Han skulle flytte til Norge for en treårig forskerjobb. Nå nektes han innreise

Brussel (Khrono): — Jeg ble hjemløs fra en dag til en annen.

Det er en tydelig oppgitt forsker som snakker med Khrono fra Köln i Tyskland. Etter planen skulle Camilo Rodriguez Ronderos og kona flytte til Oslo da januar gled over i februar. Alt var klart. Han hadde kontrakt med Universitetet i Oslo for en treårig postdoktorstilling. Leiligheten i Berlin var sagt opp fra månedsskiftet, flyttelasset var klart, de hadde kontrakt på en ny leilighet i Oslo.

Så ble planen snudd på hodet.

I slutten av januar ble det klart at grensene inn til Norge ble stengt for utenlandske arbeidstakere. Det er noen unntak, men de gjelder ikke for forskere som Ronderos. At han ikke skulle reise inn for et kort opphold, men tvert imot flytte for å bo i Oslo de neste tre årene, hjelper ikke.

Paret var fanget i Berlin. Den første måneden flyttet de mellom venner, bodde på sofaer, før de fikk et midlertidig sted å være i mars, i en annen by.

— Neste måned er det nok tilbake på sofaen hos venner i Berlin, sier han og legger til at det er en «pretty bad situation».

UiO-forsker: — En stor belastning

Ronderos er ikke alene.

En rekke forskere ved Universitetet i Oslo som har mottatt prestisjetunge stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), forteller nå at forskere som ansettes til prosjektene er rammet av innreiseforbudet.

Forskeren som snakker med Khrono fra Tyskland er ansatt fra første februar for å jobbe med et prosjekt ledet av førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Hun fikk i 2019 tildelt 1,5 millioner euro — over 15 millioner kroner — for å forske på barns pragmatikk, evnen til å forstå hensikten til en taler.

Ronderos er en av tre forskere i prosjektet som befinner seg i utlandet og ikke kan reise inn i Norge. En annen skulle komme i løpet av februar, men kona skal føde i april og han har nå bestemt seg for at han ikke kommer før tidligst til sommeren, avhengig av når grensene åpnes igjen. Paret bor nå hos familie i Antigua.

En tredje sitter i New Zealand.

— Der er det nå null smitte, så det burde jo være nokså trygt å få henne hit, sier Falkum. De har nå sett seg nødt til å utsette startdato på kontrakten hennes.

Selv om mye kan gjøres via nett er det mye de ikke kommer ordentlig i gang med, sier hun og legger til at tidsforskjellen er håpløs. Med New Zealand er det håpløst å skulle ha møter.

Både Falkum og andre Khrono er i kontakt med, er bekymret for både forskningsprosjektene og situasjonen for de forskerne som ikke får innreise. Ikke minst det siste.

— For dem er det et stort problem, de vet jo ikke hva som skjer, hvor de skal være, bo og jobbe. Det er en stor belastning, sier Falkum.

Trekkes femti prosent i skatt

For Ronderos kom de nye reglene bare tre dager før han skulle reise. Han sier det var for sent til å få skiftet fly, at det ble umulig å endre planene.

For forskeren har det også økonomiske konsekvenser. Han får ikke skaffet seg norsk identitetsnummer og trekkes nå femti prosent i skatt av lønnen fra UiO. Uten identitetsnummer dekkes han heller ikke av helseforisikringen.

— Det er en verdensomspennende pandemi og jeg må betale egen helseforsikring, i tillegg til at lønna kuttes, sier han.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Leiligheten i Oslo mistet han.

Han legger ikke skjul på at det er tungt å ikke få innreise når det er snakk om å flytte til Norge for tre år. Han kommer fra Columbia, men har studert i den tyske hovedstaden.

— Jeg har noen venner her, men ingen familie. Dette er ikke hjemmet mitt, jeg har ikke noe her, sier han. Ronderos forteller at han argumenterte overfor norske myndigheter med at han skal ha fast bosted i Oslo og at han ikke har noe hjem i Tyskland. De var ikke enige.

— Det er galskap. Nå er jeg i limbo.

Ifølge forskeren går det også ut over jobben. En ting er at mye av jobben gjøres i laboratorium, en annen er utfordringen ved å jobbe fra sofaen til venner. På toppen av dette kommer den følelsesmessige byrden ved å ikke vite hvor du er neste måned, sier han.

Flere ERC-prosjekter rammes

Det er som sagt ikke det eneste ERC-prosjektet som rammes av innreiseforbudet. Flere andre ansatte ved UiO har fortalt om det samme, blant annet på twitter.

Etter at førsteamanuensis Aike Rots ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk nylig fortalte på twitter om en japansk forsker som skulle ha kommet til Oslo for å jobbe med et ERC-finansiert prosjekt han leder, fortalte andre om lignende situasjoner.

Førsteamanuensis Elisabeth Schober ved Sosialantropologisk institutt forteller i samme twittertråd at to av tre forskere som jobber i hennes prosjekt fortsatt er i utlandet, med kontrakter fra UiO.

En annen som forteller om det samme er Johannes Espolin Roksund Hov, professor II ved Institutt for klinisk medisin.

— Det er frustrerende, sier han til Khrono.

