– Forskning ingen garanti for bedre undervisning
– Det er å skyte seg selv i foten å si at økt satsning på forskning vil gi høyere undervisningskvalitet. Det finnes ingen forskning som bekrefter en slik sammenheng, sier Helge Høivik.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Helge Høivik mener at høgskoleledelsen burde være mye mer opptatt av å problematisere sammenhengen mellom forskning og kvalitet på undervisningen. Høivik er dosent ved Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
– Jeg er ikke motstander av universitetssatsningen, men jeg etterlyser en konkret og dyptgående diskusjon om hva som fører til god undervisning. Det er for grunt å si at mer forskning automatisk vil gi høyere kvalitet på undervisningen, sier han.
Kvalitet og forskning
For å bli godkjent som universitet må blant annet høye krav til vitenskapelige publiseringer innfris, men ifølge Høivik er ikke dette noe som nødvendigvis vil bedre kvaliteten på undervisningen.
– Det er feil å legge for stor vekt på den enkelte artikkel eller den enkelte avhandling. I stedet må vi utvikle informasjonssystemet og legge mer vekt på helheten i det å få reell tilgang til og faktisk tilegnelse av kunnskap. Mange profesjonsutøvere leser ikke profesjonsforskernes skrifter. Det, sammen med den gjennomtenkte erfaringskunnskapen som oppstår gjennom konkret utprøving bør gi poeng og merittere, sier han.
Mange profesjons=utøvere leser ikke profesjons=forskernes skrifter.
Helge Høivik
Han viser til at universiteter som scorer høyt på undervisningskvalitet, ikke nødvendigvis er de som har mest forskning.
– Det bør legges mye større vekt på innovasjons- og utviklingsarbeid som kan øke kvaliteten på undervisningen. Her har ikke forskning noen opplagt rolle. Forskningen skal i sitt vesen være original, og verdien forringes hvis noen andre har funnet ut det samme før. Forskning er nå blitt et globalt massefenomen og får økende preg av utredningsarbeid. Det er greit, men da kan vi si det som det er, sier Høivik.
Lokale forbedringer
Han legger også vekt på at i motsetning til forskning, trenger ikke innovasjons- og utviklingsarbeid på samme måte å være originalt på et globalt nivå.
– Det har like stor verdi å lage lokale forbedringer selv om noen andre har skjønt og gjort det samme et annet sted. Informasjons- og tekstprodusentene er under press. Det gjelder forskning like mye som for eksempel avis- eller musikkbransjen. Vi bør sikre oss strategisk ved tette bånd til praksisfeltet, der vi selv sammen med våre studenter arbeider med konkrete forbedringer, sier Høivik.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!