UiO-fakultet vil kreve «særlig begrunnelse» for å publisere på norsk

Det skapte store reaksjoner i høst da stipendiat Matilde Risopatron Berg fikk sin avhandling avvist av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Begrunnelsen var nemlig at én av artiklene Berg leverte inn til bedømmelse, var publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Fakultetet mente at avhandlinger skulle rette seg mot et internasjonalt publikum, mens tidsskriftet var en norsk journal med norske fagfeller som rettet seg mot et norsk publikum.

Ledelsen ved fakultetet forsvarte avgjørelsen i høst, samtidig som den viste til en kommende høringsrunde om ph.d.-reglementet til fakultetet. 

Før jul var arbeidsgruppen klar med sine anbefalinger, og et internt dokument viser at arbeidsgruppen ønsker å åpne for at stipendiater kan få uttelling for artikler publisert i tidsskriftet i sin avhandling — med visse forbehold. 

Avhandling

Avhandlingen ble avvist fordi den ene artikkelen sto i et norsk tidsskrift

«Unntaksvis»

Arbeidsgruppen, ledet av visedekan Grete Dyb, skriver i høringsnotatet at den foreslår å endre de utfyllende ph.d.-reglene til å inkludere et punkt som slår fast at «én (1) artikkel kan unntaksvis publiseres i et indeksert norsk fagfellevurdert tidsskrift som publiserer både på norsk og engelsk». 

Forutsetningen for å gi dette unntaket er at «det gis en særlig begrunnelse for hvorfor dette tidsskriftet er mer egnet enn tidsskrifter som følger hovedregelen. Søknad om unntak må innvilges før manuskriptet er innsendt til publisering».

Dyb forklarer at arbeidsgruppen har vært opptatt av at doktorgradsprogrammet skal ha best mulig kvalitet.

— Vi er det største ph.d.-programmet i Norge. Det gjør at vi har behov for å ha en del regler som kanskje mindre fakulteter ikke trenger. Og det er grunnen til at vi har villet se på disse reglene, fordi vi ser at det er ulike oppfatninger om hva fagmiljøene mener er riktig og nødvendig.

Frist neste måned

Dyb sier at fakultetet ønsker å strekke seg etter de aller beste medisinske fakultetene i Europa. 

— Nå har vi hatt en diskusjon om i hvilken grad norske tidsskrifter når opp på det nivået som vi forventer at det skal være på. Jeg er veldig glad for at fagmiljøene engasjerer seg i diskusjonen og at vi får en ordentlig gjennomgang av hva det faktisk vil bety for oss. For det er ikke noe tvil om at selv om tidsskriftet har originale artikler om forskning, så er det også et fagtidsskrift som er rettet mot norske leger.

Hun forteller at det er ulike meninger i de forskjellige fagmiljøene om å gjøre unntak for norske tidsskrifter som Tidskriftet for Den norske legeforening. 

— Vi dekker alt fra basalmedisin med laboratorieorientert forskning til allmenn praksisforskning som er mer klinisk rettet mot primærmedisin. Derfor er det ikke unaturlig at meningene og ønskene for hva som skal være mulig spenner så vidt.

Arbeidsgruppens forslag er nå på høring internt, og høringsfristen er 15. februar. 

— Litt for kort og vaklende

Mange ansatte ved fakultetet har engasjert seg i saken, blant dem professor Trygve Holmøy, som er klinikkleder ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag. Han er også en aktiv bidragsyter i Tidsskrift for Den norske legeforening og har publisert en rekke artikler der de siste årene.

— Alt i alt syns jeg forslaget er et skritt i riktig retning, men litt for kort og vaklende, sier han om arbeidsgruppens forslag.

Holmøy er positiv til at arbeidsgruppen har åpnet for at stipendiater kan bruke artikler publisert i tidsskriftet i sin avhandling, men han stusser over forbeholdene. 

— Det blir fort veldig byråkratisk dersom forfatterne må søke fakultet om «tillatelse» til å velge en bestemt publiseringskanal. Publisering, enten det er i et norsk eller utenlandsk tidsskrift, er allerede en lang og møysommelig prosess. Jeg kan ikke vite hvor lang tid fakultetet vil bruke på å behandle en slik søknad. 