Hov fikk 1,5 millioner euro i ERC Starting Grant for forskning på betydningen av tarmbakterier som driver av sykdomsprosesser. Han forteller at han lyste ut en postdoktorstilling internasjonalt.

— Det var ingen norske kvalifiserte, så jeg har funnet en god kandidat i Slovakia som jeg vil ansette så raskt som mulig. Helst fra første april, da er det tre år igjen av prosjektet og dette er en treårig stilling, sier han.

— Det vanskeligste er å komme seg til Norge

Forskeren er Petra Hradicka. Fra Slovakia forteller hun Khrono at det meste av jobben vil bestå av laboratoriearbeid, deriblant dyreforsøk. Det er arbeid du ikke kan gjøre over nett, forteller hun.

— Jeg må være i Norge for å gjøre denne jobben.

Hradicka håper på å kunne komme seg til Oslo så raskt som mulig. Hun så først etter et sted å bo fra og med april, men nå er det utsatt.

— Jeg vet jo ikke når jeg kan starte, det kan bli i mai, juni, juli, jeg vet ikke.

Hun har kontrakt fra UiO men med en uklar startdato, så i praksis står Hradicka uten jobb mens hun venter på å kunne reise til Norge. Forskeren sier hun ville ha fulgt kravene om tester og karantenehotell.

— Dere har strenge regler, om folk følger dem er faren for spredning lav, sier hun.

Hradicka beskriver jobben i Oslo som en god jobb, og sier det derfor er greit for henne å vente til situasjonen er bedre. Hun mener likevel det er underlig at det skal være så vanskelig.

— Jeg tenkte først at det ville bli vanskelig å finne en god forskerjobb, nå kjennes det som at det vanskeligste er å komme seg til Norge, sier hun.

Sier mye krever tilstedeværelse

De ser nå på muligheten for at hun kan begynne fra Slovakia, på hjemmekontor, med ting som ikke krever at hun er på laboratoriet. Men som for Ronderos i Berlin er det en utfordring med praktiske ting som skatt.

Dette er ikke en optimal løsning, ifølge Hov. Han viser til at mye av arbeidet er på laboratoriet.

— Det skal ikke gå så lenge før det blir bortkastet tid og krise for prosjektet.

Han legger til at det er viktig for prosjektet å få løst det så raskt som mulig.

— Selv om det er en del som har dette problemet ville jeg ha tenkt at det sannsynligvis ikke gjelder så veldig mange. Det er folk med god utdanning, som kommer til en god stilling med flere års varighet. Det burde ha vært rom for å kunne flytte hit i en unntaksbestemmelse, sier han.

Hov mener samtidig problemet er aller størst for dem som faktisk blir ansatt.

— Vi må for det første ta vare på dem det gjelder, vi kan dessuten miste gode kandidater. I tillegg til at de går i uvisse vil det være et tap for prosjektet.

Han sier det vil være vanskelig å drive mange prosjekter uten rekruttering fra utlandet og legger til at det også er vanskelig å forklare forsinkelsene overfor ERC som oppdragsgiver.

UiO-rektor: — Veldig krevende

Rektor Svein Stølen er klar over situasjonen og sier de fra ledelsen ved universitetet prøver å påvirke politisk.

— Vi har tatt opp dette som et problematisk tiltak, det vil vi fortsette med, sier han til Khrono.

Rektoren frykter at det svekker forskningen og sier det er en kjempeutfordring for UiO.

— Om vi skal henge med i svingene i internasjonal forskning er dette veldig krevende, sier han.

Stølen har fått flere henvendelser om dette den siste tida. De har ikke kartlagt hvor mange det gjelder, men rektoren sier han tror det rammer mange ERC-prosjekter ved universitetet.

— Hva er potensielt konsekvensene?

— Forsinkelser. Man ender opp med å ikke få gjort den forskningen man skal. Du trenger å ha folkene i landet for å få gjennomført forskningen, noe av det handler om det eksperimentelle, men noe handler også om møtet mellom folk.

Han og legger til at det kan synes som om man glemmer forskningsdelen av universitetene under pandemien.

Statssekretær: — Jobber med en gradvis åpning

Khrono har stilt både Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet flere spørsmål rundt forholdene for disse forskerne, og hvorfor det ikke gjøres unntak for forskere som skal flytte hit for en lengre periode.

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justisdepartementet skriver dette i en mail til Khrono:

— For å begrense risikoen for importsmitte, særlig import av muterte virusvarianter, strammet regjeringen i slutten av januar igjen kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet får nå kun utlendinger som allerede er bosatt i Norge anledning til å reise inn. Svært få utlendinger har anledning til å reise til Norge for å jobbe nå.

Han viser til at det er gjort noen unntak, blant annet for personell i såkalt kritiske samfunnsfunksjoner og utlendinger «omfattet av en snever søknadsordning for at næringslivet skal kunne få inn strengt nødvendig næringskritisk personell». Him viser også til at det foreløpig gjelder fram til 7. april.

— Regjeringen jobber med en gradvis åpning av grensene, og vurderer fortløpende behovet for andre arbeidstakere, på bakgrunn av en helhetlig vurdering av smittesituasjonen og næringslivets behov, skriver han videre.