Vil ikke gi slipp på dosentene

Underdalsutvalget foreslår å fjerne førstelektor-dosent-stigen i akademia, og heller etablere en forsker-lektor-stige for både forskere og undervisere.

Det vil i så fall betyr slutten for toppstillingen dosent ved norske universiteter og høgskoler.

I alt var det 173 dosenter i Norge i 2017.

Delt om dosenter

Rapporten til Underdalsutvalget var på høring med frist 1. oktober og rundt 40 har svart. Blant disse er UiT Norges arktiske universitet som advarer kraftig mot å fjerne dosentløpet.

«Bortfall av dosentstigen kan potensielt svekke UiT som breddeuniversitet», står det i høringsuttalelsen derfra.

Også Forskerforbundet, Akademikerne, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Innlandet, BI og Høyskolen Kristiania mener dosentløpet må beholdes, ihvertfall inntil videre.

NMBU er derimot enig med Underdalsutvalget i at dosentløpet bør fases ut, mens VID vitenskapelige høgskole også støtter utfasing, men vil ha overgangsordninger. Universitetene i Oslo og Bergen ikke opptatt av dosentene i sine uttalelser, mens OsloMet tar til orde for å opprette flere alternative stiger opp til et felles toppnivå; professor.

• Les også: Flere veier til færre titler

Vil ikke gi slipp på dosentene

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, vil beholde dosentløpet.

UiT har 17 årsverk dosenter, ifølge 2017-tallene fra NSD/DBH.

— Jeg synes ikke vi skal tviholde på det, men jeg ønsker ikke å gi slipp på det før det foreligger noe bedre enn forsker-lektor-stigen som Underdalsutvalget foreslår. Den framstår som uklar, og i det hele tatt er rapporten mye klarere på karriereveier i forskning enn i undervisning, sier hun.

— Jeg synes også Underdal sier lite om krav til forskningsbasert undervisning, sier hun.

Jakobsen påpeker at det kreves gode ordninger for å ivareta profesjonsfagene

— Vi etterspør synliggjøring betydningen av undervisning i forsker-lektor-stigen. Det er ikke tydelig nok. Når stortinget og regjeringen har laget en meritteringsordning for undervisere og det er kommet nye ansettelsekrav, der man vektlegger undervisning, så burde dette også vært tydeligere i denne stigen.

— På hvilken måte vil bortfall av dosentstillingene svekke UiTs som breddeuniversitet?

— Det vil svekke undervisningsdelen i hele breddeuniversitetet hvis disse stillingene faller bort. De er viktige for kvaliteten på profesjonsutdanningene, og hos oss gjør dosentene en fantastisk innsats i å synliggjøre god undervisning, sier hun.

Ønsker likeverdighet

Heller ikke Universitetet i Agder ønsker å avvikle dosentløpet og mener at det er viktig for de praksisnære utdanningene. Ved UiA var det 11,2 årsverk dosenter i 2017.

«Fordi det tar tid å bygge opp karriereveier, er det ønskelig at man heller styrker dosentløpet i stedet for å ta bort noe man er på god vei til å bygge opp», heter det i uttalelsen til Agder, der det videre står at de fire karrierestigene; professorstigen, dosentstigen, fagstøttestigen og forskerstigen bør ha samme status og kjente opprykksmuligheter.

Universitetet i Stavanger, som hadde 12,2 årsverk dosenter i 2017, mener også at dosentløpet må beholdes inntil videre, selv om dosentene er en utdøende rase.

«Det vil sannsynligvis bli rekruttert færre enn antallet som går ut av dosent-stigen som følge av pensjonering eller andre grunner. Selv om det da etter hvert vil bli få igjen på dosent-stigen vil muligheten for å kvalifisere seg for opprykk til førstelektor og videre til dosent være viktige insentiv for faglig utvikling», skriver UiS.

Akademikerne vil styrke dosentløpet

Akademikerne vil også beholde og styrke dosentløpet.

Leder av Akademikerne, Kari Sollien, sier at avvikling av dosentløpet vil svekke karriereveien som underviser.

— Vi er enige i målene til Underdalsutvalget, men tror ikke på en overgang fra dosent til forsker-lektor-stige. Vi tror ikke det vil styrke undervisningsarbeidet i sektoren. Det kan gjøres bedre ved å beholde dosentløpet, sier hun, og legger til at Akademikerne generelt er skeptiske til å lage nye stillingssystemer.

