Covid-19
Universiteter fortviler over strenge innreiseunntak
De er glade for lettelser, men på universitetene er flere er frustrerte over unntak som ikke gjør det lettere for mange forskere å reise inn i Norge.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel/Oslo (Khrono): — Det gis en mulighet, men den er snever og skaper mye frustrasjon i fagmiljøene da den nødvendigvis ikke omfatter alle de vi venter på å ta imot
Det skriver prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger (UiS), Merete Vadla Madland, til Khrono etter at næringsminister Iselin Nybø tirsdag forrige uke presenterte endringer i innreisereglene.
Innreiseforbudet som trådte i kraft i januar har ført til at flere hundre forskere med kontrakter ved norske universiteter, ikke har kunnet reise inn for å starte jobben. Bare ved Universitetet i Stavanger er det snakk om femti folk, mens NTNU melder at de har rundt 100 ansatte i utlandet.
Det har skapt frustrasjon på universitetene.
Nybø pekte på forskere som en av gruppene som kan få utvidet innreisemulighet med de nye reglene. En gjennomgang Khrono har gjort viser likevel at champagneflaskene slett ikke er sablet på campuser og hjemmekontor.
— Vi er ikke veldig optimistiske, som viserektor Heidi Ormstad ved Universitetet i Sørøst-Norge sier om muligheten for at de som venter kan få innreise.
Ulike meldinger fra regjeringen
Nybø varslet at unntaksordningen for innreise endres til å inkludere personell som er strengt nødvendig for å unngå driftsstans i prosjekter eller bedrifter.
Ordningen gjøres bransjenøytral og kan dermed gjelde for både bedriftsledere, forskere, profesjonelle idrettsutøvere, skuespillere og personell med spesialisert kompetanse innenfor servicenæringene, het det.
Men hva betyr det?
Khrono har stilt næringsdepartementet to konkrete spørsmål: Hvordan vil man definere driftsstans i de kommende fire månedene for forskere? Og hvordan vil man vurdere spesialisert kompetanse for forskere?
Departementet viser til at vilkår og kriterier er tilgjengelige hos Sjøfartsdirektoratet. Vilkårene er generelle og sier ikke noe om forskere spesielt. (Se også faktaboks).
Dagen før Nybø antydet at det blir lettere for forskere å reise inn, skrev forøvrig forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i et svar til et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap) at han «håper at vi snart kan åpne opp igjen slik at gode internasjonale forskere kan komme hit og gi viktige bidrag til forskningen».
— En relativt komplisert søknadsprosedyre
Noen dager etter at vilkårene ble lagt ut har Khrono har spurt universiteter som har folk som venter på innreise om hvordan de tolker reglene, om de har tro på at de som venter nå kan reise inn og om de har søkt på nytt for noen av dem.
Svarene viser at flere nå jobber med nye søknader. Samtidig er det mye usikkerhet. Mens noen er optimistiske, er andre pessimistiske.
Også Forskningsrådet er kritisk.
— Dessverre ser det ut til at det vil være et så strengt regelverk at de aller fleste forskerne som nå venter på å komme inn i landet, ikke vil oppfylle de nye kravene, skriver administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i et innlegg her i Khrono.
«Snever og skaper mye frustrasjon», mener altså prorektor Madland ved UiS. Universitetet har femti personer som venter på innreise.
— I denne gruppen er det flere som nå står uten inntekt, har sagt opp boforhold på oppholdssted og enkelt tilfeller der en ikke lenger vet om en har trygderettigheter i oppholdsland. Vi hadde absolutt sett at det hadde blitt åpnet for innreise for flere, sier Madland.
Hun understreker at de fleste forskerene som venter på innreise ikke kommer for kortere oppdrag, men er fast ansatte, stipendiater og postdoktorer på kontrakter over flere år.
— Endringene gir kun mulighet for at noen få av alle de vi venter på faktisk kan få innvilget innreise. Det er lagt opp til en relativt komplisert søknadsprosedyre. Vi vet ingenting om saksbehandlingstiden; det antydes kun at det er mange som søker. Tar en med i betraktningen at en ikke vet når en får innvilgelse og at det bare gis rom for innreise innen 14 dager etter vedtaksdato, er det klart at det vil være utfordrende for mange. Flere av de vi nå søker for skal som sagt til Norge for lange oppdrag og gjelder også faste ansettelser; og å da skulle avvikle, pakke, skaffe seg en flybillett, testes før avreise for så å komme seg av gårde vil for mange nesten måtte anses å være urealistisk, skriver hun.
