Økonomi
UiT planla underskudd etter andre tertial. Gikk solid i pluss
Universitetet sliter med å bruke opp pengene, må følge med for å ikke overskride kravet til avsetninger og får mer enn de hadde budsjettert med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
— Utfordringen er at vi må forberede oss på år som kommer hvor vi vil få mindre penger, samtidig som vi må styre innenfor de marginene myndighetene har fastsatt når det gjelder avsetninger.
Det sier Jørgen Fossland, administrasjonsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).
Regnskapet for årets andre tredjedel viser et overskudd på nesten 160 millioner kroner, mot et budsjettert underskudd på drøyt to. Eller mindreforbruk og merforbruk som det heter på byråkrat.
— Fakultetene har fått beskjed om å ta ned ressursbruken, og det kan føre til at de bruker mindre penger enn det som i utgangspunktet var satt av i budsjettet, sier Fossland.
«Aktivitetsnivået så langt for 2024 har vært preget av innstramninger og strengere økonomistyring. Det er et mål om å ta ned aktivitetsnivået noe, og det arbeides fortsatt med omstillingstiltak for å tilpasse aktiviteten til tildelt ramme for 2024 og forventninger om strammere statsfinanser i årene som kommer», skriver rektor Dag Rune Olsen i ledelseskommentarene til regnskapet.
Sikter på fem prosent avsetning
Ved utgangen av andre tertial er avsetningen ved UiT på 10,4 prosent, over én prosent mer enn i 2023. Den gang endte avsetningene ved utgangen av året på 3,9 prosent. Er utviklingen lik som i fjor vil universitetet akkurat klare å holde seg innenfor avsetningskravet på fem prosent.
— Vi forventer omtrent samme utvikling som i fjor, men dette er noe vi må følge med på, sier Fossland.
Samtidig har universitetet et for lavt avsetningsnivå på investeringer i forhold til hva de har av vedtatte investeringsplaner for årene som kommer, forteller Fossland.
— Så vi har et behov for å bruke mer penger fremover på investeringssiden. Vi må vurdere forholdet mellom drift og investeringer, og er nødt til å prioritere investeringer det foreløpig ikke er sikret finansiering for.
Som en kuriositet oppi det hele sliter ikke UiT bare med å bruke opp pengene for inneværende år. De kommer også til å få mer enn de hadde sett for seg over statsbudsjettet for 2025, såfremt regjeringens forslag blir stående, om enn «bare» 50 millioner.
Noe av det forklares med hvordan prisjustering ble beregnet, noe med andre mindre feilberegninger, og noe «nye momenter» i statsbudsjettet.
— Det betyr jo litt mer penger til universitetet enn vi hadde beregnet, noe fakultetene vil være fornøyde med, men det vil likevel gi en samlet realnedgang på 1,5 prosent, sier Fossland.
— Det vi først og fremst bommet på er nedtrekket som vi, i likhet med flere andre institusjoner, antok kom til å være større enn hva det endte med å være.
Sparetiltak og mer og rutte med
Blant de gjennomgående tiltakene som er vedtatt eller under arbeid, er en samlet justering av UiTs portefølje av studieprogram og emner, ny intern budsjettmodell, økt satsing på ekstern finansiering og strengere interne krav til økonomistyring/rapportering. UiT vil fortsatt være kritisk i sin vurdering av hvilke investeringer som kan gjennomføres i årene som kommer.
Universitetet har gjort flere tiltak for å spare penger: Ny intern budsjettmodell er vedtatt, satsingen på ekstern finansiering har økt, og det stilles strengere krav til økonomistyring, ifølge ledelseskommentarene.
Men det som kanskje har fått mest oppmerksomhet er «justering av UiTs portefølje av studieprogram og emner», eller nedleggelsen av enkeltemner for å spare penger. Blant annet førte dette til at en førsteamanuensis brant en hatt i protest under en forelesning i et av emnene UiT skal slutte å tilby.
— Vil det være like enkelt å forsvare disse kuttene når dere nå får mer penger enn hva dere hadde budsjettert med?
— Vedtaket om endringer i studieportefølje ble gjort lenge før vi begynte med budsjettet for 2025. Det var et vedtak basert på størrelsen på emneporteføljen, samt hvor mye ressurser vi brukte på å ha så mange emner. At vi får litt mer enn vi hadde sett for oss neste år påvirker egentlig ikke den situasjonen.
Nyeste artikler
Her er forskaren sine råd til korleis bruka ChatGPT
Sjusk og fusk i norske fagmiljøer
Tilsyn avdekket sviktende arkivføring
Rapport: Det har blitt meir krevjande å samarbeide med forskarar frå andre land
Sverige går motsatt vei av Norge: Vil heve kravene til lærerutdanningen
Mest lest
Student døde under fjelltur i regi av Nord universitet
Mange tomme studieplasser etter nye signaler om masterkrav
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Sjå kva arkeologen skreiv for 150 år sidan
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024