UiO må etablere krisefond for internasjonale studenter nå

Som kjent er mange internasjonale studenter i Norge i en svært vanskelig situasjon under koronakrisen. Universitetet i Bergen etablerte for snart en måned siden et nødfond for sine internasjonale studenter, og nylig gjorde OsloMet det samme. Universitetet i Oslo har derimot ikke villet gi krisehjelp.

Rektor Stølen uttalte til Khrono 26. april at «Vi har ikke fond vi kan benytte og det er problematisk å bruke av finansieringen vi får fra Kunnskapsdepartementet til en slik ordning.» Han fortsatte med å si at «Men skulle det bli nødvendig, vil vi vurdere det».

Hvor ille skal situasjonen ved UiO bli før rektor ser det som nødvendig å vurdere et krisefond? Når studenter blir kastet ut av hybelen fordi de ikke kan betale husleie? Når de sulter? Vi som er i nærkontakt med studentene vet at mange bruker de siste sparepengene nå og forventer å stå på bar bakke i løpet av mai. Stølen klager over mangel på henvendelser. Har det slått ham at de synes situasjonen er så vanskelig at de kvier seg for å fortelle om den til noen de ikke kjenner? Vi mener det er nødvendig å etablere et krisefond nå.

De fleste internasjonale studenter er selvfinansierte og mange, særlig fra lavinntektsland, er avhengig av deltidsjobber for å kunne dekke sine utgifter i Oslo. De fleste jobbet i bransjer som nå er stengt eller har lav aktivitet og som dermed ikke lenger har behov for ekstrahjelp. Mange sliter allerede nå med å betale for husleie og mat. De som er her med barn er i en ekstra vanskelig situasjon.

Sannsynligvis vil det bli vanskelig å få tilbake jobber etter en eventuell oppmykning i bransjer som har lidd store økonomiske tap, og i sterk konkurranse med andre arbeidsledige. For studenter fra land utenfor EU krever UDI over 100.000 kroner på konto for å få studentvisum, noe de må søke om hvert år. De som har slike sparepenger og må bruke av disse til å dekke utgifter til husleie og mat risikerer å ikke få visumforlengelse og dermed ikke kunne fullføre studiene de har startet på UiO.

Det er ikke i UiOs interesse at studenter med studieplass ikke fullfører sine programmer. Å reise fra Norge er heller ikke et alternativ for mange ettersom internasjonale flyplassene i hjemlandene er stengt. Mange opplever å være i en svært fastlåst situasjon og de trenger hjelp.

Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet har fått på plass en lønnskompensasjonsordning som også vil gi utenlandske studenter 20 dager med lønnskompensasjon gjennom NAV. Dette vil hjelpe, men det er ikke nok, og ventetiden på å få behandlet søknad om dagpenger hos NAV er estimert å vare til frem til sommeren.

Vi mener det er helt nødvendig med et krisefond hvor svært utsatte internasjonale studenter kan søke om humanitær hjelp, som støtte til husleie og mat. Vi har skrevet brev til rektoratet med tre krav:

1) At UiO oppretter et krisefond

2) At støtte skal gis med utgangspunkt i behov

3) At UiO fortsetter dialogen med UDI om å fjerne kravet om økonomisk garanti for visumforlengelse

Det er uforståelig at UiO ikke er i stand til – eller villige til – å finne midler til et krisefond, når dette allerede er etablert og i drift ved UiB og andre læringsinstitusjoner. Vi som jobber med disse studentene og ser hvor hardt det er for enkelte synes det er en skam at landets største universitet ikke innser at dette haster. Noen av oss har varslet tidligere. Nå er vi flere som har mistet tålmodigheten.

Du må slutte å vurdere, og begynne å handle, Stølen!

(Dette innlegget er skrevet på vegne av ansatte ved Avd. for samfunnsmedisin og global helse, UiO).