Forsterkede smitteverntiltak i Oslo
I Stavanger jobber de nå med å innhente dokumentasjon og opplysninger for å kunne sende inn søknader om innreise.
Også andre jobber med søknader, deriblant OsloMet.
— Vi tolker endringene slik at det kan søkes om unntak fra innreiseforbudet, og vi er i gang med å bistå forskerne som venter på innreise med dette. Jeg forventer at de raskt vil få behandlet sine søknader og håper at de snart vil få anledning til å komme inn i landet for starte sitt arbeidsforhold hos oss, skriver viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Per M. Norheim-Martinsen.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) er fakulteter og enheter bedt om å forberede søknadsprosesser.
Rektor Svein Stølen sier de er glade for lettelsene nasjonalt men er avventende for Oslos del. Han viser til at Sjøfartsdirektoratet har slått fast at kommuner med forsterkede smitteverntiltak vil få utsatt behandling av søknader.
— Oslo kommune har per i dag forsterkede smitteverntiltak, og UiO avventer tilbakemelding fra kommunen om hvorvidt kommunen vurderer unntak for innreiserestriksjoner for forskere som aktuelt, sier han.
I likhet med Madland i Stavanger understreker han at det ikke handler om møte- og reisevirksomhet eller pendling, men om forskere som skal bo i Norge over flere år – minst to.
— Disse kommer til Norge og UiO vil betale for karantenehotell og så vil de bosette seg her og forholde seg til smittevernregler som andre i befolkningen, sier Stølen.
Frykter for finansiering
Flere av de Khrono er i kontakt med peker på konsekvenser for både forskningen og de enkelte forskerne som venter på innreise.
UiO-rektor Svein Stølen viser blant annet til prosjekter finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og sier det i slike prosjekter kan være krav om at akademisk ansatte som finansieres gjennom et prosjekt er på plass innen en viss dato.
— I disse tilfellene risikerer man at selve finansieringen av prosjektet forsvinner om prosjektets tilsatte ikke kommer seg inn i landet, sier han.
En rekke ERC-finansierte prosjekter ved UiO er rammet av innreiseforbudet. Khrono har vært i kontakt med flere av forskerne som leder disse prosjektene, samtlige peker på usikkerheten rundt utsatt behandling av søknader for kommuner med forsterkede smitterverntiltak.
Førsteamanuensis Elisabeth Schober ved Sosialantropologisk institutt skriver at det «ville være flott å ha gruppen i det samme sted før sommeren er her», men at hun må forholde seg til dialogen mellom Oslo kommune og UiO.
Er «nokså pessimistisk»
Johannes Espolin Roksund Hov, professor II ved ved Institutt for klinisk medisin, skriver at de har samlet alt de trenger og er «klare» til å søke. Han mener endringen prinsipielt er veldig positiv for dem, og at forskeren han venter på, som også nylig ble intervjuet i Khrono, kvalifiserer for innreise med de nye unntakene.
Han viser samtidig til situasjonen i Oslo og skriver at «de synspunktene som uttrykkes i mediene av byrådsleder om innreise og 'importsmitte' gjør meg nokså pessimistisk».
— Det er synd fordi jeg tror at smitterisikoen knyttet til denne kategorien personer (som utvilsomt vil overholde alle karanteneregler) nok er minimal. Likevel er det vanskelig å rope opp at dette er «krise» for oss — fordi det jo er mange som er rammet av mye i denne tiden. Dette synes på meg å være «collateral damage» som aksepteres for å ha et enkelt og lettfattelig budskap. Jeg krysser likevel fingrene for at vi skal få dette gjennom nå, men jeg må innrømme at jeg blir overrasket (positivt!) hvis det faktisk går, skriver han.
Også førsteamanuensis Aike Rots ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, som venter på innreise for en japansk forsker til et ERC-finansiert prosjekt, peker på uttalelser fra byrådsleder Raymond Johansen i Oslo.
— Jeg har fått inntrykk at han vil forhindre at folk reiser inn i landet uansett situasjonen (selv om de tester og går i karantene, og selv om de er fullvaksinert). Så jeg er ikke så optimistisk som noen andre, skriver han.
