Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet

De to statsviterne, NTNU-professor Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet, emeritus ved Universitetet i Oslo, smeller til mot landets studenter generelt og landets høyere utdanningssystem spesielt i en svært spissformulert kronikk i Aftenposten under tittelen Studerer ikke studentene lenger?

De ser forfall på høyere utdanningsinstitusjoner og blant studentene og mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. Studentene leser heller ikke bøker og møter til muntlig eksamen uten å kunne sentrale deler av pensum, mener de to.

«Dette er trist. Det er åpenbart at vi i dag slipper gjennom folk som aldri ville ha fått eksamen for 20–30 år siden. Det som på vidunderlig orwelliansk ble kalt «kvalitetsreformen» må ta mye av skylden» skriver de.

Støtter jussprofessor Høgberg

De gir også sin støtte til jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo som nylig holdt en tordentale til studentene sine over at de var sløve og slappe, og kritiserte dem blant annet for å ikke tilegne seg kunnskap selv og for at de helst ville bli underholdt.

Les også: Fortellinger fra akademia

Knutsen og Hagtvet som er to erfarne professorer med lang fartstid fra universiteter i inn- og utland kritiserer både utdanningsinstitusjonene, myndighetene og studentene, og er sterkt bekymret for utviklingen og framtiden til akademia.

NTNU-professor Torbjørn L. Knutsen forsikrer Khrono at de faktisk mener alt som står i kronikken.

— Men dere er veldig spissformulerte?

— Ja, vi valgte spissformuleringene denne gang, sier Knutsen.

Frykter nytt klassesamfunn

Knutsen og Hagtvet mener at vi nå står overfor et problem «som går til kjernen av universitetenes oppgaver», skriver de, og frykter at dagens utdanningssystem fører til et nytt klassesamfunn, basert på økende forskjeller i fagkunnskap, forståelse og ferdigheter – og i jobbmuligheter, lønn og individuell valgfrihet.

«Da kan løpet være kjørt for den egalitære velferdsstaten. Scenen kan være ryddet for vitenskapsforakt og anti-intellektualisme – og politiske ledere à la Trump.»

De to professorene er eller har vært ansatt ved de to universitetene i Norge som har strengest opptakskrav, NTNU og Universitetet i Oslo.

— Mener dere likevel at opptakskravene bør bli enda strengere?

— Ja, vi har de beste studentene, men det burde vært færre studenter, sier professor Knutsen til Khrono. Han er født i 1952 og viser til tiden da han selv begynte på universitetet.

Større ulikhet

— Den gangen var det store budskapet at høyere utdanning var en måte å utjevne ulikheter i samfunnet på. Det vi mener å se nå er at det skaper ulikhet, det er så mange som havner utenfor.

— Kampen for «lik rett til utdanning» har ført til større forskjeller?

— Vi er selvfølgelig for at høyere utdanning skal ha en likhetsskapende funksjon, men vi løfter ikke alle studenter like høyt. Det er noen studenter som blir narret, de blir trukket inn i noe de ikke mestrer og som ikke er tillagt de evnene de har, sier han.

Kvalitetsreformen har skylden

Og de to kronikørene mener at det er kvalitetsreformen i høyere utdanning som har mye av skylden for den negative utviklingen.

— Men ligger ikke hovedproblemet egentlig i kvaliteten på videregående opplæring og hvilke veivalg elevene tar der?

— Jo, absolutt. Alle bør ikke velge seg en akademisk løpebane. Nå tar «alle» studiespesialisering på videregående, mange flere burde velge yrkesfag, sier professor Knutsen.

— Og høgskolene som fusjoneres inn i universitetene vil bare forsterke det hele?

— Den effekten har jeg ikke tenkt på, men det er jo en del av det samme, sier han.

— Men kan det også være slik at det er for mange gamle professorer som ikke er de beste foreleserne lenger?

— Det er klart at mange av oss er pedagoger som ikke behersker nye tekniske hjelpemidler, for eksempel, så du skal ikke se bort ifra at det også kan være en årsak. Men uansett er det viktig at dagens studenter leser bøker, tar notater og kan skrive akademiske tekster, sier Knutsen, og mener at den grunnleggende ferdigheten hos studenten må læres.

Det digitale i veien for kunnskap

— For mange ser vi at de nye digitale hjelpemidlene står i veien for kunnskapen. Studentene googler seg fram til Wikipedia-artikler eller annet og er ikke kritiske til kildene de finner på nett, sier Knutsen.

Han mener også at «fake news» ikke er noe nytt fenomen.

— Den russiske tsaren drev med propaganda mot nihilister og anarkister. Fake news er ikke noe nytt, det er bare plattformen de sender den ut på som er ny, mener Knutsen.

— Enkelte vil også ha det til at det nå er et så sterkt rotterace og krav til publisering blant vitenskapelig ansatte i akademia at det går ut over studentene?

— Det er en myte. Jeg tror ikke at det er sånn at de som publiserer mest har minst tid til studentene. Ofte er det motsatt. De som er flinke, er flinke. Det er ikke slik som man sa i gamle dager at hvis du ikke har det i hodet så har du det i beina, sier Knutsen.

Studentene fortjener bedre

Avslutningsvis skriver de to professorene i kronikken at mange deler bekymringen deres over utviklingen, og at de er fornøyd med å ha fått en egen høyere utdannings- og forskningsminister.

De utfordrer statsråd Iselin Nybø til å komme med noen sentrale grep for å stoppe kvalitetsforfallet ved universitetene.

«Og evaluer den såkalte «kvalitetsreformen», som aldri dreide seg om kvalitet, men om gjennomstrømming og forkortning. Norske studenter fortjener mer enn dette blendverket», skriver de.