Ujevnt om skyld og forsoning

Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef, mottok Green Award under GHGT-konferansen i Canada. Mølnik leder Norwegian CCS Research Center, der CCS står for CO₂-fangst, -transport og -lagring.

— Jeg er stolt og ydmyk for å motta denne utmerkelsen. Prisen anerkjenner Sintef og NTNUs lange historie innen CCS, satsingen til myndighetene og vår fremoverlente industri. Menneskene som jobber med dette, er dypt engasjert og dyktige, sier Mølnvik i en pressemelding.

Prisen fikk Mølnvik på Green House Gas Technology (GHGT)-konferansen i Canada i forrige uke.

— Mona Mølnvik har gjennomført og ledet fremragende CCS-forskning i mer enn 20 år. Dette har hun gjort med en helhetlig tilnærming for å levere resultater av høy kvalitet som bidrar til å akselerere implementeringen av CCS, sier Tim Dixon, direktør og daglig leder av IEAGHG, som er organisasjonen bak konferansen.

Green Award er den høyeste utmerkelsen som deles ut på GHGT-konferansen, og gis til noen som har gjort en betydelig innsats innen CO₂-fjerning, -lagring og -utnyttelse.

Studenten fikk ikke nødvendig turnustjeneste og tar OsloMet til retten.

Mannen studerte til å bli ortopediingeniør, et yrke som krever offentlig godkjenning. Mannen får ikke denne godkjenningen uten fullført turnustjeneste. OsloMet er pålagt ved lov å skaffe turnustjeneste til studentene.

Han krever erstatning fra OsloMet for manglende turnustjeneste, samt det han mener er mobbing i studietiden, skriver Nettavisen.

Erstatningssaken startet i Oslo tingrett mandag, og der beskrev mannen en rekke forhold han mente bidro til at han fikk et vanskeligere studie og på sikt ikke turnustjeneste. Blant annet mener han at han ble hengt ut foran klassen, anklaget for å være frekk mot en pasient han ikke har møtt og blitt sabotert av sensor ved muntlig eksamen.

OsloMet sier på sin side at det ikke har foregått diskriminering av studenten.

– Jeg har snakket med de ulike private verkstedene for ortopedi. Det er ikke det at det ikke finnes plasser, men de ønsker ikke å ansette ham, sier instituttleder Mari Klokkerud i sin vitneforklaring i Oslo tingrett.

Mer enn 100 akademikere fra hele Norge signerer åpent brev hvor målet er å øke andelen plantebaserte retter i kantiner hos norske universiteter og høyskoler til minst 50 prosent, skriver studentavisa Unikum.

Initiativet til brevet er tatt av Grønn Framtid, og har som hensikt å redusere klimagassutslipp og bidra til bedre folkehelse.

— Å gjøre halvparten av rettene i kantinene plantebaserte, er en god start som kan få positive ringvirkninger for studentenes matvaner og derfor deres helse, sier professor Lars T. Fadnes, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, som har skrevet under på brevet.

Fadnes påpeker at plantebasert og næringsrik mat minsker risiko for flere livsstilssykdommer, og at nordmenn spiser langt mindre enn anbefalt dose av flere plantebaserte matgrupper.

31. oktober kan studenter teste seg gratis, raskt og enkelt for seksuelt overførbare infeksjoner ved Høgskulen på Vestlandet, skriver Bergen kommune på nett.

På Høgskulen i Vestlandet kan studenter på torsdag få sjekket seg for klamydia og gonoré. Sistnevnte har økt i forekomst i Bergen, og særlig aldersgruppen 20-29 år er utsatt. Flere kvinner enn menn blir smittet.

Både studenter og samskipnader har gjort en innsats mot kjønnssykdommer de siste årene. I 2023 ble det meldt om rekordmange studenter i Oslo og omegn som testet seg. I Trondheim har selvbetjente teststasjoner ført til dobling i antall klamydia- og gonorétester blant studenter.

Ikke alle får symptomer dersom de er smittet av kjønnssykdommer. Ubehandlet sykdom kan føre til bekkeinfeksjon, egglederbetennelse eller infertilitet.