Vil vite om det også gjelder gjesteforskere
Rots håper det nå vil bli mulig for nyansatte forskere ved norske universiteteter å reise inn. Han mener det er «skandaløst at de har blitt nektet tilgang i så mange måneder», spesielt «de med EU/EØS statsborgerskap; de har rett til å jobbe og bosette seg hvor som helst i EU/EØS».
Mens han håper det vil løse seg for disse er han ikke optimistisk når det gjelder eget prosjekt. Han venter på en gjesteforsker fra Japan som ikke blir ansatt ved UiO, men har fått forskningsstipend fra den japanske staten for å være i Oslo i ett år. Det er ifølge Rots et slags mobilitetsstipend for unge forskere der hjemlandet betaler lønn, mens UiO tilbyr arbeidsplass og hjelper til med ting som bolig og visum.
— Hun har allerede fått visum fra den norske ambassaden i Tokyo og skulle reise hit i mars, men måtte utsette det. Hvis hun ikke kan komme hit før slutten av mai må hun søke om utsettelse av prosjektet og søke visum på nytt, og vi vet ikke om hun kan få utsettelsen og hvor lang. I mellomtiden er hun uten inntekt siden hun ikke har fast jobb, skriver Rots.
Han lurer nå på om gjesteforskere er inkludert i denne nye ordningen, eller om det bare gjelder de som har arbeidsavtale ved en norsk institusjon.
Rots forteller at han har en avtale med ERC om å inkludere asiatiske forskere i prosjektet og at det kan få konsekvenser for avtalen om hun avlyser forskningsoppholdet på grunn av grensestengningen.
— Helt konkret: hvis jeg ikke inkluderer gjesteforskere fra Asia kan det resultere i et ERC mener at vi ikke gjør det vi har lovet; i verste fall kan det bety at de ikke godkjenner den vitenskapelige rapporten og ikke gi oss pengene. Forhåpentligvis ikke, men den muligheten finnes, skriver han.
— Upassende eller for lite nyansert
Også andre steder er de avventende.
— På generelt grunnlag håper vi selvsagt at dette løser situasjonen for forskere som ikke har fått innreise på grunn av de strenge reglene. Ettersom det signaliseres at unntaksbestemmelsene skal praktiseres strengt, så gjenstår det å se om dette også vil omfatte ansatte i ordinære vitenskapelige stillinger i tillegg til forskerstillinger av mer prosjektbasert art, skriver viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård.
Ved Universitetet i Sørøst-Norge tolker de restriksjonene fortsatt som strenge. Viserektor for forskning Heidi Ormstad, viser til at Sjøfartsdirektoratet skriver at det «gjelder for de som skal søke for personell som har spesialisert kompetanse, og skal utføre arbeid som er strengt nødvendig for å avverge pågående eller nært forestående driftsstans i virksomheten eller i et pågående prosjekt».
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Dette betyr at vi må kunne dokumentere at dersom en gitt forsker ikke kommer til oss før 31. juni, så stopper driften av prosjektet opp, skriver hun og fortsetter:
— «Driftsstopp» er imidlertid et upassende eller for lite nyansert begrep når vi snakker om forskningsprosjekter. Progresjon er et mer aktuelt ord å bruke, og mangelfull sådan kan være alvorlig nok for et forskningsprosjekt. Men mer alvorlig er at enkelte prosjekter ikke kan starte opp og vi kan miste finansiell støtte og nylig rekrutterte medarbeidere.
Ormstad skriver at de ikke er veldig optimistiske og at det fortsatt er komplisert å få medarbeidere inn i landet.
— Eksempelvis, for at Sjøfartsdirektoratet overhode skal kunne behandle aktuelle søknader her, så er det en forutsetning at våre ventende forskere har fått levert og behandlet sin søknad om arbeidstillatelse hos UDI, hvilket også per i dag er svært tids- og ressurskrevende. Vi ved USN må i tillegg forholde oss til at søknader fra våre ventende forskere som skal til campus i kommuner som omfattes av tiltaksnivå 5 a, b eller c settes på vent inntil disse restriksjonene er opphørt.
Universitetet anser lettelsene som «et for trangt nåløye med hensyn til at vi kan få våre ventende medarbeidere inn så snart som ønsket».
Ingen av dem som venter på innreise til USN har søkt hittil. Ormstad forteller at vil gjennomgå sakene for å identifisere de mest kritiske tilfellene, og vurdere hva de eventuelt kan gjøre med dem.
