alexander kielland-klagen

Mener UiS må sette bort etikkbehandling til andre

— Etter å ha satt meg inn i saken er det åpenbart at klagen om brudd på forskningsetikk må behandles. Det er også betimelig å spørre om ikke UiS bør sette bort prosessen til andre, sier etikkekspert Anne Inger Helmen Borge.

Professor emerita Anne Inger Helmen Borge er medlem i det Europeiske forskningsrådets etikkutvalg. Hun mener det er umulig for UiS å la være å behandle klagen som er fremsatt mot boken om Aleksander Kielland-granskingen.
Professor emerita Anne Inger Helmen Borge er medlem i det Europeiske forskningsrådets etikkutvalg. Hun mener det er umulig for UiS å la være å behandle klagen som er fremsatt mot boken om Aleksander Kielland-granskingen.
Publisert Oppdatert

Hun er professor emerita ved Universitetet i Oslo og ekspert i forskningsetikk i Det europeiske forskningsrådet (ERC). Anne Inger Helmen Borge vet hva hun snakker om.

Må behandles

— Jeg starter med konklusjonen. For meg synes det helt klart at klagen ved Universitetet i Stavanger rundt boken «Råolje» om Alexander Kielland-ulykken må behandles. Den har å gjøre med forskningsetisk integritet, og UiS står i en særstilling når det gjelder forventninger og ansvar i forhold til oljeforskning, sier Anne Inger Helmen Borge.

Etter å satt seg inn i saken, mener hun UiS-ledelsen hittil har håndtert klagen korrekt.

— Dekanen har på riktig måte innhentet ekspertuttalelser. De er interessant nok ikke sammenfallende i synspunkt. Det er heller ikke forlik i samtalene mellom klager og forsker. Det betyr at det også er korrekt å sende klagen til rektor. Det kan likevel synes som rektor og hans stab kan være hemmet av et habilitetsproblem. Derfor er mitt råd at UiS sender saken over til forskningsetisk utvalg for eksempel ved Universitetet i Oslo, sier Helmen Borge.

Alle vil tjene

Hun forklarer at å overlate saker til andre institusjoner har vært praktisert når rektor kan komme i en posisjon med tanke på habilitet eller andre forhold.

— Ved Universitetet i Oslo har Forskningsetisk utvalg behandlet saker oversendt fra andre universitet eller samarbeidet med andre utvalg, slik vi gjorde sammen med Forskningsetisk komité ved NMBU og vi løste saken på den måten, sier Helmen Borge.

— Kritikerne mener at hele klagen burde vært avvist, og anklager rektor ved UiS for ikke å støtte sine egne ansatte?

— Ut i fra det jeg kan se vil det synes uheldig og umulig å avvise klagen. I denne situasjonen vil alle parter tjene på en behandling. Vi har fått en god forskningsetisk lov og det er etablert gode forskningsetiske utvalg som sikrer at den blir behandlet korrekt, sier etikkeksperten.

Hun mener rektor ved UiS vil stå seg på å la andre institusjoner behandle saken.

— Rektor bør da be om et råd fra Forskningsetisk utvalg ved UiO der han vil få en begrunnet rapport. Først da kan han konkludere i forhold til denne klagen, sier Anne Inger Helmen Borge.

Ikke noen straff

— Kritikerne hevder at det å bli utsatt for en forskningsetisk vurdering er det verste en forsker kan oppleve, og at rektor bør støtte sine ansatte i denne saken?

— For det første bør Norge fronte åpenhet og grundighet i denne typen spørsmål. Og jeg vil si at ikke minst historiske forskere bør være åpne for kritikk. Og her må en se utenfor det som hevdes av fagforeninger og kolleger. En forskningsetisk vurdering skal nettopp sikre at vi forvalter viktig kildemateriale overfor kommende generasjoner på en forsvarlig måte. Man kan ikke se på dette som en slags straff, sier Borge.

— Hva er grunnen til at mange synes å se på at en slik prosess er så ille for en forsker?

— Det er klart at ingen liker kritikk eller å bli anklaget for fusk. Det ligger i forskerens oppdrag at det vedkommende gjør skal være valid. Forskningsetikk er likevel for mange et ukjent område og mange reagerer med motstand når de føler seg truet. Samtidig ser nok mange på tidsbruken som bortkastet med tanke på at du tenkte å være ferdig med dette eller å bruke tid på noe du trodde var tilbakelagt.

Blånekter

Hun har ledet Forskningsetisk komité ved Universitetet i Oslo og kjenner denne typen reaksjoner godt.

— Går du til Vitenskapsakademiets debattserier er også denne typen reaksjoner fra forskere kjent. De blånekter, og det er nokså menneskelig. Ingen liker å høre at de blir anklaget for juks eller å gjøre en dårlig jobb, sier Helmen Borge.

Hun avviser at selve prosessen er skadelig for karrieren til forskere.

— Jeg skulle ønske at fremstående forsker så med litt mer velvilje på forskningsetikken og de systemene som er bygget for å sikre denne. Forskning fra andre steder viser at det ikke er noen bremse for karrieren, eller at du ikke kan søke og få forskningsmidler selv om det er debatt om ditt arbeid, sier Borge.

Kan være belastning

Hun mener kritikerne ved UiS tar feil.

— Jeg blir litt skuffet og overrasket over at de i det hele tatt sier at denne saken bare kan legges bort. Et forskningsetisk utvalg vil gå bevisene etter i sømmene og sikre at det faglige holder mål. At forskeren blir utsatt for prosessen kan selvfølgelig være belastende, men ikke en grunn til å la være å behandle en slik sak, sier Anne Inger Helmen Borge.

— Noen mener tidsbruken på denne typen prosesser er for lang?

— Det tar langt tid å forske eller å bygge hus også. Og det skulle vel egentlig bare mangle. Tidsbruken er et kvalitetstegn for at prosessene er sikret og grundige, sier Anne Inger Helmen Borge.

Powered by Labrador CMS