NSO fusker med tall

Hvert år og hver høst har Norsk studentorganisasjon (NSO) sine «fifteen minutes of fame» når de presenterer tall for mangel av studentboliger i Norge. I utgangspunktet er dette veldig bra, for det peker på et helt sentralt poeng: En (rimelig) studentbolig er det viktigste virkemiddel for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, også for de som ikke har rike foreldre.

Dette er en ordning som alle i Europa misunner oss. Jeg har gjennom mer enn 25 år personlig møtt folk fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og fra våre naboer i Skandinavia: Samtlige misunner oss vår fantastiske ordning, der Staten bidrar med svære pengebeløp hvert år for at samskipnadene skal tilby rimelige studentboliger til studerende ungdom.

Det får være en (sentral) parentes at norske studenter generøst deler dette tilbudet med sine internasjonale medstudenter, det er vedtak som er gjort etter egne vurderinger og egen bestemmelse Jeg er utrolig stolt av norske studenter! Og desto mindre imponert over Sp og Frp, som vil frata studentenes styrerett – fordi de er uenige. Så mye for den lokale medbestemmelse!

NSO har vedtatt et mål at studentsamskipnadene skal ha en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent. Det er mulig at dette er rett. Så lenge den nasjonale dekningsgraden er langt lavere og behovet er vesentlig større, så er målet forholdsvis uproblematisk.

Men er det det? Kanskje i Oslo, men i Indre Finnmark – der det lokale markedet er noen hus, et par gammer og en lavvo – er kanskje behovet 80 prosent? Eller mer?

Dette er et vesentlig poeng: Samskipnadsordningen skal ikke erstatte det private markedet. Samskipnadenes tilbud skal være et supplement til det private markedet. Enkelt forklart: Er det mangel på statsfinansiert studentbolig og kostnadene flyr i taket, så må samfunnet bygge flere offentlig finansierte studentboliger for å holde prisene nede. Samtidig skal ikke staten erstatte rimelige studentboliger i det private marked.

Her er et par eksempler: I Ås, der jeg har arbeidet i mer enn 25 år, har det private markedet stått «stille» i 30 år samtidig som universitet har femdoblet antall studenter. Her er det behov for langt flere statlig finansierte studentboliger enn de 20 prosent som NSO har satt som (nasjonalt) mål.

Tromsø – en stor by med mange studenter – har i dag mer enn 20 prosent dekningsgrad, samtidig som behovet for studentbolig er uhyre presserende. Spørsmålet er: Hvis Tromsø har mer enn den «nasjonale» dekningsgraden på 20 prosent; Er behovet dekket fordi det oppfyller NSOs vedtatte (nasjonale) mål, eller skal man se på virkeligheten?

NSO har med flertall fra Oslo, Trondheim og Bergen vedtatt at ¾ av studentboligbyggingen må prioriteres til Oslo, Trondheim og Bergen.

NSO har regnet seg fram til at Oslo som studentby mangler – helt nøyaktig og objektivt presist 5537 boliger. Ikke 5540 eller 5530, men nøyaktig 5537.

NSO har samtidig «glemt» å regne med flere studentboligstiftelser i Oslo som har fått tildelt tilskudd over Kunnskapsdepartementets ordning: De har utelatt Anker studentboliger (ca 1200 hybler), BI Nydalen (ca 660 hybler), Blindern studenthjem (200 hybler) og Nordnorsken (150 hybler). Dette utgjør alene over 2200 hybler. Det er flere studentboliger enn hva Studentsamskipnaden i SørØst-Norge har til sammen!

De «forsvunne» studentboligene i Oslo utgjør alene mer enn hva Norges femte største studentsamskipnad har. (For ordens skyld: Jeg har IKKE regnet med ca 400 hybler ved Diakonhjemmets høyskole i Oslo).

Skal man si noe om studentboliger  og –behov i en studentby, så må man ta med alle – ikke bare de som «passer i skjemaet».

Vi er mange folk som arbeider på samme felt – og som mener det er riktig å prioritere Oslo og de andre, store byene når det gjelder studentboliger. Men vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig – vi må se det reelle behovet på det enkelte lærested. Et nasjonalt mål er et nasjonalt mål (selv om det kan diskuteres), men det er først og fremst det lokale behov som bestemmer hva og hvor mye som skal investeres i nye studentboliger. De nærmeste til å svare på dette er samskipnadenes styreledere, ikke NSO.

NSO har en viktig nasjonal oppgave i denne saken, men vi liker dårlig at NSO fusker med tall. Det er ødeleggende for en ordning som hele verden misunner oss.