Bare høyere utdanning sier nei til nikab-forbud

Onsdag 20. september er høringsfristen for regjeringens lovforslag om forbud mot heldekkende ansiktsplagg for både elever, studenter og ansatte i hele kunnskapssektoren, altså fra barnehager og opp til universiteter.

Lovforslaget ble sendt ut i juni. De fleste institusjoner innen høyere utdanning følger Universitets- og høgskolerådet (UHR) sitt standpunkt om å gå imot et statlig forbud, mens styret ved Nord universitet, i mot rektors innstilling, sa ja til et slikt statlig forbud på sitt styremøtet sist uke.

Østfold og Nord sier ja

— Vi hadde et knapt flertall i styret som gikk inn for å støtte regjeringens primære forslag til et lovfestet forbud, sier styreleder Vigdis Moe Skarstein ved Nord universitet til Khrono.

Høgskolen i Østfold, som leverte sitt høringssvar onsdag, støtter også regjeringens forslag om et forbud. I sitt høringssvar skriver de blant annet at de selv har hatt regler mot heldekkende ansiktsplagg i undervisningssituasjoner ved skolen, men ikke bruk av den typen plagg i kantine, bibliotek eller andre steder. 

«Høgskolen ser positivt på at dette reguleres i UH loven konkret, og at det gir en reell mulighet til å håndheve et slikt regelverk, med de sanksjoner som den nye loven foreslår,» står det. Høgskolen vil ikke kommentere regulering av ansattes bruk av disse plaggene.

600 har svart

Da høringsfristen gikk ut hadde hadde regjeringen publisert rundt 70 høringssvar i saken. Et overveldende flertall av de svarene som er publisert støtter regjeringens forslag, mens et klart mindretall sier nei til lovforslaget, av disse er det altså 12 institusjoner i universitets- og høgskolesektoren.

Blant instansene som sier ja til regjeringens forslag er det en rekke barnehager, skoler, kommuner, fylkeskommuner og andre departementer. 

Departementet opplyser til Khrono torsdag 21. september at de har mottatt nesten 600 høringssvar totalt på denne saken, og at innspillene vil bli publisert fortløpende på regjeringens høringssider.

UHR var tidlig kritiske

UHR gjorde det kjent via en pressemelding i sommer at rådet sier nei til regjeringens forslag om et forbud.

— UHR mener at utdanning er et av de viktigste tiltakene for å oppnå integrasjon og tillit i det norske samfunnet og er kritisk til forslaget om å innføre et generelt forbud, uten at det foreligger kunnskap om konsekvensene av et slikt forbud. UHR mener regjeringens alternative forslag, som har stor likhet med dagens praksis, fungerer tilfredsstillende, sa Vidar L. Haanes, tidligere styreleder i UHR.

Denne uttalelsen fra Haanes blir utdypet i UHRs høringssvar publisert på deres nettsider 18. september.

Der heter det blant annet:

«UHR har ingen kommentarer til Lovavdelingens juridiske vurderinger, men stiller spørsmål ved behovet for å innføre et generelt forbud i barnehager og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer. Innføring av et generelt forbud er et drastisk tiltak. UHR etterlyser bedre kunnskaper om konsekvensene av innføringen av forbud og stiller spørsmål ved behovet for å innføre et generelt forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg.»

Videre står det at: «Det er svært få kvinner i Norge som bruker nikab og burka, som er plaggene vi forstår det siktes til. UHR mener argumentasjonen for et generelt forbud inneholder en rekke påstander om hvordan plagg som dekker hele eller deler av ansiktet påvirker muligheter for kommunikasjon og samhandling som ikke er tilstrekkelig nyansert.»

Nord støtter regjeringen mot rektors innstilling

I styrepapirene til Nord universitets styremøte forrige uke innstilte rektor Bjørn Olsens (bildet under) på å gå imot et lovfestet forbud mot heldekkende ansiktsplagg. I stedet ville han gi støtte til regjeringens alternative forslag om å ikke ha noe generelt forbud, men i stedet en påkrevd samtale for brukere av heldekkende ansiktsplagg. 

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

Under møtet ble det fremmet et forslag om å støtte et forbud, og det ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer.

— Dette er et vanskelig spørsmål. Det er et dilemma med mange hensyn, og et overordnet politisk spørsmål, så jeg tenker at vi må respektere at det finnes ulike meninger om det, sier Skarstein styreleder.

Selv var hun i mindretallet som støttet rektors innstilling.

