Brukte nær en milliard kroner på konsulenter

I 2022 brukte 21 statlige universiteter og høgskoler til sammen 986 millioner kroner på konsulenter. Tilsvarende var konsulentbruken i 2021 på 990 millioner. Universitetene og høgskolene har dermed redusert konsulentbruken med drøyt 4 millioner kroner.

Tallene kommer fram i årsregnskapene til institusjonene publisert hos Database for høyere utdanning/HK-dir.

På toppen troner NTNU med sine 349 millioner til konsulenter i 2022, og de har også en liten vekst fra 2021 til 2022. Veksten fra 2021 til 2022 var dog bare på 6 millioner kroner.

Tett etter NTNU følger Universitetet i Oslo som i 2022 økte konsulentbruken med 20 millioner kroner, fra 129 millioner i 2021 til 149 millioner kroner i 2022.

De seks andre som hadde vekst i utgifter til konsulenter var: OsloMet, NMBU, Universitetet i Agder, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde og Norges handelshøyskole (NHH). Sistnevnte hadde lav konsulentbruk i utgangspunktet og en liten vekst fra 7,1 millioner til 7,8 millioner kroner.

Se oversikt over alle utdanningsinsitusjonenes konsulentbruk nederst i saken.

Krevde nedgang

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har tidligere sagt at konsulentbruken ved utdanningsinsitusjonene må ned og at konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen ikke skal brukes.

Borten Moes statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel sier til Khrono at han er fornøyd med at konsulentbruken har gått ned det siste året.

— Jeg er fornøyd med at konsulentbruken i universitets og høgskolesektoren har gått noe ned fra 2021 til 2022. Samtidig skulle jeg gjerne sett at den gikk ned mer. Selv om universitetene og høgskolene skal være restriktive med bruk av konsulenter, kan det være nødvendig i situasjoner der institusjonene mangler relevant kompetanse, sier Hoel.

Nedgang på kommunikasjon

2022 var året da flere universiteter og høgskoler fikk et pålagt trekk på konsulentbruk til kommunikasjonstjenester. Totalt lå kuttet på 8,9 millioner kroner for universiteter og høgskoler, og det fordelte seg med 4,3 millioner ved NTNU, 2,6 millioner kroner ved OsloMet, 1,1 millioner ved Universitetet i Bergen og 0,9 millioner ved Høgskulen på Vestlandet.

Oddmund Løkensgard Hoel sier at departementet er fornøyd med det kuttet man har oppnådd på konsulentbruk til kommunikasjonstjenester.

— Jeg er særlig fornøyd med at kjøp av konsulenttjenester til kommunikasjonsrådgivning har gått ned fra 51,2 millioner kroner i 2021 til 44,4 millioner kroner i 2022, en nedgang på ca. 13 prosent, sier Hoel.

Den oppnådde reduksjonen på denne posten er likevel 2,3 millioner mindre enn det de fire utvalgte universitetene og høgskolene var pålagt å kutte.

UiO økte mest

Universitetet i Oslo (UiO) hadde i 2022 kostnader til konsulenttjenester på 149,97 millioner kroner, en vekst på 20 millioner sammenlignet med 2021. Summen utgjør 1,7 prosent av UiOs totalkostnader, skriver universitetet i sin årsrapport.

Universitetet viser også til at deres kjøp av konsulenttjenester er innenfor ulike fagområder, og kun en liten del — i størrelsesorden 9 millioner kroner — er knyttet til tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Her handler det om tjenester knyttet til studentrekrutteringskampanjer og produksjon av podkast.

— UiO kjøper i hovedsak tjenester der vi ikke selv besitter kompetanse. Vi bruker mest på tjenester innen IT-området (41 mill.). Vi har særlig konsulentkostnader knyttet til pågående sektorprosjekter på IT-området (ny saksbehandlingsløsning og BOTT økonomi og lønn/DFØ), forklarer universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Han legger til at UiO bruker 24 millioner på eiendomsrelaterte aktiviteter som arkitekt- og ingeniørtjenester knyttet til vedlikehold av eiendomsmassen, og at universitetet videre kjøper tjenester innen juss, rekruttering, museenes utgravings- og utstillingsvirksomhet, informasjonskampanjer og medarbeiderundersøkelser/organisasjonsutvikling.

— Vi søker generelt å holde et så lavt nivå på konsulentinnkjøp som mulig. Vi legger vekt på å bruke egen organisasjon i stedet for konsulenttjenester så mye som mulig, sier Benjaminsen. Han mener at UiO på tross av økningen har relativt lave kostnader til konsulenter i forhold til totalbudsjettet, også sammenliknet med de øvrige universitetene.

— Vi har god kontroll og vurderer kritisk behovet for kjøp av tjenester, sier Benjaminsen.

NTNU: Bruker mest

NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, sier at NTNU fortsatt har for høye kostnader til konsulentbruk og at den skal betydelig ned.

— Den målsettingen hadde vi også for 2022, men lyktes ikke. Dette har flere årsaker. En av årsakene er at det har vært utfordrende å rekruttere medarbeidere innenfor enkelte fagområder, samtidig som vi har hatt høy aktivitet på flere utviklingsområder. En annen årsak er at NTNU som respons på den forrige regjeringens ABE-reform tilpasset seg med en slank administrasjon. Den må vi nå forsterke når vi skal erstatte bruk av konsulenter med egen kompetanse og kapasitet, men det tar tid, svarer Haugstad på spørsmål om NTNUs egne vurderinger av utgifter til konsulenter.

NTNU økte fra 343 millioner til 349 millioner kroner fra 2021 til 2022, og ligger dermed 200 millioner over forbruket til Universitetet i Oslo.

— Er målsettingen fra Ola Borten Moe om reduksjon realistisk?

— Statsrådens målsetting om betydelig reduksjon i bruk av konsulenter er realistisk, og NTNU vil følge opp i 2023, svarer Haugstad.

— Hva er det som særlig utløser konsulentbruk hos NTNU?

— Det er tre forhold som særlig utløser konsulentbruk; tilgang til spesialistkompetanse, økt ressursbehov særlig i utviklingsaktiviteter og større prosjekter, samt behov for kompetanse som det har vært vanskelig å rekruttere. Eksempler på utviklingsprosjekter som har utløst behov for spesialistkompetanse er nytt økonomi- og lønnssystem og nytt saksbehandlingssystem, sier Haugstad.

NTNU var blant de fire som fikk kutt i konsulentbruk til kommunikasjon i 2022. Haugstad forteller at på denne posten (post 672 red.anm.) brukte NTNU ca. 9 millioner til rekrutteringsbistand.

— Ca 21,9 millioner brukte vi på samleposten kommunikasjonsrådgivning, design mv. Dette dekker ulik type bistand fra å utarbeide materiell, bistand til utstillinger og arrangement og bistand i ulike store utviklingsprosjekter som Campussamling, større digitaliseringsprosjekter, organisasjonsutviklingsprosjekter osv., forteller Haugstad.