Kun noen få studentsamskipnader landet over har studentboliger til mer enn 20 prosent av studentene. Her fra Kringsjå studentby i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Kun noen få studentsamskipnader landet over har studentboliger til mer enn 20 prosent av studentene. Her fra Kringsjå studentby i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

NSO: Oslo og Akershus mangler nær 5000 studentboliger

Studentbolig. Færre enn 15 prosent av studentene i Norge får mulighet til å bo i studentbolig i år. Østfold og Volda har aller lavest dekningsgrad, og i Oslo og Akershus mangler flere tusen hybler for å nå kravet på 20 prosent dekning.

Publisert   Sist oppdatert
STUDENTBOLIGER 2018: Prosentandel i forhold til alle studenter i den enkelte samskipnad.
SamskipnadAndel
Østfold11,55
Volda11,67
Stavanger12,38
Sørøst-Norge12,72
Vestlandet12,84
Agder13,26
Oslo og Akershus13,6
Innlandet13,79
Gjøvik, Ålesund, Trondheim15,32
Nord16,03
Molde16,98
Norges Arktiske Studentsamskipnad22,34
Indre Finnmark26,61
Ås34,1
Total14,56

Det viser tall fra Studentboligundersøkelsen 2018, som Norsk studentorganisasjon (NSO) offentliggjør i dag. Hele undersøkelsen kan leses her.

Norge har et stadig økende antall studenter, og Khrono kunne nylig melde at mer enn 98.000 søkere har fått tilbud om studieplass fra høsten. Det er flere enn noensinne.

Østfold på bunn

Det er studentene tilknyttet samskipnaden i Østfold som har det dårligste tilbudet av studentboliger: Kun 11,55 av studentmassen får tilbud om studentbolig. Det er hårfint foran Volda, der dekningsgraden er på 11,67 prosent.

Tilbudet i Oslo og Akershus utgjør en dekningsgrad på 13,60 prosent, men med den store studentmassen innebærer det at det mangler 4918 hybelenheter for å nå nivået NSO har vedtatt som mål, om 20 prosent dekning nasjonalt. For studentene tilknyttet samskipnaden Vestlandet mangler 3010 hybelenheter, mens Gjøvik, Ålesund og Trondheim mangler 2012 hybelenheter for å nå NSO-målet.

Totalt mangler over 14.000 boliger for å nå dekningsmålet, og tross regjeringssatsing på nye studentboliger er det altså flere studenter per tilgjengelige bolig i dag enn for tre år siden: Da skrev Khrono at det manglet totalt 13.200 boliger.

Se den rangerte lista over dekningsgrad i tabellen ved siden av artikkelen.

Etterlyser opptrapping i satsingen

NSO etterlyser, slik de også har gjort i forbindelse med tidligere studentboligundersøkelser, at regjeringens satsing på flere studieplasser gjenspeiles i en tilsvarende satsing på flere studentboliger.

— Regjeringens historiske satsing på studentboliger har over tid gitt en økning i dekningsgraden. Dessverre er økningen marginal, og det vil kreve mange års innsats for at 20 prosent av studentene skal ha tilgang på studentbolig. Vi ser at politikken fungerer, og nå må det trappes opp slik at det tildeles minst 3000 studentboliger hvert år, uttaler NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen ved utsendelsen av rapporten.

— Ved studiestart i fjor var det over 12 300 studenter i studentboligkø, og vi frykter at enkelte studenter må takke nei til studieplasser fordi de ikke får tak over hodet, uttaler NSO-lederen.

«Sliter med å ta igjen etterslepet»

— Vi ønsker selvsagt at flere studenter skal få mulighet til å bo i studentbolig, og jobber for at det skal bygges flere studentboliger, sier Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av utdannings- og forskningskomiteen, til Khrono.

Hun mener regjeringen fremdeles sliter med konsekvensene av manglende satsing fra den rødgrønne regjeringstiden, som tok slutt i oktober 2013.

— Under de rødgrønne ble det gjennomsnittlig bevilget statstilskudd til rundt 1000 studentboliger årlig. Under Solberg-regjeringene er dette tallet doblet, med en topp på 2500 nye enheter i 2017. Vi bygger nye studentboliger hvert år, men sliter med å ta igjen etterslepet etter de rødgrønnes manglende satsing, sier Synnes.

— Videre har regjeringen økt både kostnadsrammen og tilskuddssatsen. Økt kostnadsramme betyr at Studentsamskipnadene kan bruke mer penger på hver enkelt boenhet, og fortsatt få støtte fra staten. Det er viktig for muligheten til å bygge studentboliger i de store byene, hvor boligmarkedet er presset og tomtene dyre. Økt tilskudd betyr at samskipnaden kan få tilbakebetalt en større sum dersom de er innenfor kostnadsrammen.

Beskyldt for «tallfusk»

I fjor høst skrev Einride Berg, direktør for studentsamskipnaden i Ås, i et innlegg i Khrono at han mener NSO fusker med tallene når de legger fram studentboligundersøkelsen. Et hovedpoeng var at NSO ikke hadde regnet med flere studentboligstiftelser i Oslo som har fått tildelt tilskudd over Kunnskapsdepartementets ordning, totalt over 2200 hybler.

Berg mener også det vedtatte målet om 20 prosent nasjonal dekning dårlig fanger opp de store variasjonene i behov og leiemarked fra sted til sted.

— Et nasjonalt mål er et nasjonalt mål (selv om det kan diskuteres), men det er først og fremst det lokale behov som bestemmer hva og hvor mye som skal investeres i nye studentboliger. De nærmeste til å svare på dette er samskipnadenes styreledere, ikke NSO, skrev Berg.

NSO adresserer tematikken selv i årets rapport:

«I flere av studiebyene i Norge er det også andre utleiere som retter seg spesielt mot studenter. Disse aktørene er ikke medregnet i denne undersøkelsen. NSO mener at det er studentsamskipnadene som skal tilby studentboliger, og at andre tilbud skal være et supplement til studentboligene,» står det å lese i rapporten, og videre:

«Studentsamskipnadsloven sikrer at har studentene flertall i styrene, og høy medbestemmelsesrett. I tillegg er man sikret at alle leieinntektene går uavkortet tilbake til studentsamskipnadene, og dermed fremmer velferden for studentene. Dette er ikke tilfellet hos andre aktører som ikke har studentvelferd som formål, og hvor studentene har verken eierskap eller medbestemmelsesrett. Kommersielle aktører, og andre som markedsfører seg mot studenter, markedsfører seg i tillegg mot andre grupper, som for eksempel lærlinger. Dette gjør det også vanskelig, rent praktisk, å ta dem med i denne rapporten.»