Her er anslaget for norsk deltakelse i Horisont Europa: 23 milliarder

Brussel (Khrono): Regjeringen gir med statsbudsjettet klarsignal for norsk deltakelse i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Programmet erstatter nåværende Horisont 2020.

Programmet skal gå over sju år, med start ved nyttår. Det regnes som verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

Det koster å delta, men hvor mye, for Norges del?

Fakta

Horisont Europa

• Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
• Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
• Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
• Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

— Det er ikke kjent ennå, det blir et budsjettspørsmål, sa Høyres forskningspolitiske talsperson Marianne Synnes Emblemsvåg onsdag morgen.

Senere samme dag tikket det inn en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet der det står at regjeringa vil bruke 827 millioner kroner for å delta i Horisont Europa. Så hva er dette tallet?

— Det er anslått kontingent fra Norge for 2021, skriver forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en melding til Khrono.

Men dette er bare det første året, summen vil bli langt høyere andre år.

Dragkamp om milliarder

Asheim serverer Khrono et ferskt anslag for de sju årene programmet går.

— Anslaget for norsk deltakelse er 23 milliarder kroner inkludert koronatiltakspakken Next Generation EU, men dette er altså et usikkert anslag som vil endre seg, skriver han.

Den første usikkerheten er knyttet til dragkampen om milliardene i EUs langtidsbudsjett for de neste sju årene. Asheim viser til at det tyske EU-formannskapet jobber for å få i havn en enighet om budsjettet rundt november.

Det er strid om budsjettet, blant annet rundt Horisont Europa.

I EU-kommisjonens forslag hadde programmet et budsjett på 94,4 milliarder euro. Under EU-toppmøtet i juli ble det kuttet kraftig ned til 80,9 milliarder. Av disse kommer fem milliarder fra koronakrisefondet Next Generation EU. Fra EU-parlamentet er et slikt kutt blitt avvist, hva dragkampen ender med er uklart.

Dette bygger anslaget på

Så hva bygger Asheims tall på?

— Anslaget er beregnet på bakgrunn av EUs langtidsbudsjettforslag og rådskonklusjonene fra i sommer, skriver han.

Det norske bidraget skal være proporsjonalt med størrelsen på norsk økonomi, sammenlignet med EUs samlede økonomi.

Så hvor ender den norske andelen? Usikkert, svarer direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

Les også

Ber regjeringen sette klart mål for EU-midler til fremragende forskning

— Verdensøkonomien er i stor endring, det er midt i en krise, vi vet ikke vår BNP-andel av EUs totale BNP. Så har vi jo selvfølgelig det store spørsmålet knyttet til Storbritannias tilknytningsform på forskningssiden, etter Brexit. Om de går helt ut må vi jo opp på en høyere prosentandel fordi den totale kaka skal fordeles på færre land, sier Røttingen til Khrono.

Tar forbehold om deltakelse

23 milliarder gir over tre milliarder kroner i snitt per år over de sju årene. Til sammenligning kostet den norske deltakelsen 19,3 milliarder kroner i perioden 2007-2018, en periode over langt flere år som dekker både det sjuende rammeprogrammet FP7 og en stor del av Horisont 2020.

Summen har variert fra år til år.I 2007 var den på rundt 230 millioner, i 2018 var den på 2,2 milliarder. Det er flere grunner, heter det i en rapport som ble lagt fram tidligere i år, den viktigste er ifølge rapporten at Horisont 2020 er større enn FP7 var.

Selv om de gir klarsignal for norsk deltakelse i statsbudsjettet skriver Asheim at de tar et forbehold, endelig beslutning skal tas etter at EU har vedtatt langtidsbudsjettet og særprogrammet Horisont Europa.

— Stortingets samtykke er nødvendig på grunn av store budsjettmessige forpliktelser over mange år. I løpet av våren 2021 kommer vi til å legge frem en såkalt samtykkeproposisjon for Stortinget hvor formålet er å innlemme norsk deltakelse i Horisont Europa i EØS-avtalen. Det er likevel fullt mulig for norske aktører å søke om deltakelse før, skriver han.

Tror på mer penger tilbake

En ting er det som går ut, en annen er det som kommer tilbake i form av støtte til forskningsprosjekter fra norske aktører.

For Horisont 2020 satte den norske regjeringen mål om en returandel, hvor mye av tildelingene i programmet som går til Norge, på to prosent. Da 85 prosent av midlene var tildelt var andelen på 2,26 prosent, mot 1,7 for hele FP7.

Les også

ERC-sjefen til Khrono: Går i kamp mot kutt til forskning

Nå vil Asheim skru opp dette. I pressemeldingen onsdag sier Asheim at «målet må vere at vi på sikt får meir ut av den europeiske forskningspotten enn det vi betaler inn».

Til Khrono har han tidligere sagt at han vil ha et mål på tre prosent. Røttingen i Forskningsrådet har på sin side tatt til orde for et mål om 2,5 prosent. Så hva tror han om Asheims mål, er det realistisk?

— Jeg tror det er potensiale i norske forskningsmiljøer til å kunne nå et slikt mål, men jeg tror ikke vi skal være så fokusert på selve prosentmålet. En mer overordnet inngang er at vi skal få tilbake omtrent det samme økonomisk som vi legger inn, i tillegg får vi tilbake mye mer gjennom samarbeidet i prosjektene, den etablerte relasjonen og markedsadgangen vi også får til gjennom den næringsrettede forskningen og bedriftenes deltakelse, sier Røttingen.

Det vil gi et «investeringsmessig nullsumspill som gir store gevinster ut over det», mener han.

Vil fortsette søknadstiltak

Men deltakeravgiften er bare en del av bildet. Å søke midler fra EUs forskningsprogram er et kostbart spill. Det brukes store midler på å søke, både hos universitetene og fra Forskningsrådet.

Så hva nå? Trengs det mer midler til søkingen med et høyere mål?

— Vi må i hvert fall fortsette stimuleringstiltakene og skalere dem i forhold til ambisjonen og programmets størrelse, sier Røttingen. Han fastholder at økningen i andelen til norske forskere har kommet på grunn av det han kaller «målrettet innsats i stimulerings- og mobiliseringstiltak».

— Vi må også videreføre en ordning som STIM-EU, for å sørge for at forskningsinstituttene ikke taper penger på å delta i prosjektene fordi de i praksis må subsidiere prosjektene med egen finansiering fordi inntjeningen er lavere enn kostnadene.

— Det er ikke en fare for at verdifull tid som kunne blitt brukt til forskning drukner i søknader, om det nå skal søkes etter enda mer midler?

— Suksessraten blant våre søknader er større en gjennomsnittet. Jeg vil si at de investeringene er vel verdt tiden, selvfølgelig for de som får gjennomslag, men også for andre som gjennom søknadsprosessen har etablert gode prosjektideer og samarbeidsrelasjoner de likevel vil få nytte av, sier Røttingen.