— Jeg tror dette er noe veldig få vet om, det er dumt for det er virkelig et veldig godt tilretteleggingstiltak for oss med dysleksi, sier Ingvild Stensrud om ekstratipendet fra Lånekassen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
— Jeg tror dette er noe veldig få vet om, det er dumt for det er virkelig et veldig godt tilretteleggingstiltak for oss med dysleksi, sier Ingvild Stensrud om ekstratipendet fra Lånekassen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Dysleksi-studenter kan få ekstra stipend

Studenter med dysleksi og behov for mer tid til å studere, kan få ekstra stipend fra Statens Lånekasse for å slippe å jobbe ved sidene av studiene.

Publisert   Sist oppdatert

Dysletiske studenter faller under kategorien «studenter med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemning». Disse studentene har rett på ekstra stipend, dersom den nedsatte funksjonsevnen gjør det vanskelig å jobbe ved siden av studiene. 

Les også: Får mer stipend med dysleksi

Det ekstra stipendet er på nesten 3500 kroner per måned, og kommer i tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen.

For få vet om ordningen

Ingvild Stensrud studerer Statsvitenskap på første året ved Universitet i Oslo (UiO). Hun er en av få studenter med dysleksi som mottar stipendet. 

For meg er det avgjørende å slippe å ha en ekstrajobb for å kunne fokusere på studiene. 

Ingvild Stensrud
Student, UiO

Vi kunne kanskje ha informert mer om denne spesifikke ord=ningen. 

Eva Ballo
Seniorrådgiver, HiOA

— Jeg fikk høre om ordningen gjennom en venninne. For meg er det helt avgjørende å slippe å ha en ekstrajobb for å kunne fokusere på studiene. Det tar lengre tid for meg å lese pensum, og jeg har lyst å gjøre det bra. De ekstra pengene jeg får hver måned gjør at jeg har muligheten til å gjøre det, sier Stensrud. 

Hun mener det er finnes for lite informasjon om at også dyslektikere kan ha rett på stipendordningen for studenter med nedsatt funksjonsevne. 

— Jeg hadde aldri tenkt på det hvis det ikke var fordi venninnen min tipset om det. Det er egentlig veldig rart at man ikke får informasjon om ordningen når man søker om tilrettelagt eksamen fordi man har dysleksi. Jeg tror dette er noe veldig få vet om, det er dumt for det er virkelig et veldig godt tilretteleggingstiltak for oss med dysleksi, sier Stensrud. 

Innført i 2011

Ordningen med ekstra stipend ble innført i skoleåret 2011-2012. Det var da 505 studenter som mottok stipendet. For skoleåret 2012-2013 har tallet steget til 1327 studenter. Dette er samlede tall for alle former for nedsatt funksjonsevne eller funskjonshemming, ikke utelukkende dysletikere. 

Stipendet blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue når likningen for det året studenten har fått støtte, er klar. Tidligere var det et krav at søkere hadde en legeattest som bekreftet vansker for å arbeide ved siden av studiene. I august i fjord endret imidlertid Statens Lånekasse reglene. En bekreftelse fra en logoped om at man har dysleksi er nå gyldig dokumentasjon. 

— Lånekassen spør ikke om hva som er grunnen til at studenten har nedsatt funksjonsevne, men forholder seg kun til bekreftelsen fra legen på at studenten har nedsatt funksjonsevne og ikke kan jobbe. Derfor har vi heller ingen mulighet til å føre statistikk over hvilke typer funksjonsnedsettelser som kvalifiserer for å motta dette stipendet, skriver Inger Sandnes, kommunikasjonsrådgiver i Statens Lånekasse i en mail til Khrono.

Attest fra logoped

Da Ingvild Stensrud fikk høre om stipendet, kontaktet hun logoped og fikk en bekreftelse på at hun hadde dysleksi. Den ble godkjent av Statens Lånekasse som en bekreftelse på at hun ikke kunne arbeide ved siden av studiene og dermed hadde rett på ekstra stipend.

— Jeg tror flere hadde søkt om stipendet dersom man fikk et spørsmål om man har dysleksi og informasjon om muligheten for ekstrastipend når man søker om ordinært studielån og stipend, sier Stensrud. 

Hun understreker samtidig at det er viktig å tenke over om man er villig til å gi opp muligheten til å ha en deltidsjobb. 

— Dersom man ikke har noe problem med å henge med på studiene når man arbeider ved siden av, er det ikke sikkert dette er en god løsning for folk selvom de har dysleksi, sier Stensrud. 

Tilrettelegging på HiOA

Eva Ballo er seniorrådgiver og arbeider med ulike tilretteleggingstiltak for studenter med blant annet dysleksi på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

— Vi sender ut informasjon til alle som har søkt opptak på HiOA på sæskilt vurdering, og vi tar imot studenter som selv henvender seg til oss. Informasjon dreier seg om hvor de skal henvende seg for å få fagbøker som lydbok og programmer for lese- og skrivestøtte. Vi informerer også om tilretteleggingsmuligheter på eksamen og i studieløpet, sier Ballo. 

Hun forteller at de til nå ikke har informert om muligheten for ekstra stipend fra Statens Lånekasse. 

— Vi har bedt studentene sjekke med Lånekasse hva de har rett på. Men vi kunne kanskje ha informert mer om denne spesifikke ordningen, sier Ballo. 

Hun opplever at studentene som kontakter henne, ofte har behov for mer tid til studiene. 

— Mange får et sjokk over den store mengden pensum de skal gjennom. En del studenter som har dysleksi vil naturlig nok trenge mer tid til å komme gjennom det samme pensumet som studenter uten lese- og skrivevansker, sier Ballo.

Vil starte informasjonskampanje

Ingvild Stensrud er ved siden av studiene medlem av organisasjonen Sosialdemokratene på UiO. Partiet vil nå arbeide for å opplyse studenter med dysleksi om muligheten for en enklere studiehverdag. 

— Jeg har mange venner som hadde hatt behov for mer tid til å studere fordi de har dysleksi, men som måtte arbeide ved siden av for å få økonomien til å gå rundt. Stipendordningen er jo et flott tilbud og det ønsker vi at flere studenter skal vite om. Vi vil i tiden fremover kjøre i gang en informasjonskampanje for å opplyse om dette, sier Marianne Andenæs som er leder for Sosialdemokratene på UiO.