100 timer i uka i 100 dager

(Saken er oppdatert med nye tall fra medieomtaler av et utvalg rektorer de siste 100 dagene).

I dag, 8.november 2017, har Svein Stølen vært rektor i 100 dager ved det som ikke lenger er landets største, men definitivt landets eldste universitet, Universitetet i Oslo.

Han har selv invitert Khrono til et 100-dagersintervju, selv om valgløftene sa at i løpet av seks måneder skulle planene for endringer og tiltak hos det nye rektoratet være klare. 

— Egentlig så tenker vi jo både fire og åtte år framover, og på mange områder lenger enn det også, sier Stølen. 

Men den nye rektoren, som egentlig ikke er ny lenger, tar gjerne en pust i bakken for å oppsummere de første 100 dagene på toppen i Lucy Smiths Hus på Blindern i Oslo. 

Lucy Smith på veggen

Rektorkontoret hans ligger vegg i vegg med direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboes kontor i 8.etasje. Bjørneboe har styrt både rektorer og universitetet i 10 år nå.

Vi møter rektoren nærmere bakkeplanet og grasrota. For fra kantina Frederikke midt i lunsjtida ser kanskje verden litt annerledes ut enn fra toppen av maktens tinde? Dessuten er rektorkontoret under ommøblering. Det mangler bilder på veggene for eksempel. 

Christian Krohgs maleri av UiOs første rektor, Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940), er tatt ned og fra veggen på rektors kontor og skal erstattes med tre skisser av Håkon Gullvågs portrett av Lucy Smith (1934-2013) - UiOs første kvinnelige rektor.

— Lucy Smith passer fint på veggen på rektorkontoret i Lucy Smiths Hus, mener Stølen.

Fem rektorer på S

Og en fun-fact for de som ønsker: Det har vært flest rektorer ved UiO med etternavn på S: Seip, Sæland, Stang, Smith og Stølen.  Og for de som måtte lure, Stølen er totalt sett den 21.rektoren i rekka. 

Etter en kjapp opplæring på selvbetjeningen i kantina får han til å betale også.

— Få høre nå: 100 dagers-merket er nådd - er det noe du er fornøyd med så langt?

—  Jeg er veldig fornøyd med at finansiering av Livsvitenskapsbygget er på plass, at vi får til et godt samspill i ledelsen og med dekangruppene, og så er jeg veldig fornøyd med måten vi samhandler med studentene på, sier Stølen - i tre punkter. 

God dialog med studentene

— Det er ikke så lenge siden sentrale representanter for studentene postet en dødsannonse over demokratiet ved Universitetet i Oslo. Er det god samhandling? 

— Det var en helt grei markering som vi absolutt tåler og en uenighet vi kom oss ut av. Jeg synes vi har en god dialog med studentene. Vi inviterer studentene inn i enkelte ledermøter også. Jeg synes det fungerer bra. 

— Du har ikke lederen i Studentparlamentet som fast medlem i ledergruppen din, slik enkelte andre rektorer har? 

— Nei. Jeg synes det er viktig å skille mellom «boss og buddy»-rollen, og passe på at studentene ikke kommer i en gisselsituasjon når det gjelder viktige avgjørelser, sier Stølen, og understreker:

— Studentene skal være uavhengige. 

Dødsannonse for demokratiet

Studentene ved UiO postet dødsannonsen over demokratiet i forbindelse med konflikten rundt en eventuell flytting av internklinikkene ved Psykologisk institutt. Ledelsen stengte klinikkene på dagen og i flere uker har det vært bråk om forholdene ved praksisklinikkene til psykologistudentene.

Les også: Mer om krangelen rundt psykologklinikkene på UiO 

Nå har studentene ved Universitetet i Oslo valgt en teologistudent som leder i år, og han påpekte i en twittermelding at «Heldigvis tror noen at det som er dødt kan gjenoppstå!», så kan hende det ordner seg. 

Overilt stenging av klinikker?

— Men nå i etterpåklokskapens lys kan du vel innrømme at det å stenge internklinikkene på psykologi på dagen var en litt overilt handling? 

— Nå har jeg fokus på neste steg. Men jeg innrømmer at vi kunne ha kommunisert og involvert bedre i den saken, sier Stølen. 

— Jurist Anne Kjersti Befring påpekte at man ikke har stengt helsevirksomheter for ulovlig drift siden Reitgjerdet ble stengt på 1980-tallet. Men ikke engang Reitgjerdet, med sine uverdige tilstander og behandling av pasientene, ble stengt på dagen?  

