Ber EU få på plass forsknings­avtale med britene: — Har ikke noe å gjøre med pølsehandel

Brussel (Khrono): — Det betyr forutsigbarhet for våre forskere, de vil kunne fortsette å jobbe sammen på store kollektive prosjekter, for selv om vi vil at Storbritannia skal være en supermakt innen forskning vil vi også være en samarbeidende supermakt.

Det er elleve måneder siden denne uttalelsen fra Storbritannias statsminister Boris Johnson.

Støvet hadde lagt seg etter forhandlinger på overtid. I britiske universitetskretser trakk de et lettelsens sukk. I Oslo slo Forskningsrådet fast at forskningssamarbeidet med Storbritannia kunne fortsette som før.

Avtalen, som ble signert i desember, gjorde at britene ville delta i EUs rammeprogram Horisont Europa, som assosiert medlem, på linje med land som Norge. Det gjensto riktignok noen detaljer, men en endelig avtale ble ventet i første halvår av 2021.

Elleve måneder senere er det fortsatt ingen avtale på plass.

Vil ha detaljene ryddet unna

Nå ber europeiske universitetsaktører EU-kommisjonen om å rydde unna de siste detaljene og få på plass en assosieringsavtale.

— Det er vært bekymringsfullt at de få formalitetene som mangler for at avtalen skal komme på plass, ikke kommer på plass. Det er ingen offisiell forklaring, men fakta er at det ikke skjer noe på området. Nå har det gått 11 måneder siden vi ble fortalt at Storbritannia ville bli assosiert, og vi er fortsatt der vi var på julaften i fjor.

Det sier Thomas Jørgensen til Khrono. Seniorrådgiveren i European University Association (EUA) har fulgt forhandlingene tett, han mener muligheten for at Storbritannia ikke blir assosiert medlem av EUs forskningsprogram har økt.

EUA er en av flere tunge aktører som i et åpent brev til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, ber om at de siste detaljene ryddes unna og at det bankes på plass en assosieringsavtale.

«Fraværet av en klar tidsplan for å sluttføre den britiske assosieringen skaper nå økende bekymring. Denne vedvarende usikkerheten truer med å sette nåværende og fremtidige planer for samarbeid i fare», heter det i brevet. Det er signert av aktører som samlet representerer over 1000 universiteter, 38 forskningsinstitusjoner og finansieringsbyråer, 33 nasjonale rektorkonferanser og 120 regionale organisasjoner.

Mener en nærmer seg «krisepunkt»

I brevet heter det videre at en raskt nærmer seg «et krisepunkt».

«Når de første avtalene om tilskudd under Horisont Europa og det snart skal komme nye utlysninger, må den britiske assosieringen avsluttes uten nye forsinkelser», skriver de.

I klartekst ber de om at en slik assosieringsavtale bankes på plass uavhengig av hva som skjer med forhandlingene om den såkalte Nord-Irland-protokollen.

— Du kan ikke først gå ut og si til universiteter i EU — og EØS-land som Norge — «søk Horisont-midler med din britiske partner, alt blir bra», og så gjøre det avhengig av et helt annet problem. Det handler ikke om EU og Storbritannia, men om garantier som er gitt internt i EU, sier Jørgensen.

I et intervju med Science Business forrige måned, sa forskningskommisær Mariya Gabriel i EU-kommisjonen, at Storbritannia ikke kan delta i Horisont Europa før striden om Nord-Irland-protokollen er løst. Jørgensen mener likevel det er mulig å omgå dette.

les også

Norge og Island inn i EU-program, som de første assosierte landene

— Det er ingen formell sammenheng mellom de to tingene. Poenget vårt er at det innenfor EU er gitt en garanti om at vi kan samarbeide med britene gjennom Horisont Europa, nå ser det ut til at den garantien trekkes tilbake. Det er en sak mellom forsknings- og innovasjonssektoren i EU og kommisjonen, det har selvsagt ingenting å gjøre med pølsehandel i Nord-Irland, sier han med henvisning til det som har fått navnet «pølsekrigen» etter strid om eksport av blant annet pølser fra England til Nord-Irland.

Britene snakker om «bold PlanB»

— Hvorfor har man ikke klart å forhandle fram en avtale på siden av denne striden?

— Godt spørsmål. Offisielt er alle klare til å inngå avtalen, men det skjer ingenting. Det er mangel på åpenhet, noe som er svært frustrende for sektoren og øker usikkerheten vi har levd med de siste fem årene.

Jørgensen frykter en svekkelse av forskningsrommet om forskningsstormakten Storbritannia blir stående utenfor EUs forskningsprogram.

— Du kan ikke ta den sterkeste partneren ut av systemet uten at det får konsekvenser, sier han.

Jørgensen viser også til at den britiske forskningsminister George Freeman har sagt at de har «a bold PlanB», dersom striden rundt Nord-Irland-protokollen stopper landet fra å kunne delta i Horisont Europa, slik Freeman nylig uttrykte det på twitter.

— Det er også en risiko for at britene vil lage et globalt alternativ, sier Jørgensen med henvisning til uttalelsen fra Freeman.

Han mener det sannsynligvis ikke vil fungere.

— Men det er ikke noe attraktivt scenario å ha Horisont Europa uten Storbritannia på den ene siden og et halvfungerende britisk-ledet globalt initiativ på den andre. Vi har bruk for samarbeid i Europa, ikke unødvendig konkurranse, sier han.