Konsulentbruk
Universitet innfører konsulent-stopp
OsloMet-rektor Christen Krogh innrømmer at det har vært vanskelig å få kontroll over konsulentbruken. Nå har han bestemt at ingen nye avtaler skal inngås og eksisterende avtaler skal begrenses kraftig.
— Konsulentutgiftene har vært høye historisk sett. Nå er vi inne i en periode der vi jobber med å styre økonomien på en litt annerledes måte. Da er det naturlig å se på konsulentbruken.
Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, er tydelig: Fra 1. mai begrenser han bruken av innleide konsulenter ved universitetet han leder.
I en beskjed til ansatte ved OsloMet skriver Krogh på internsidene at «det er dyrt å basere seg på konsulenter og ofte er det også langt mer effektivt å utføre arbeidet selv. Det har imidlertid vist seg vanskeligere enn vi hadde håpet å få god kontroll over konsulentbruken ved OsloMet. Derfor innfører vi nå konsulentstopp».
— For vår del handler det om en fornuftig bruk av ressursene våre, og at vi ønsker å bruke våre egne ansatte når vi har anledning til det og ansette folk i faste stillinger når vi ser at vi har et permanent behov for det, sier Krogh.
Økte med fem millioner
Krogh legger også til at det har vært et politisk signal om å redusere konsulentbruken.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har tidligere uttalt at han ønsker å redusere bruken av konsulenter ved utdanningsinstitusjoner, og at spesielt konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen ikke bør benyttes.
En oversikt over konsulentbruken i 2022 viser at OsloMet brukte 106.022.000 kroner. Det var en økning på 5,5 millioner kroner fra året før.
— Vi hadde en oppgang i 2022, som jeg ikke var så fornøyd med. Saken ble diskutert i styret for ett år siden, der jeg informerte om at vi vurderte ulike tiltak for å få kontroll på konsulentbruken. Dette er et slikt tiltak.
OsloMet-rektoren ønsker å presisere at avgjørelsen betyr at det ikke skal inngås nye avtaler.
Eksisterende avtaler skal ikke termineres, men det skal begrenses hvor ofte man benytter seg av eksisterende rammeavtaler. Unntak skal godkjennes av ledere på nivå 2 i organisasjonen. Det vil si rektoratet, dekaner, organisasjons- og infrastrukturdirektøren og senterledere.
Satt av 75 mill. kroner
Krogh er tydelig på at det tidvis vil være behov for eksterne konsulenter til å løse enkelte oppgaver, der det ikke er et permanent behov for kompetansen som benyttes.
— Hvilke konsekvenser vil det få for de ansatte? Vil arbeidspresset øke for dem?
— Det betyr at vi skal se om vi har kapasitet til å håndtere dette selv, og se i hvilken grad det er et permanent behov for å erstatte eksterne konsulenter.
OsloMet har satt av 75 millioner kroner til konsulenttjenester på budsjettet for 2023.
— Hvor mye anslår dere å spare på dette tiltaket?
—Vi skal følge dette nøye. En stor virksomhet som OsloMet vil uansett måtte bruke noe konsulenter.