— Det var en situasjonsbestemt avgjørelse vi tok, og jeg er komfortabel med den. Vi måtte forholde oss til at 9 av 10 lover var brutt og mente at vi handlet riktig. 

— Og universitetsstyret ga heller ikke sin tilslutning til ledelsens forslag til vedtak, men tok saken ut av universitetsledelsens hender og plasserte den hos de med faglig ansvar ved fakultet og institutt? 

— Jeg innrømmer at deler av vedtaksforslaget var klønete formulert fra vår side, og jeg har ingen prestisje i forhold til dette. Det enstemmige styrevedtaket vi fikk i klinikksaken er tilfredsstillende, sier rektoren, som mener det viktigste er å komme videre. Og han legger til:

— Vi har nå fått på plass rutiner som sikrer oss tiden vi trenger for å reflektere rundt styrevedtakene i forkant. Det gikk for fort her, og det er mitt ansvar.

Og mandag denne uka ble klinikkene åpnet igjen, selv om det fortsatt er mye som ennå ikke er i orden der. Og universitetsledelsens avgjørelse om flytting av klinikkene til Lovisenberg er reversert. Dette skal nå utredes på instituttet. Og der har man også nettopp ansatt en ny leder som mener at klinikkene bør holdes innomhus på UiO, og ikke flyttes. Stikk i strid med ledelsens vedtak. 

Skepsis til åpne styremøter

— Dette var ditt andre styremøte og det var ikke et morsomt møte å gjennomføre for åpen mikrofon? 

— Jeg synes det er bra at vi behandlet den krevende saken i åpent møte. 

— Du har tidligere vært skeptisk til åpne styremøter?

— Jeg tenkte kanskje at det kunne være ubehagelig for styret med pressen tilstede på styremøtene og var bekymret for om folk ville tørre å snakke, og stille «de dumme» spørsmålene for eksempel. Men på det første møtet vårt, som ble holdt i Roma, var styret helt klare på at de ønsker størst mulig åpenhet og styremøtene skal være så åpne som vi bare kan, sier Stølen.

— For på det første styremøtet som ble holdt i Roma var det verken streaming eller presse tilstede?

— Nei, og jeg tror at det var viktig at det nye styret fikk det første møtet for seg selv, for å bli kjent og bygge gjensidig tillit til rundt hvordan de vil ha det, sier rektoren. 

Styremøte til 227.000 kroner

Universitas skrev om Stølens første styremøte og seminar som ble holdt i Roma til en prislapp på 227.000 kroner for reise, mat og opphold. Grønn Liste kritiserte manglende miljøprofil og pengebruk.

Men det er ikke bare klinikksaken og flytur med styret som har vakt reaksjoner.

Den nye universitetsledelsen har fått flere professorer imot seg etter at de gikk imot et totalforbud mot heldekkende ansiktsplagg på universitetet, de har gjort et policyvedtak på at ingen lenger skal få drive privat praksis fra universitetets lokaler eller sine egne kontorer, alt skal registreres korrekt inn i UiOs sidegjøremålsregister, som etter planen skulle vært offentlig for 11 år siden, men ennå ikke er blitt det.

En rapport med funn om seksuell trakassering ved Det juridiske fakultet ligger fortsatt upublisert snart et år etter at den var ferdig og den nye ledelsen ønsker ikke å foreta noen kartlegging om hvor stort omfanget av seksuell trakassering er ved universitetet. 

Kranglesaker er bra

— Det har vært en del krangelsaker allerede? 

— Nikab-debatten er viktig, så den tar vi gjerne. Registeret over bi-erverv og sidegjøremål har vi bedt om skal forseres, og jeg håper at det kan være klart til i februar, men jeg er ikke sikker. I februar vil vi ha en handlingsplan om mangfold og likestilling klar og der kommer også tiltak mot seksuell trakassering, sier Stølen. Og han legger til: 

— Det skal være intern motstand, jeg ønsker det. Mange av debattene foregår her på UiO og det er bra.  Folk skal utfordre ledelsen og samfunnet. Hvis det er stille på bruket så er det ikke bra i det hele tatt, sier han. 

Eliteuniversiteter og U5

Rektor Stølens utspill i Khrono om at han ikke ønsker at Universitets- og høgskolerådet (UHR) skal representere UiO i saker der man er uenige internt i organisasjonen har også skapt reaksjoner fra enkelte hold og kolleger i sektoren. Og en antydning om at en samling av «eliteuniversiteter» og den såkalte U5-gruppen hadde vært bedre.

