Akademika

Etter seks år uten husleie kan Akademika-butikken i Tromsø ryke

Universitetet i Tromsø har gitt til Akademika beskjed om at det vil bli konkurranse om å få drive bokhandel på campus fra og med neste år. 

Bilde av skranke, bøker og penner ved Akademika UiT.
Akademika har hatt fristasjon ved UiT Norges arktiske universitet i seks år. Fra og med neste år vil universitetet kreve husleie, og konkurranseutsetter bokhandelen.
Publisert

Neste sommer markerer slutten på en lang og lukrativ avtale for Akademika ved UiT Norges arktiske universitet sitt hovedsete i Tromsø.

Fra og med 1. juli vil nemlig UiT begynne å kreve husleie fra den som etter en konkurranse blant «aktuelle aktører» får æren av å være pensumpusher for Tromsø-studentene.

Dersom Akademika ikke vinner fram i konkurransen, må de være ute av lokalet senest 30. juni neste år.

— Det er to grunner til at vi ser på dette nå, sier administrasjonsdirektør Jørgen Fossland:

— For det første har omsetningen av studentlitteratur endret seg over tid. Det selges mindre pensumlitteratur, og derfor kan vi ikke lenger gi fristasjon.

Ba om husleie første gang i 2018

Fristasjon-ordningen skal sikre studentsamskipnader egnede lokaler til studentvelferd, men kan også, etter avtale med den lokale samskipnaden, brukes til å gi andre aktører gratis lokaler for å tilby studentrettede tiltak som øker studentvelferden. 

— For det andre er vi kjent med vurderinger gjort av andre institusjoner i lignende tilfeller, sier Fossland og viser til Norlis kommende inntog ved Universitetet i Oslo.

Akademika fikk første gang beskjed om at de måtte begynne å betale husleie tilbake i 2018, uten at noe skjedde. Ett år senere sendte universitetet en kontrakt til signering som ble liggende urørt.

— Etter å ha diskutert saken med samskipnaden og Akademika i 2019, la vi til grunn at vilkårene for fristasjon fortsatt var oppfylt, og at Akademika ikke skulle faktureres for leie, sier direktøren.

— Samtidig skriver dere i to forskjellige brev til Akademika i august i år at de skulle ha betalt leie?

— Det er en uheldig formulering som trolig skyldes at de som har fulgt opp saken nå, ikke var ansatt her da beslutningen om å fortsatt gi fristasjon ble tatt, mens de som var involvert i avgjørelsene den gang, ikke jobber her lenger, sier Fossland.

Han peker i tillegg på at det ikke finnes en skriftlig avtale om disponeringen av fristasjon, og at det derfor ikke var mulig for de som fulgte opp å finne dokumentasjon i arkivene. 

— Ville det ikke vært naturlig at den avtalen ble tatt opp i møtet dere hadde mellom de to brevene, og at den «uheldige formuleringen» hadde blitt rettet i det siste brevet?

— De som deltok på møtet fra UiT, burde vært gitt bedre informasjon om historikken i saken. Ansvaret for det, og for at ikke alle formuleringene i brevet fra UiT er helt presise, ligger hos meg. Samtidig kan jeg ikke se at dette har betydning for hovedbudskapet i brevet, og de avklaringene UiT har gitt av det som nå skal skje videre i saken.

Må kutte pensum eller øke prisene

Akademika på sine side kjenner seg ikke helt igjen i at andelen pensumlitteratur som selges ved butikken i Tromsø har sunket.

— Vi selger for så vidt en del fagrelevante bøker som ikke står på pensumlistene, men det er ikke det vi lever av. Skulle vi levd av det, måtte vi ha gjort veldig mye mer av det, sier Sylvi Steine, daglig leder i Akademika.

— Og det er vel raskt det dere må gjøre nå, om dere skal bli med i konkurransen om å drive bokhandel på campus?

— Ja, vi må det. Og så må vi jo også vurdere litt, for det sitter veldig langt inne å ikke skulle levere de fagbøkene som institusjonene, foreleserne og studentene ønsker.

Steine forklarer at det er mye av den smale og vanskelig tilgjengelige faglitteraturen som gjør det vanskelig å tjene penger på pensum. Marginene er i utgangspunktet lave på pensumlitteratur. Smale titler som muligens bare noen få studenter skal ha, får forholdsmessig høye kostnader både i forleggerleddet og butikken, som bruker like mye tid og kostnader ved å skaffe et enkelt eksemplar som mange.

— UiT er jo et universitet i navnets fulle betydning. Det er mye faglige tyngde. 

Alternativet til å kutte ut de varene de tjener minst på, kan være å skru opp prisen, sier Steine. Eller å ta det hun omtaler som en «klassisk bokhandlervariant» og skru opp prisen på alt det andre som selges.

— Det er jo konsekvensene av at vi må tjene mer hvis vi skal ha råd til å betale husleie. Jeg tror nok helt fint det går an å drive en vanlig senterbokhandel med overskudd på campus Tromsø, med høyere marginer på det selges mye av, og mindre av det vi tjener lite på, men vi ønsker jo å være en fagbokhandel for UIT-studentene.

— Kommer dere til å hive dere med i konkurransen?

— Ja, selvfølgelig har vi tenkt å komme med et tilbud. Vi føler oss som en del av studentkulturen ved UiT.

Åtte butikker nedlagt, solgt eller fusjonert

Da Universitetet i Oslo starten sin prosess med å konkurranseutsette bokhandelen på campus, førte det til at studentene møtte tomme pensumhyller allerede et halvår før den eksisterende kontrakten gikk ut.

Anbudsrunden endte med at Norli vant kontrakten for bokhandlerdrift, i det Akademika i ettertid omtalte som en «uryddig prosess».

I tillegg til konkurranseutsetting kjemper bokhandlerkjeden også mot en stadig tiltakende trend med mindre og mindre bokkjøp. Tall fra Foreleggerforeningen viser at norske studenter i snitt kjøper 1,9 nye norske pensumbøker i året, ned fra 2,7 tilbake i 2016. Den samme foreningen kunne også vise til en nedgang i omsetningen av norsk pensumlitteratur på 31 prosent fra 2021 til 2023, og ytterligere 31 prosent i løpet av de første syv månedene av 2024.

Dette er noe som også blir tydelig i Akademikas regnskap. Fra 2022 til 2023 gikk omsetningen fra boksalg ned med nesten ti prosent

Konsekvensen av dette har vært at Akademika har kuttet åtte butikker, enten gjennom salg, nedleggelse eller sammenslåing med andre Akademika-butikker, samt en «betydelig reduksjon i antall ansatte».

Powered by Labrador CMS