— Det vil være mer effektivt å løfte den rene undervisningsstigen, sier hun.

Forskerforbundet også

Forskerforbundet ønsker også å beholde og videreutvikle dagens lektor-dosentøp.

Forbundet viser til at lektor- og dosentstillingene i hovedsak er knyttet til profesjonsstudier, hvor man tradisjonelt verken har hatt økonomi til, eller kultur for at underviserne også skulle være aktive forskere.

«Akademiseringen av profesjonsutdanningene til en viss grad ført til at den brede kompetanse fra profesjonsutøvelsen og praksisfeltet, som lektorløpet har representert, er blitt nedprioritert», skriver Forskerforbundet.

Forskerforbundet mener at forslagene til nye stillingsstiger ikke er tilstrekkelig utredet og heller ikke er fullgode løsninger på de utfordringene som medlemmer daglig står i og har gitt uttrykk for.

BI og Kristiania for dosenter

BI ønsker også å beholde dosentløpet slik det er i dag, og mener at Underdalsutvalgets forslag om en forsker-lektor-stige er uklar og ikke vil øke prestisjen til undervisningsstillingene.

«BI ønsker å beholde stigene slik de er i dag, herunder dosent-stigen, men at det er et arbeid å gjøre i forhold til å sette klarere mål og forventinger til førstelektorstillingen.», heter det i BIs høringsuttalelse.

Også Høyskolen Kristiania vil beholde dosentene.

«Vår erfaring med at dosenter henter inn erfaringer fra praksis og knytter dette opp mot egne erfaringer og dette viser da også dagens kvalifikasjonskrav til denne stigen», skriver .

Mens BI hadde 1 dosent i 2017, mens Kristiania ikke hadde noen, ifølge DBH.

Vil verdsette dosentene

Høgskolen i Innlandet mener at Underdalsutvalgets forslag vil være en devaluering av dosentenes kompetanse. Det er for snevert å si at man ikke trenger dosentene lenger, når forsker-lektor-stigen innføres, lyder det. Ifølge DBH-tallene hadde Høgskolen i Innlandet 8,2 årsverk dosenter i 2017.

«Vi mener dosentkompetansen tilsvarer professornivå og stillingsstrukturen bør gjenspeile dette. Devaluering av dosentkompetansen er for øvrig ikke i tråd med det økte fokuset på utdanningskvalitet og krav om å utvikle tydeligere kompetanseløp og meritteringssystem for UH-pedagogisk arbeid.», står det i uttalelsen fra Høgskolen i Innlandet.

Rammer kvinner

Innlandet viser videre til at det er flest kvinner som er førstelektorer.

«Ved å devaluere lektor-dosent-løpet vil man indirekte kunne oppleve at det blir mer utfordrende for kvinner å kvalifisere seg til faglige toppstillinger, som igjen begrenser kvinners muligheter til å ha ledende roller innen FoU-arbeid. En slik effekt vil være i strid med de krav som stilles til sektoren når det gjelder å øke andelen kvinner i faglige toppstillinger.», heter det.

Høgskolen kommer i det hele tatt med skarp kritikk av Underdalsutvalgets rapport og mener at forslagene ikke er tilstrekkelig utredet og gjennomarbeidet.

HVL ser uklarhet

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har tidligere gått inn for å legge ned dosentløpet. Der var det 16,2 årsverk dosenter i 2017.

Les også: Rokne vil legge ned dosentløpet

HVL sier nå i sin uttalelse at karrierestigen som Underdal foreslår kan ha noen fordeler ved at den gir flere karriereveier og mulighet for å bytte mellom dem.

«Samtidig framstår en slik karrierevei noe uklar spesielt med tanke på «pendling» mellom kategoriene. Innføring av en slik stige vil kreve en tydeliggjøring av de ulike løpene og forholdet mellom dem», står det.

Les også: Rokne vil legge ned dosentløpet

Støtter utfasing av dosentene

VID vitenskapelige høgskole mener at det er mye uklart med Underdalsutvalgets forslag om en forsker-lektor-stige, men støtter utfasing dersom det blir overgangsordninger.

Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU er leder av Universitets- og høgskolerådet, og i begge tilfeller synes hun det er greit å kvitte seg med dosemtløpet.

Mens NMBU hadde 4,4 årsverk dosenter i 2017, hadde VID 1,6.