— Har du fått mange reaksjoner på det utspillet? 

— Noen. Men det er en viktig debatt hva slags rolle UHR skal ha og det er ingen ny debatt, og flere enn Universitetet i Oslo er opptatt av dette, jeg ser fram til å fortsette debatten på representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet i neste uke, sier han. 

— Rektor Gunnar Bovim ved NTNU har kalt oppmerksomheten rundt U5-gruppen og fraksjonering i sektoren for «storm i et vannglass» er du enig i det? 

— Jeg tror han refererte til Curt Rice’ ønske om en redegjørelse. Det er et sidespor. Det viktige nå er å behandle substansen i saken. Universitets- og høgskolerådets rolle.

Les også: «På flere områder er det mer som splitter enn som samler oss»

Internasjonalt nettverk

— UiO er også en del av et internasjonalt nettverk The Guild, får du og UiO mer igjen for dette enn medlemsskapet i UHR? 

— Jeg vil ikke sette disse opp mot hverandre, men det er jo helt klart at norsk og europeisk forskningspolitikk i stadig større grad glir over i hverandre. Da er det for oss helt sentralt å engasjere oss i Europa. Dette er et nettverk av likesinnede, ledende forskningsuniversiteter, og jeg tror deltakelse i dette nettverket bare vil bli viktigere i tiden som kommer, sier han og mener at universiteter har og bør ha ulike profiler og interesser, og at de trenger interesseorganisasjoner for å påvirke forskning og utdanningspolitikken.

— The Guild kan dermed bli svært viktig for oss - det er fortsatt en ung organisasjon, sier han.

— Hva er det viktigste universitetspolitiske spørsmålet for rektoratet akkurat nå?

— Vi er opptatt av humanoria og samfunnsfagenes stilling ved universitetene. Dette har preget vårt arbeid de første 100 dagene, og for eksempel vårt innspill ved revidering av langtidsplanen for forskning og utdanning, sier han og viser til at de dermed straks går inn i relevante debatter for eksempel rundt hvilket indikatorbatteri som benyttes i Forskningsrådets indikatorrapport.

— Her er vi opptatt av at det må være like viktig å bidra til å lage kunnskapsgrunnlaget for en viktig politisk beslutning eller utviklingen av et nytt lovverk, som å samarbeide med en privat bedrift, eller å registrere et patent. Det som telles teller, sier han og mener at samfunnseffekten må belyses med et indikatorbatteri som viser hele universitetets aktivitet.

— Tilsvarende går vi inn i debatten rundt formidling, også her med et tilsvarende utgangspunkt. Vårt samspill med samfunnet - bredt, sier han.

Ønsker bedre kjønnsbalanse

Som de fleste andre toppledere er rektor Stølen omgitt av mange menn. Kjønnsbalansen ved UiO er ikke mye å skryte av. Holder man seg til kun dekaner og rektorat er bare 3 av 12 kvinner, alle valgt, ingen ansatt. I rektoratet er det 50/50, men blant dekanene er de 7 menn og 1 kvinne.

 — Er kjønnsbalanse i ledergruppa viktig for deg? 

— Ja, utvilsomt. Jeg er helt overbevist om at rektoratet ved UiO er sterkt både fordi vi fyller hverandre ut faglig, men også fordi kjønnsbalansen gir bredere perspektiver og diskusjoner. Jeg lærer hver dag. Vi har et godt dekankorps, men jeg er overbevist om at en bedre kjønnsbalanse av samme årsak ville gjøre dekanmøtet enda bedre.

— Hva kan og vil du gjøre for å endre kjønnsbalansen? 

— Det viktigste er å se kvinner og deres kompetanse og evne. Jeg er ikke i det minst tvil om det finnes mange kvinner ved UiO som vil kunne bli sterke instituttledere, dekaner eller rektorer. Kvinnene må sees, og jobbes med. Jeg tror de fleste som bestemmer seg for en lederstilling vil måtte gjennom en indre prosess med tvil og argumentasjon for og i mot. Det er lettere å falle ned på ja-siden dersom man får hjelp og støtte til å fremheve fordeler og egen kompetanse.

Valgkomite for dekaner

— Under rekruttering av rektorkandidater prøvde UiO under sist rektorvalg å opprette en valgkomite for å få flere til å stille til valg, kan ordningen med valgkomiteer være noe å vurdere når det gjelder dekanvalg også? 