Testdagen er et samarbeid mellom Helsestasjon for ungdom og studenter, MSO (Medisinernes seksualopplysning) Bergen og studentsamskipnaden Sammen.

Torsdag vil studentene demonstrere mot regjeringens politikk, skriver Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Studentene arrangerer demonstrasjon den 31. oktober kl. 18 på Eidsvolds plass utenfor Stortinget for å vise sin misnøye med regjeringens statsbudsjett. NSO mener politikerne ikke evner å sikre studentenes grunnleggende levevilkår.

NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak vil holde appell, samt forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (sp), nestleder i SV Marian Hussein og Ane Breivik i Venstre.

«De siste årene har regjeringen vist at studenter kun er et produkt som skal fortest mulig inn i utdanning og fortest mulig ut i arbeid innenfor de rammene satt av politikerne. Regjeringen raserer kunnskapssamfunnet når de behandler høyere utdanning som en studentfabrikk. Vi studenter er ikke mennesker på samlebånd, vi er fremtidens samfunnsborgere,» skriver NSO i pressemeldingen.

Førsteamanuensis Johanne Jacobsen ved Universitetet i Oslo (UiO) mottar Young Investigator 2024-prisen fra Scandinavian Society for Immunology (SSI), skriver Uniforum.

– Det er en stor ære å motta prisen fra Scandinavian Society for Immunology. Jeg er veldig takknemlig for anerkjennelsen fra fagmiljøet, sier Jacobsen i en melding fra UiOs nettside.

Foreningen har grupperinger fra fem nordiske land. Norwegian Society of Immunology nominerte Jacobsen til prisen, og det sier professor og kollega Gunnveig Grødeland er på bakgrunn av nydelig forskning.

– Til tross for sin unge alder har Johanne Tracey Jacobsen en imponerende merittliste. Hun har allerede sikret seg flere viktige stipender i sin karriere, inkludert fra Norges forskningsråd, et Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend fra EU og hun fikk i 2022 et ERC Starting Grant, forteller Grødeland.

Anne Sverdrup-Thygeson tildeles årets Naturviterpris for sin unike formidlingsevne, store faglige kapasitet og engasjement for bærekraftig utvikling av samfunnet.

Det skriver Naturviterne i en pressemelding. Det er fjerde gang at fagforeningen deler ut prisen.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU, forfatter og forsker. I juryens begrunnelse står det blant at NMBU-professoren har en unik evne til å forene ektefølt glede over naturens mangfold med tung akademisk fagkunnskap.

Juryen trekker ellers frem hvordan Sverdrup-Thygeson kobler fag og naturpolitikk, på en måte om bidrar til samfunnsdebatten gjennom å formidle kunnskap.

«Sverdrup-Thygeson har et publikumstekke som få er forunt og evner å formidle sin kjærlighet til skogen og alle dens små unike skapninger på en måte som gir naturen en tydelig stemme i det offentlige rom.», står det i begrunnelsen fra juryen, som kan leses i sin helhet her.

Fem nordiske fagforeninger, deriblant norske Forskerfubundet, har tatt et felles initiativ for å styrke akademisk frihet, og ønsker å utfordre politikerne som denne uken er samlet til Nordisk råd på Island, skriver Forskerforbundet på sin nettside.

Fagforeningene har gått sammen om å lage en rapport om status og utfordringer for akademisk frihet i Norden.

De nordiske landene kommer normalt veldig godt ut i globale oversikter når det gjelder akademisk frihet. Rapporten bekrefter til en viss grad dette, men peker også ut noen utfordringer, blant annet svekking av kollegial styring og akademisk autonomi, eksternt press og avhengighet av finansiering, politisk og ideologisk påvirkning, usikre ansettelsesforhold og trusler og trakassering mot ytringsfriheten.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind oppfordrer de nordiske parlamentarikerne til å følge opp rapportens anbefalinger.

— Hver av disse utfordringene påvirker direkte akademisk frihet, som er et grunnleggende prinsipp for uavhengig forskning, høyere utdanning og demokratisk engasjement, sier Lind.