korona

UiO-professor mener forskere og leger bør stå fremst i prøvevaksine-køen

Nesten 10.000 mennesker fra over 50 land har meldt seg som frivillige til å være «prøvekaniner» i forbindelse med utviklingen av en mulig vaksine mot covid-19. Det byr på flere etiske problemstillinger.

Helsepersonell, her representert ved tre ansatte ved en koronaklinikk i Barcelona, har mer grunnlag for å kunne si ja eller nei når de skal ta stilling til om de vil være med å prøve ut en eventuell covid-19-vaksine, mener UiO-professor Jan Helge Solbakk.
Helsepersonell, her representert ved tre ansatte ved en koronaklinikk i Barcelona, har mer grunnlag for å kunne si ja eller nei når de skal ta stilling til om de vil være med å prøve ut en eventuell covid-19-vaksine, mener UiO-professor Jan Helge Solbakk.
Publisert Oppdatert

Der det vanligvis tar mange år å utvikle en vaksine mot spesifikke sykdommer, har den ekstra prekære situasjonen rundt koronapandemien ført til at man ønsker å fremskynde prosessen med å utvikle en vaksine mot covid-19.

Ulike skisser har florert, men det virker å være relativt stor enighet rundt at en vaksine kan være klar og godkjent i løpet av et sted mellom ett og to år, vel å merke dersom det faktisk er mulig å utvikle en vaksine.

Forrige uke rykket Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) ut og sa at de kan ha en vaksine klar allerede før jul i år, dersom alt klaffer.

Diskuterer menneskestudier

Det som er helt sikkert, er at det jobbes på spreng i forskningsmiljøer over hele verden for å utvikle en vaksine, og det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature fortalte nylig at amerikanske politikere diskuterer såkalte human challenge-studier. Ideen er å fremskynde en vaksine for Covid-19, ved at pasienter eksponeres frivillig for covid-19, etter at de har fått vaksine.

Jeg er personlig stor tilhenger av vaksiner. Men man skal være veldig forsiktig med å bryte grunnleggende kjøreregler å komme frem til et resultat fortere.

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved UiO

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, har uttalt til Dagens Medisin at dette er noe flere nå diskuterer, blant annet verdens helseorganisasjon (WHO).

Ifølge prosjektet «1 day sooner», som er omtalt i Nature, har nesten 10.000 frivillige fra over 50 land nå meldt seg som frivillige til å prøve en mulig vaksine mot covidd-19, for deretter å blir eksponert for koronaviruset.

Helsepersonell har bedre forutsetninger

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk, er skeptisk, og frykter at et human challenge-forsøk kan ende opp med å bli gjort på folk som ikke «vet bedre».

— Den medisinske forskningshistorien har flere eksempler på at medisinske forskere har drevet slike forsøk på seg selv, men den samme historien er dessverre mye rikere på eksempler hvor man har benyttet sårbare og marginale grupper som forsøkspersoner sier Solbakk til Dagens Medisin.

Solbakk mener at hvis en uferdig vaksine skal prøves på mennesker, så bør forskere, leger og sykepleiere som jobber med covid-19 stå fremst i køen når det gjelder utprøving fordi disse vil ha en bedre forutsetninger for å ta informerte valg om de bør si ja eller nei til å være med i et eventuelt forsøk.

— Sårbare og marginale grupper burde komme aller, aller sist i køen, sier UiO-professoren.

— Man skal være veldig forsiktig

Han viser blant annet til den tysk-amerikanske filosofen og etikeren Hans Jonas, som etter andre verdenskrig kom med flere forskningsetiske betraktninger som følge av medisinsk forskning gjennomført i konsentrasjonsleirene.

– Jonas introduserte på 1980-tallet et «speilvendt» prinsipp i forskningsetikken, eller det han kalte prinsippet om en nedstigende grad av tillatelighet men økende omfang av tilgjengelighet av forsøkspersoner. Hans poeng var nettopp at forskerne selv burde stå i fremste rekke når forsøkspersoner skulle velges, forteller Solbakk til DM.

Han mener uansett at det er særlig alvorlig å utfordre tidsdimensjonen ved vaksineutvikling.

— Jeg er personlig stor tilhenger av vaksiner. Men man skal være veldig forsiktig med å bryte grunnleggende kjøreregler å komme frem til et resultat fortere. Veldig mange av de alvorlige bivirkningene kommer etter lengre tidsbruk, sier Solbakk.