Han frykter at søknadsprosessen vil ta lang tid. 

— Gitt at de aller fleste ph.d.-kandidater vil publisere sine artikler i utenlandske tidsskrifter og at antallet søknader blir svært lite, så frykter jeg at mangel på mengdetrening og rutine vil føre til at dette kan ta lang tid. 

Prinsipielle spørsmål

Han mener også at arbeidsgruppens forslag reiser noen prinsipielle spørsmål. 

— Enda viktigere er det prinsipielle i at avgjørelsen om hvilken publiseringskanal som brukes, skal flyttes fra forfatterne til fakultetet. Det smaker av både detaljstyring og overstyring. Det er jo heller ikke spesifisert hvilke kriterier som gjelder eller hvor omfattende søknaden skal være.

Arbeidsgruppen argumenterer med at publiseringskravet henger sammen med at kandidatene skal lære seg «å gjennomføre en fagfellevurdering og lykkes med å få antatt eller publisert sitt arbeid i et engelskspråklig internasjonalt tidsskrift».

Holmøy henger med på argumentasjonen, men: 

— Jeg tror alle som har publisert i både norske og utenlandske tidsskrifter, erkjenner at kvaliteten på fagfellekommentarene og den redaksjonelle prosessen for øvrig er høyst variabel — ikke minst i de utenlandske tidsskriftene. 

Han har nylig trukket tilbake en artikkel som hadde blitt akseptert i et utenlandsk tidsskrift.

— Det gjorde jeg fordi de såkalte fagfellenes kommentarer åpenbart var helt ukvalifiserte. I tidsskriftet har jeg ikke opplevd annet enn kompetente og grundige vurderinger. Når det gjelder forskning på norsk helsevesen og norske registre vil norske fagfeller ofte ha best forutsetninger for å avsløre feil. 

— Jeg skjønner i det hele tatt ikke hva det er som tilsier at utenlandske fagfeller nødvendigvis er mer kompetente enn norske, eller at det er særskilt viktig å ha vært gjennom akkurat denne øvelsen på engelsk.

Universitetet i Oslo

Professorer krever avklaring om tidsskrifts­nekt fra rektor­kandidat

— Ekstremt strengt

Førsteamanuensis ved fakultetet, Sigurd Høye, har også engasjert seg i saken. Han har tidligere jobbet som medisinsk redaktør i tidsskriftet, og tok i vårt initiativ til et opprop fra tidsskriftets frivillige faglige medarbeidere. 

Sammen med 22 andre ansatte ved fakultetet sendte han oppropet til ledelsen der han oppfordret dekanatet til å tillate artikler publisert i tidsskriftet. 

Høye har lest arbeidsgruppens forslag, og stiller seg undrende til deler av det som blir foreslått. 

— I det opprinnelige regelverket var det ingenting som gjorde at tidsskriftet skulle være ekskludert, selv om det var praktisert sånn. Nå åpner de for publisering i tidsskriftet, som er positivt, men de lager en ny inndeling som jeg ikke forstår hensikten med. Det virker ekstremt strengt og ulogisk å lage kriterier for hvilke språk fagfellevurderingene skal ha og hvilket språk artiklene skal sendes inn på. I tillegg skal det søkes om godkjenning på forhånd, og dette kan være et stort hinder i et ph.d.-program.

Han mener det er positivt hvis reglene formelt sett åpner for å publisere i tidsskriftet, men tror forslaget samlet sett er et skritt tilbake. Forslaget innebærer at en artikkel publisert kun på norsk kan godkjennes, og Høye mener dette kan få negative konsekvenser. 

— På sett og vis kan forslaget redusere internasjonaliseringen. Det er ikke særlig fornuftig hvis artikkelen ikke er tilgjengelig for det internasjonale samfunnet, sier Høye, og viser til at artikler i tidsskriftet publiseres på norsk, men oversettes til engelsk. 

Avvist avhandling

Stipendiat får avhandlingen sin bedømt ved UiO likevel