De fem gamle universitetene mener de er i en særklasse

De fem gamle universitetene har gått sammen om en krass, felles høringsuttalelse om fire rapporter som Statsbygg har laget for Kunnskapsdepartementet.

Universitetet i Stavanger som en av flere høringsinstanser skriver at de på sin side er bekymret for de økende forskjeller mellom institusjonene som rapportene avdekker.

Rapportene skal brukes til å finne ut hvilket arealbehov universiteter og høgskoler har framover og skal legges fram i forbindelse med revideringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning høsten 2018.

De fem gamle universitetene er sterke i sin kritikk og sier at rapportene viser manglende sektorforståelse, upresis bruk og bearbeiding av datagrunnlaget, og at innholdet er ikke forankret i sektoren.

«De tar ikke inn over seg de grunnleggende forskjellene mellom institusjonene innenfor UH-sektoren noe som medfører sammenligninger som gir liten mening», skriver NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NMBU og UiT Norges arktiske universitet i en fellesuttalelse til rapportene, som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring.

Viser til at de har mer forskning

Eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU sier at rapportene er preget av manglende forståelse av hva som særpreger de fem forskningstunge universitetene.

— Det er et omfattende materiale over veldig mange dimensjoner, men vi reagerer på upresis bruk av data som kan gi et feil bilde av vårt arealbehov, sier hun.

Hun peker spesielt på at rapportene sammenligner institusjonene uten å trekke fram at de er forskjellige i sin natur, spesielt at de fem universitetene som har skrevet en felles høringsuttalelse har mer forskning enn de andre i sektoren.

— Det blir for eksempel feil å se på areal per student, uten å ta høyde for at universitetene er mye tyngre på forskning. Dermed får universitetene et høyere tall på areal per student og det er et tall som ikke gir et riktig bilde av det egentlige arealbehovet, sier hun.

Hun peker på at NTNU har mye lab-virksomhet, som gjør at de har mye arealer.

— Arealbruk kan også ha noe med alder på bygg å gjøre, og noen bygg er dessuten fredet, påpeker hun.

• Se også: ​Rapporter og høringssvar finner du her

Bekymret over forskjellsbehandling

Universitetet i Stavanger er et av de «nye» universitetene. I høringssvaret sitt peker de på at det er de fem «gamle» som får mest, både når det gjelder bygg og antall ansatte per student.

— Vi har merket oss at hovedtyngden av arealøkningen i sektoren i perioden 1997-2016 har skjedd hos de fem selvforvaltende institusjonene, sier direktør Ole Ringdal ved UiS.

I høringsuttalelsen til UiS står det at forskjellen mellom de «gamle» og resten av sektoren dessuten har økt når det gjelder antall ansatte per student. Statsbyggs rapport viser at alle de «gamle» universitetene lå på samme høye nivå i 2016 mens høgskolene og de tre «nye» universitetene (universitetene i Agder, Stavanger og Nord) lå under gjennomsnittet, og lenger under gjennomsnittet enn i 1997.

Samtidig skriver UiS at universitetet har et prekært behov for nye bygg og oppgradering av eksisterende bygg. Blant annet trenger de penger til påbygg på Arkeologisk museum.

Rapporter basert på eksisterende tall

De fire rapportene har fellesnavnet «Kunnskapsgrunnlag for universitets- og høgskolesektoren». Statsbygg fikk oppdraget å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om bygningsmassen ved statlige universiteter og høyskoler. Oppdraget tar utgangspunkt i fysisk dimensjon og ser denne i sammenheng med andre dimensjoner.

Rapportleveransen er delt i fire delrapporter og omhandler:

• Rapport A: Generell informasjon, persondimensjon (studenter og ansatte), og hoveddata for fysisk dimensjon (antall kvm, tilstand, vernestatus m.m.)
• Rapport B: Mål og strategier, kunnskapsproduksjon, campusutvikling, byggeaktivitet, funksjonell dimensjon og miljødimensjon
• Rapport C: Økonomisk dimensjon (samlede inntekter og forvaltningskostnader m.m.)
• Rapport D: Tilleggsrapport (noen nøkkeltall, innspill fra institusjonene og anbefalinger)

Oppdraget er i hovedsak basert på sammenstilling av eksisterende informasjon og data på institusjonsnivå, både fra DBH og andre kilder, inkludert Statsbyggs egne databaser og data/informasjon oppgitt fra institusjonene. I tillegg har Statsbygg våren 2017 gjennomført intervjuer med de statlige institusjonene som har bidratt til å belyse tematikk og problemstillinger, heter det i høringsbrevet fra departementet.

