Forslag til nye karriereveier i akademia bør innføres snarest

Publisert - Sist oppdatert
Akademiet av yngre forskere, her ved noen av dem, er strålende fornøyd med Underdalutvalgets forslag til nye karriereveier i akademia. Foto: Siri Øverland Eriksen

Akademiet av yngre forskere, her ved noen av dem, er strålende fornøyd med Underdalutvalgets forslag til nye karriereveier i akademia. Foto: Siri Øverland Eriksen

Karrierestiger. Underdalsutvalgets forslag til nye karrieveier i akademia gir lys i tunnelen for yngre forskere, skriver Magnus Aronsen og Guro Lind.

Mens regjeringen har ambisjoner om verdensledende forskningsmiljøer i Norge, er virkeligheten at norsk forskning presterer høyst middels i mange internasjonale rangereringer. Skal vi nå målene om grønn omstilling og kunnskapsbasert økonomi i fremtiden, så må forskningsmiljøene i langt større grad organisere seg som grupper som trekker i samme retning- i stedet for å drive en stor mengde små enkeltprosjekter med lite gjennomslagskraft. Økt mangfold i akademias stillingskategorier er en nøkkel for å få til dette.

Virkeligheten for norske forskere er som regel preget av to ting; kortsiktighet og tellekanter. Kortsiktighet på den måten at de fleste forskningssykluser gjerne varer i 2-3 år. Tellekanter på den måten at altfor mange formelle og uformelle systemer belønner antallet og ikke kvaliteten på publikasjoner som enkeltforskere produserer. Dette er et hinder for at norsk forskning skal ha internasjonal gjennomslagskraft og løse samfunnsproblemer – de beste forskningsprosjektene krever gjerne fem til ti år med tverrfaglig samarbeid i grupper.

Heldigvis er det lys i tunnelen – anbefalinger om noe så tørt som en ny stillingsstruktur i akademia kan bidra til løsninger av begge utfordringene.

Det økte mangfoldet og hetero-geniteten av stillings-kategorier i akademia foreslått av Underdal-utvalget bør innføres så snart som mulig.
Guro Lind og Magnus Aronsen
Akademiet for yngre forskere

Et kjennetegn ved norske forskningsmiljøer er det ensrettede, homogene, karrieresystemet. Som stipendiat og postdoktor vil man konkurrere med et stort antall andre på samme nivå om få stillinger på neste nivå. Vår nye rapport «Unge forskere i Norge» viser blant annet at denne karrierepyramiden leder til intern konkurranse og lite samarbeid i forskningsmiljøene. En klar trend er at mange forskere prioriterer kortsiktige, små forskningsprosjekter for å oppnå kjappe meritter i karrieresystemet.

Denne typen prosjektdynamikk svarer dårlig til behovene som må dekkes for å oppnå forskning på høyt internasjonalt nivå – og står i grell kontrast til regjeringens ambisjon om å oppnå verdensledende forskningsmiljøer.

Forskningsprosjekter med siktemål om å flytte kunnskapsfronten er avhengige av teknisk høy kompetanse, der dedikert personell får mengdetrening i å utføre kompliserte tekniske oppgaver. Dagens karrieresystem gjør at disse oppgavene gjerne utføres av stipendiater uten særlig erfaring og gir i beste fall variabel kvalitet - eller i alt for mange tilfeller av postdoktorer, som tvinges til å drive teknisk støttearbeid for forskningsgruppen de tilhører i stedet for å drive selvstendig forskning.

Totalt sett gjør kombinasjonen av kortsiktige finansieringsløsninger og dagens homogene karrieresystem at forskning lett reduseres til små, enkle prosjekter med liten samfunnsbetydning.

Derfor er Ekspertutvalget for karriereveier i universitets- og høyskolesektoren (Underdal-utvalget) sin nylige innstilling så viktig. Ekspertutvalgets forslag om nye karrierestiger i akademia kan legge til rette for nettopp den gruppedynamikken som fører til at forskning i Norge gjennomføres som et lagarbeid og ikke som mange små solo-prosjekter.

Innføringen av en egen gruppe stillingskategori som fagstøtte vil være et viktig og moderne tiltak for å profesjonalisere den tekniske kvaliteten av norsk forskning. Innføring av nye karrieremuligheter gjør at enkeltpersoners ambisjoner og arbeid i større grad kan kombineres i akademia. Vi har lenge etterlyst et slikt mangfold i stillingskategorier og mener dette vil legge til rette for økt fleksibilitet for forskningsmiljøene, mer forutsigbarhet for hver enkelt forsker – og blant annet legge til rette for akademias innsats for omstilling til kunnskapsbasert økonomi.

Vi mener økt heterogenitet i stillingsstrukturer er fundamentet som vil kunne legge til rette for at forskergrupper med professorer, forskere og fagstøtte jobber sammen om et felles mål– i stedet for å jobbe med små prosjekter hver for seg, og i ytterste instans prioritere intern konkurranse mot hverandre om forskningsmidler og stillinger foran selve forskningen.

Institusjoner fungerer ikke bedre enn summen av menneskene som jobber der. Vår beskjed til statsråd Iselin Nybø og ledere i UH-sektoren er derfor; det økte mangfoldet og heterogeniteten av stillingskategorier i akademia foreslått av Underdal-utvalget bør innføres så snart som mulig.

(Innlegget er en del av argumentasjonen som Akademiet for yngre forskere vil legge fram på NIFUs årskonferanse fredag 1.juni.)

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.