I NMBUs høringsuttalelse står det at universitetet er enig med Underdal i at dosentstigen fases ut i sin nåværende form og godt kan inngå i en forsker-lektorstige eller professorstige, mens Universitets- og høgskolerådet sier det samme, forutsatt at det etableres overgangsordninger.

Rice ganger 2

OsloMet-rektor Curt Rice er leder av Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, som også har også uttalt seg og mener dosentløpet bør fases ut. Men verken Kif-komiteen eller OsloMet ønsker at dosentløpet skal erstattes av Underdals forsker-lektor-stige.

I stedet ønsker Rice, både som rektor og komiteleder at det skal satses kun på professorstigen og professortittelen, men at det skal være flere måter å kvalifisere seg til professor på.

«Dosentløpet har i dag et b-stempel i akademia. Her finner vi flest kvinner. Ved å få større fleksibilitet i kvalifisering til professor i professorstigen kan vi unngå et a- og b-lag i toppstillingene i akademia. Ved utfasing av dosentløpet, må imidlertid kompetansen som ligger i dette løpet ivaretas frem til ny løsning foreligger. I dette løpet er det en stor andel kvinner, som særlig vil bli rammet», står det i uttalelsen fra Kif-komiteen.

Dette er det samme som OsloMet mener. Der var det 14,4 årsverk dosenter i 2017.

Både i høringsuttalelsen til OsloMet og i innlegg i Khrono har Curt Rice tatt til orde for å etablere flere alternative stiger til ett toppnivå, nemlig professor.

«I en slik struktur vil ulike momenter tillegges forskjellig vekt i de forskjellige alternativene – for eksempel med hovedvekt på forskning i ett alternativ, meritterende undervisning og utviklingsarbeid i et annet, og ledelse og/eller praksisnær erfaring i et tredje», står det i OsloMets uttalelse.

Les også: Flere veier til færre titler

Ønsker også felles stige

Nord universitet nevner ikke ordet dosent, men går i samme retning som OsloMet og mener at sektoren i utgangspunktet er tjent med en felles stige for kombinerte vitenskapelige stillinger. Dette for å unngå oppfattelse av mulig A og B lag i de to faglige stigene som er foreslått.

Nord avviser imidlertid ikke at Underdals forsker-lektorløp kan være en vei å gå, men sier at det er uklart hvordan denne stigen skal organiseres i forhold til professorstigen for å kunne bli et likeverdig tillegg.

Ved Nord var det 18,4 årsverk dosenter i 2017.

Norges største universitet, NTNU, nevner ikke dosentløpet spesielt i sin høringsuttalelse, men er opptatt av hvordan Underdals forsker-lektorstige kan bli attraktiv og mest mulig likeverdig med professorstigen.

NTNU er den institusjonen som hadde aller flest dosenter i 2017; 23,4 årsverk.

«NTNU ønsker å unngå en situasjon der professorstigen er A-løpet mens forsker/lektorstigen er B-løpet, slik som forholdet mellom professor og dosent kan synes å være i dagens system.».

• Les også: Bovim framsnakker dosentene

Ikke opptatt av dosentene

Verken Universitetet i Bergen (UiB) eller Universitetet i Oslo er opptatt av dosentene i sine uttalelser.

Mens Universitetet i Oslo har 2 dosenter, har Universitetet i Bergen ingen, viser tall fra 2017 i NSD/DBH.

UiB kritiserer Underdalsrapporten og sier at den er fremstilt på et overordnet nivå uten å belyse viktige problemstillinger, noe som gjør det utfordrende å ta stilling til enkelte av forslagene.

«UiB ser det slik at det gjenstår et betydelig arbeid med å avklare og konkretisere forslagene i rapporten, bl.annet i relasjon til EUs «Charter and Code». Vi forutsetter at det derfor vil bli lagt opp til flere høringsrunder der universitetet kan komme med sine innspill, og vi ser frem til å bidra aktivt i det videre arbeidet.», skriver UiB.

Universitetet i Oslo støtter Underdalsutvalgets forslag om en tredelt stillingsstruktur for vitenskapelige stillinger, men sier at forslagene må konkretiseres og at det må bli ny høring om de mer konkrete forslagene. I høringsuttalelsen står det at den foreslåtte tredeling vil gi institusjonene bedre fleksibilitet enn i dag og at den i større grad kan tilpasses den enkeltes interesser.

Les også: «Underdalutvalget har ikke forstått hva slags type kompetanse dosentløpet ivaretar i profesjonsutdanningene»