NTNU har rundt 100 ansatte i utlandet
— Vi setter pris på at vår sektor har blitt lyttet til og vi er veldig positiv til at det åpnes opp for flere sektorer som er avhengig av arbeidskraft fra utlandet, skriver prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande.
Han skriver at de ser endringen som at en kommer sektoren litt i møte på at en er «i en særstilling med en stor andel ansatte med høy kompetanse fra utlandet» men at det er behov for langt mer tilpassede ordninger for sektoren og at det haster.
NTNU forventer ifølge Grande at endringen vil gi innreise for noen flere av universitets ansatte som befinner seg i utlandet, selv om det heter at bestemmelsen skal tolkes strengt.
Ifølge Grande har NTNU omtrent 100 ansatte i utlandet.
— Vi forventer ikke at alle vil få unntak etter denne bestemmelsen, skriver han. Noen av dem vil ifølge Grande nå søke på nytt.
Ved Universitetet i Bergen jobber de ifølge viserektor Annelin Eriksen nå med å vurdere endringene og hva de innebærer for forskere «på vent». Hun forteller at det er noen som har søkt på nytt allerede.
Forventer forsinkelser for NMBU
Siri Fjellheim, som er prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU, mener det er flere måter å tolke endringene på, men mener det først og fremst er det et tegn på at regjeringa kommer viktige samfunnsbehov i møte.
— Innreise må naturligvis kontinuerlig veies opp mot den åpenbare risikoen ved importsmitte. Med tilpassa og god smittevernpraksis, det vil si mer ressurser til testing og karantene, kunne dette ha vært løst tidligere, tror jeg. Men vi er naturligvis veldig glade for at lettelsene kommer, sier hun.
Hun peker på at det er vist til personell som er strengt nødvendig for å unngå driftsstans i prosjekter eller bedrifter.
— Forskningsprosjekter henter jo inn kompetanse utenfra fordi det er nødvendig for gjennomføringa. Så ja, jeg setter min lit til at myndighetene gir innreisetillatelse til dem som søker på dette grunnlaget. For NMBUs del må vi nok forvente forsinkelser, selv om våre søkere oppfyller kriteriene. Ås kommune er under tiltaksnivå A til 25. april, så nåløyet er litt trangere her, sier hun.
For flere prosjekter ved universitetet er det satt i gang søknadsprosesser. De vil også gå i dialog med kommunen.
Er bekymret på sektorens vegne
Prorektor for forskning ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Rudd, mener mye vil avhenge av hvordan unntakene praktiseres. Han viser til signalene om at det skal praktiseres strengt og sier det gjør han bekymret på sektorens vegne.
Universitetet har nå 53 personer som venter på innreise, hvorav 15 har begynt arbeidet fra hjemlandet, det vurderes nå i flere tilfeller. De er kjent med en person som har trukket seg, indirekte knyttet til pandemien og innreiserestriksjonene.
Ruud peker på tre forhold han ser som viktige for sektoren. Alle disse dekkes ikke godt av det som signaliseres fra regjeringen, mener han.
Det første er forskere som skal ansettes på større eksterne prosjekter med mange involverte, hvor den unike kompetansen til en av forskerne kan ha konsekvenser for hele prosjektet. Dette mener han dekkes av signalene.
Det andre er internasjonalt ledende forskere som for eksempel har fått tilbud om fast stilling ved et norsk universitet eller høgskole.
— Slike talenter er det høy konkurranse om og de har antagelig fått flere jobbtilbud. Hvis Norge er et av få land som ikke gir anledning for disse å komme til Norge, så vil de ganske snart se seg om eller akseptere andre jobber. Det vil ha langsiktige konsekvenser for norsk forskning. Jeg mener det er viktig at disse omfattes av de nye unntaksbestemmelsene, men det er ikke like klart for meg, selv om jeg noterer meg at det står hindre midlertidig eller permanent opphør av ansettelsesforhold, skriver han.
Det siste forholdet er ikke direkte knyttet til ordningen, det gjelder internasjonale forskere som har vært på en midlertidig stilling og nå reiser til sine hjemland eller til nye jobber.
— Hvis disse ikke erstattes hurtig, så vil vi dels redusere vår forskningskapasitet, noe som er uheldig nå når forskning kanskje er viktigere enn noen gang, men også en fare for at vi ikke fullt ut klarer en kompetanseoverføring fra de forskerne som nå forlater Norge til de som venter på å komme til Norge. Det vil igjen kunne svekke forskningskompetansen vår, mener Ruud.