Millioner i stedet for milliarder

Ringdal i Stavanger sier at de er svært bekymret over utviklingen som blir dokumentert i rapportene.

— Vi er bekymret over at forskjellene mellom de gamle universitetene og oss andre bare øker, slik faktagrunnlaget i Statsbyggs rapporter viser, sier han.

Han sier også at de er særdeles bekymret over størrelsen på byggeplanene ved de gamle universitetene, for eksempel nytt livsvitenskapsbygg ved UiO, ny campus i Ås og flytting av en hel campus i Trondheim.

— Der vi snakker om millioner, snakker de om milliarder. Det er store proporsjoner over deres planer, mens vi har prekære behov for flere arealer som vi i så fall må dekke over vår egen husleie, sier han.

• Les også: Urettferdig høy husleie går utover forskning

Reagerer på felles front fra de fem

Ringdal sier at han har liten forståelse for at de fem gamle har gått sammen om en felles uttalelse der de sier at de ikke kan sammenlignes med resten av sektoren.

— Det er hos de gamle pengene ligger, og da blir det spesielt at de går sammen og hevder at de har helt andre behov enn oss andre, sier han.

Rapportene skal brukes til å finne ut hvilket arealbehov universiteter og høgskoler har og skal legges fram i forbindelse med revideringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning høsten 2018.

Fant mange feil

Både NTNU og de andre som har svart i høringen påpeker mange feil i Statsbygg rapporter.

Lindis Burheim ved NTNU sier at det blant annet er feil når det gjelder arealbruk.

— Dere skriver i høringsuttalelsen at det er mange feil. Hva slags feil er det snakk om?

— Et eksempel er at NTNU har arealer som leies ut til Sintef og andre samarbeidspartnere, og dette må trekkes fra når man sammenligner arealbruken med andre institusjoner. Det er mulig dette skyldes misforståelser, men nå er rapportene der og blir liggende og kan brukes som faktagrunnlag for beslutninger, sier hun.

— Hvem var det som tok initiativ til en felles uttalelse fra dere fem universitetene?

— Vi har et nettverk og et samarbeid mellom oss fem på eiendomssiden, vi har mange fellestrekk, og det var her det kom opp at vi kunne lage en felles uttalelse, sier Burheim.

— Det er viktig for oss at et kunnskapsgrunnlag ikke gir et feil bilde, legger hun til.

Mange mangler

I tillegg til de fem gamle universitetene og Universitetet i Stavanger, er det bare OsloMet og Norges idrettshøgskole som har sendt inn høringsuttalelser til Kunnskapsdepartementet.

OsloMet påpeker kun noen mindre faktafeil, og sier ellers at de mener at de tre rapportene gir en god framstilling av institusjonen. Norges idrettshøgskole har heller ingen kommentarer, bortsett fra noen mindre faktafeil.

Mest bygg til de gamle

Statsbygg har levert fire rapporter i serien «Kunnskapsgrunnlag for UH-sektoren».

Ifølge rapport A har hovedtyngden av arealøkningen for UH-sektoren er i hovedsak kommet innenfor de selvforvaltende institusjonene (det vil si de fem «gamle», red.anm.)

Videre viser rapporten at ulikhetene i sektoren når det gjelder antall ansatte i forhold til antall studenter økt i perioden 1997 til 2016. I 1997 var det bare NMBU som skilte seg ut med et høyt antall ansatte per student, men i 2016 skilte universitetene seg klart ut fra høgskolene.

UiO i særstilling

Ifølge rapporten ligger alle de gamle universitetene nå på samme høye nivå som NMBU, mens alle høgskolene og de nye universitetene (universitetene i Agder, Stavanger og Nord) ligger under gjennomsnittet, og lenger unna snittet enn i 1997. UiO skiller seg ut ved høyt antall ansatte i forhold til studenter.

«Forskjellen mellom de «gamle» universitetene og resten av UH-sektoren har økt, for dette forholdet. UiO må trekkes frem spesielt. De lå under gjennomsnittet for dette forholdstallet i 1997, og i 2016 ligger de aller lengst over gjennomsnittet. UiO har et svært stort avvik i forhold til de andre institusjonene», heter det.