— Det skal jo gjøres en evaluering av hvordan valgkomiteen ved rektorvalget fungerte, men det kan godt hende at det er en god idé å se på dette ved dekanvalg også. Det er noe vi bør vurdere, sier Stølen. 

— Eller kan hende hadde det vært lurt med ansatte dekaner, heller enn valgte? 

— Tradisjonen for valgt ledelse står sterkt på UiO og sist gang styret behandlet denne saken var det tung oppslutning om valgte ledere, så det er nok ikke noe alternativ. 

Les også:

• Topptungt utvalg går for tilsatt rektor ved Universitetet i Oslo
• UiO skal fortsatt ha valgt rektor

Ønsker flere gladsaker

Stølen har ved flere anledninger latt det skinne igjennom at han er litt oppgitt over at mediene er for opptatt av konflikter og negative ting som skjer. Det er for lite gladsaker. 

— Hva skulle du sett at vi skrev mer om? 

— Jeg ville jo gjerne sett at det hadde vært dekning av de hyggelige sakene vi driver med også, doktorgradspromosjoner for eksempel, eller all den gode undervisningen vi faktisk har, sier han og legger til:

— Og så var det omtrent ingen mediedekning fra de mange arrangementene under forskningsdagene, konsertserien «Ung i Aulaen» er en positiv og fin ting som skjer som får lite oppmerksomhet og under karrieredagene her var det massevis av private bedrifter som deltok og liv og aktivitet uten at det var nevnt med et ord noe sted. 

— Kanskje du trenger en kommunikasjonsdirektør til alt dette? 

— Den stillingen skal snart lyses ut igjen. Her skal vi ta oss tid til å finne ut hva slags profil vedkommende bør ha. Det er ikke alt som haster, sier han. 

UiO har vært uten fast ansatt kommunikasjonsdirektør siden desember i fjor. Det forrige rektoratet lyste ut stillingen og 37 søkere kom inn i februar, men alle ble veid og funnet for lette. Nå jobbes det med ny utlysningstekst. 

Imens har rektoratet blogget om solskinnshistoriene sine i dag. 

God morgen på Facebook

Andre ting som kommunikasjonsavdelinger pleier å være gode på, er å holde oversikt over rating og synlighet av blant annet rektorer. Og tallenes tale de siste 100 dagene, ifølge kommunikasjonsskilder på UiO, gir denne uhøytidelige rankingen på medietreff blant noen utvalgte rektorer, blant annet den såkalte U5-gruppen og utfordrer Rice, i klipptjenesten Retriever:

• Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen: 337
• Svein Stølen, Universitetet i Oslo: 241
• Gunnar Bovim, NTNU: 203
• Anne Husebekk, UiT Norges arktiske universitet: 150
• Curt Rice, Høgskolen i Oslo og Akershus: 133
• Mari Sundli Tveit, NMBU: 94

Vi har ikke sjekket hvem som leder synligheten i sosiale medier, men Stølen er jevnlig på.

— Du legger stadig vekk ut «god morgen»-meldinger fra kontoret på facebook både på hverdager og i helgene. Og det hender det kommer noen meldinger sent på kvelden også. Hvor mye jobber du, egentlig?

Rektoren svarer med et ordtak som etter sigende skal stamme fra den kinesiske filosofen Konfucius. En av hans viktigste dyder var å utføre sine plikter: 

«Choose a job you love, and you will never have to work a day in your life», smiler han. 

100 timer i uka

— Men sover du? 

— Jeg har sovet godt hver eneste natt disse tre månedene. Men det har blitt opptil 100 timers-uker og innimellom kanskje litt mer, men det går bra, forsikrer han.

— Synes kona di det også? 

— Ja, mener det! Så langt er det bare glede. Men jeg ser at jeg må delegere. Dekanene rår over mye og de bruker jeg aktivt nå, og vi fordeler oppgaver internt i rektoratet. 

— For du kan ikke fortsette i dette tempoet? 

— Neida, men ting går seg til etterhvert. Det er en stor overgang for hele organisasjonen å få ny ledelse, sier han. 

— Du liker å trene, når får du gjort det? 

— Jeg trente opptil fem dager i uka før rektorvalget, men nå er det enten en gang, eller ingen gang i uka, innrømmer han, og legger til:

— Men jeg fikk meg en løpetur sammen med nobelprisvinner Yamanaka her om dagen. Det var stas.