 7 av landets 8 universiteter sier nei til forbud mot nikab. Leder i Universitets- og høgskolerådet, Mari Sundli Tveit, mener kritikerne trekker konklusjonen altfor langt.

Publisert Oppdatert

«Som universitetslærere er vi bekymret fordi våre ledere ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede. De snakker om lik rett til utdanning, men tar ikke hensyn til hva en universitetsutdanning er», skriver 34 akademikere fra NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen i et innlegg i  Aftenposten.

De fire eldste universitetene i Norge reagerer på at 7 av 8 av landets universiteter har gått imot et forbud mot heldekkende ansiktsplagg. 

I regjeringens høringsrunde om forslaget står de fleste høyere utdanningsinstitusjonene ganske alene om å si nei til et forbud. 

12 universiteter og høgskoler sier nei til regjeringens forslag om å forby heldekkende ansiktsplagg. Bare Nord universitet og Høgskolen i Østfold har så langt støttet et forbud.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) gjorde det kjent via en pressemelding i sommer at rådet sier nei til regjeringens forslag om et forbud, og det ble også understreket i UHRs høringssvar publisert nettsidene deres i midten av september.

Det er verdt å merke seg at rektorene og Universitets- og høgskolerådet ikke har støttet bruk av nikab.

Mari Sundli Tveit

Heldekkende ansiktsplagg undergraver muligheten for den type dialog man har på universiteter, som er veldig skjør.

Jens Saustad

Uthuling av universitetskulturen

Underskriverne, som blant annet er professorene Nils Aarsæther, Gunnar Skirbekk, Eivind Smith, Terje Tvedt, Janne Haaland Matlary og Øystein Sørensen, er redde for en uthuling av universitetskulturen. 

«For en universitetsledelse må vernet om universitetskulturen være det overordnede hensyn», skriver de, og fortsetter:

«Vi ser selvsagt viktigheten av å forsvare minoriteters rett til høyere utdanning, men adgang til å bære ansiktsdekkende plagg vil etter vår mening undergrave fullverdig deltagelse i universitetenes pedagogiske og akademiske fellesskap for de minoritetskvinnene dette gjelder.

Retten til en universitetsutdanning vil på ingen måte være tjent med en uthuling av den universitetskulturen studentene skal føres inn i.»

Faglig forbud

Jens Saugstad er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og talsperson for akdemikerne som har signert innlegget.

— Er det et totalforbud på campus, dere vil ha?

— Nei, vi skriver bare om faglige sammenhenger. Lovforslaget handler heller ikke om et forbud mot ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom. Folk kan ha på seg hva de vil på Fredrikkeplassen, slike ting dekkes ikke av vår argumentasjon, sier Saugstad, og legger til:

— Lovforslaget sier riktignok noe om at det skal være forbudt på steder i tilknytning til undervisningen, men jeg er usikker på hva som nøyaktig menes. Vi er heller ikke på detaljnivå med et lovforslag, det er en jobb for myndighetene.

Han understreker at de som har signert uttaler seg for universiteters del, og at det ikke er noen fra høgskolene som er blitt bedt om å signere.

Nonverbal kommunikasjon

— Er konsekvensene av mangelen på den nonverbale kommunikasjonen viktigere enn at kommunikasjonen finner sted i det hele tatt?

— Ja. Heldekkende ansiktsplagg undergraver muligheten for den type dialog man har på universiteter, som er veldig skjør. I akademiske miljøer skal det ikke være en kamp hvor man krangler og slår hverandre i hodet for å vinne. Diskusjonene søker å komme frem til sannhet, og det krever tillit, sier Saugstad, og viser til forskning om non-verbal kommunikasjon:

— Det nonverbale er med på å skape og tilrettelegge for situasjoner. Det verbale hviler på et isfjell av nonverbal kommunikasjon, sier han.

I skyttergravene

Jens Saugstad mener det er «unikt i historien å ha diskusjonsfellesskap hvor folk er villige til å gå sammen om å finne sannheter».

— Du ser i kommentarfeltene hvordan folk går i skyttergravene og skjeller hverandre ut, faktisk også i kommentarfeltet under vårt opprop. Vi har i Vesten en unik institusjon, universitetene, som er basert på kollegialitet og tillit, hvor en er med på et sannhetssøkende prosjekt. Dette vil ikke overleve om man slipper ansiktsdekkende plagg løs, og universitetsledelsene viser ved å gå imot forbudet at de ikke forstår hvilken type virksomhet de leder.

— Det er ikke bare det at vi i vesten bare synes at det er ubehagelig å kommunisere uten den nonverbale biten?

— Det er vel besvart i og med påpekningen av betydningen av non-verbal kommunikasjon for den verbale. Dette er allmennmenneskelig, avslutter han. 

UHR støtter ikke bruk av nikab

Rektor ved NMBU og leder i Universitets- og høgskolerådet, Mari Sundli Tveit, mener at de som kritiserer universitetsledernes motstand mot regjeringens forbud går for langt.

— Det er verdt å merke seg at rektorene og Universitets- og høgskolerådet ikke har støttet bruk av nikab, sier Tveit og fortsetter:

— Universitets- og høgskolerådet sier nei til et generelt forbud til heldekkende ansiktsplagg i akademia, så her synes jeg de trekker konklusjonen for langt. Vi sier ikke nei til lokale forbud, og mener at institusjonene selv må kunne avgjøre når det er mulig og ikke mulig å gå med nikab og andre heldekkende plagg ved universitetene, sier Tveit.

Forbyr ikke det ubehagelige

— Har dere som går imot forbud mot heldekkende ansiktsplagg glemt «det overordnede hensynet» og vernet av universitetskulturen her? 

— Nei, jeg vil i grunnen si tvert imot. Det er viktig å ha en debatt og en dialog også med dem som ikke viser ansikt, mener Tveit. 

— Mange synes at det er ubehagelig å møte kvinner i nikab?

— Men at det er ubehagelig er ikke grunn nok til å forby det på generelt grunnlag, sier Mari Sundli Tveit. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!