— Min bakgrunn for å støtte rektors forslag er at slik jeg synes det gikk frem av saksfremlegget, er jeg usikker på om et forbud er veien å gå. Det virker ikke som om dette er noe stort problem, man er usikker på om man oppnår det man ønsker med et slikt forbud og man risikerer at unge jenter føler seg utestengt fra å studere, sier hun.

Ifølge Universitetsavisa var det ansatterepresentant Espen Leirset som fremmet forslaget om å støtte et forbud.

Leirset opplyser i tillegg til Khrono at Forskerforbundet ved Nord universitet avga uttalelse før styremøtet, og støttet regjeringens forslag.

— Styret er altså på linje med Forskerforbundet på universitet, presiserer Leirset til Khrono.

Til universitetsavisa sier han også:

— Dette er en vanskelig sak å ta stilling til. Nikab berører både praktiske vanskeligheter i undervisningen, men representerer også et verdisyn som utfordrer vårt liberale samfunn. I sum mener jeg det er urimelig dersom den enkelte skole eller den enkelte lærer skal måtte ta stilling til bruk av nikab i sitt klasserom.

Foreslo forbud

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under) sa i forbindelse med framleggingen av lovforslaget at han håpet på mange svar.

— Vi er klar over at forslaget har prinsipielle og kompliserte juridiske sider, og jeg håper derfor på mange gode innspill når forslaget nå sendes ut på høring, sa han i juni.

Les også: Isaksen med forbud mot nikab i høyere utdanning

Kunnskapsdepartementets forslag gjelder endringer i barnehageloven, opplæringslova, friskolelova, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven.

Lovforslagene vil dekke bruk av religiøse plagg som nikab og burka, i tillegg til finlandshetter og skjerf eller buff som er trukket opp, ifølge høringsnotatet. Det blir presisert at forbudet ikke vil gjelde «plagg som bæres for å beskytte barn eller voksne mot værfenomener som kulde eller sterk sol».

Ifølge høringsnotatet har verken Danmark, Sverige eller Island har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i skoler.

Prinsipiell sak

Noen av institusjonene som har sendt inn høringssvar, blant dem Universitetet i Oslo (UiO) og Norges Handelshøyskole (NHH), argumenterer i sine svar mot forbudet med bakgrunn i blant annet ytringsfrihet, inkludering og lik rett til utdanning.

UiO skriver blant annet «Kunnskap er avgjørende i kampen mot fordommer og for menneskerettigheter, og tilgang til utdanning er det mest sentrale virkemiddelet for å oppnå dette,» og fortsetter:

«Selv om denne saken gjelder svært få studenter, har den fått en prinsipiell karakter som kan komme i konflikt med den toleransen som må prege høyere utdanning.»

De argumenterer også mot de foreslåtte sanksjonene fra Kunnskapsdepartementet, og mener de sanksjonene som ligger i forslaget kun brukes ved alvorlige disiplinærsaker, og at det er «svært uheldig om det gis inntrykk av at disse forholdene er likestilte.»

Foretrekker samtale fremfor forbud

NHH skriver innledningsvis at: «Forslaget om forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet strider imot grunnleggende rettigheter slik som ytringsfrihet, religionsfrihet og fravær av diskriminering.»

Videre står det: «I henhold til juridiske betenkninger kan et forbud likevel forsvares dersom tiltaket gjør utdanningen mer effektiv for alle involverte. Motsatt vil et forbud uten god begrunnelse innebære et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.». 

Høringssvaret legger også vekt på at det er lite som underbygger Kunnskapsdepartementets påstand om at heldekkende ansiktsplagg vanskeliggjør kommunikasjon. De kaller forslaget både fremmedartet og dramatisk, og avslutter med: «Et mer pragmatisk forslag, hvor det gis hjemmel til å løse eventuelle problemer gjennom samtaler og praktiske tiltak, vil langt være å foretrekke.»

Reaksjoner tidlig

Flere rektorer uttalte seg i sommer om lovforslaget. 

Rektor Curt Rice (bildet under, midten t.h.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus gikk hardt ut mot totalforbud allerede i fjor høst. Han mente da at det var et anti-integreringstiltak, og etterlyste forskning som viser at et forbud er nødvendig. Heller ikke Dag Rune Olsen (bildet under, t.v.), rektor ved Universitetet i Bergen, er enig i et forbud.

—  Vi er best i stand til å regulere dette selv, og det burde vi fortsette å få lov til, sa Olsen da forslaget ble lagt frem. 

Rice viste til at det ved HiOA er mulig for enkelte programmer å forby nikab hvis det er begrunnet i aspekter av den gjeldende profesjonen.