«På flere områder er det mer som splitter enn som samler oss»

Nytiltrådt rektor ved Universitetet i Oslo er misfornøyd med måten Universitets- og høgskolerådet (UHR) representerer interessene til Universitetet i Oslo (UiO) i sentrale saker. Få uker før representantskapet i UHR skal treffes til møte på Lillehammer, utfordrer han til debatt om det han kaller Universitets- og høgskolerådets innretning.  

«Når det er store motsetninger i sektoren mener Universitetet i Oslo at UHR ikke kan være sektorens høringsinstans, men at institusjonenes synspunkt fremmes best fra den enkelte institusjon», skriver han i et høringsbrev til organisasjonen, og kaster dermed bensin på det ulmende bålet etter fjorårets krangel om statsbudsjettet, høringer og påstander om fraksjonering.

Store forskjeller

UHR er det øverste samarbeidsorganet for åtte universiteter, åtte vitenskapelige høgskoler og 17 akkrediterte høgskoler, samt en kunsthøgskole i Norge, altså 34 ulike høyere utdanningsinstiusjoner, fra Samisk høgskolen i nord til landets største universitet, NTNU - alle er med. 

— De ulike institusjonene i sektoren har ulike interesser. Problemet er at UHR må lage kompromisser mellom medlemmene, og ofte blir forskjellene mellom hva vi ved UiO mener og det UHR mener, for stor, sier Stølen til Khrono. 

Mer som splitter enn som samler

Rektor Stølen mener at interessemotsetningene mellom de eldste breddeuniversitetene og de yngre universitetene og høgskolene som er medlemmer i Universitets- og høgskolerådet, på flere områder er så store at det er mer som splitter enn som samler dem. Han viser blant annet til saker som statsbudsjettet, finansiering, faglig profil, balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning, som eksempler på  områder hvor utdanningsinstitusjonene i sektoren har ulike interesser. 

— Hva vil du eventuelt ha i stedet for UHR? 

— Vi kan jo se på samlingen av eliteuniversiteter som The Russel Group i Storbritannia, for eksempel, og så har vi jo et initiativ her i Norge med U5, sier han.

Khrono har ikke tidligere hørt om U5-initiativet. Men ifølge rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, som har vært med en stund,  ble denne gruppen etablert som U4 med utgangspunkt i de fire eldste universitetene og de med medisinutdanning, altså universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Etterhvert kom også NMBU med sin veterinærmedisin med og de ble til U5.

BOTT og U5

— Jeg trodde dere gamle universitetene kun hadde BOTT-samarbeidet (Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø), som et teknisk og administrativt samarbeid, men dere har også et annet fora på siden av UHR. Du ønsker en satsing på U4 og/eller U5 du?

— I hvert fall har vi flere felles interesser med dem enn med resten av sektoren. 

— Ønsker du rett og slett å splitte opp Universitets- og høgskolerådet igjen? 

— Nei, det har jeg ikke sagt. Men når UHR, som sektorens høringsinstans, ikke ivaretar medlemmenes interesser mener jeg det er viktig å starte en diskusjon om UHRs innretning, sier rektoren. 

Eksempel fra langtidsplanen

Et konkret eksempel som har irritert Stølen er innspillene til Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Der viser han til at Universitetet i Oslos overskrift var: «Kulturelle og institusjonelle endringsprosesser», fra UiB het det: «Samfunnsmessig og kulturelle endringsprosesser», Det nasjonale fakultetsmøtet skrev: «Kulturelle endringsprosesser». 

— I uttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet ble dette til: «Politiske og kulturelle forutsetninger for bærekraftig og demokratisk samfunnsutvikling». Det var en innsnevring i UHRs innspill, og stor forskjell fra meningsinnholdet i vårt innspill, mener Stølen. 

— Trenger sektoren Universitets- og Høgskolerådet, eller kan organisasjonen bare legges ned? 

— Jeg vil absolutt ikke Universitets- og høgskolerådet til livs, og jeg mener at vi trenger UHR i noen sammenhenger. For eksempel gjør mange av fagrådene og underutvalgene en god jobb, sier Stølen.

Sterk på noen områder

— UiO mener at Universitets- og høgskolerådet bør ha en sterk rolle i spørsmål av mer forvaltningsmessig og administrativ karakter. Eksempler på dette er utviklingen av Open Access, IPR-regelverk (Intellectual Property Rights) og SAKS (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Sammenslåing), legger han til.

Den ferske rektoren ved landets eldste universitet spør derfor om man ikke er tjent med et annet UHR enn dagens, og i høringssvaret sitt til organisasjonen skriver han også: «Når det er store motsetninger i sektoren mener Universitetet i Oslo at UHR ikke kan være sektorens høringsinstans, men at institusjonenes synspunkt fremmes best fra den enkelte institusjon». 

Foss: Ser på hva som er hensiktsmessig

Nyansatt prorektor ved NTNU, Bjarne Foss, sitter i UHRs styre og går ikke så langt som Stølen i kritikken av UHR, men han er langt på vei enig med Stølen når det gjelder hvem man skal uttale seg med i viktige saker.

— Universitets- og høgskolerådet er jo en interesseorganisasjon for hele universitets- og høgskolesektoren. Jeg ser at UHR idag dekker et bredt spekter av organisasjoner fra små og relativt smale høgskoler til store breddeuniversiteter, sier Foss til Khrono, men mener likevel at det er en god del felles interesser som samler sektoren. 

— Jeg tenker at vi alle får større tyngde sammen enn som enkeltinstitusjoner. 

— Men på en del overordnede strategiske områder har dere mer felles med U4 eller U5-grupperingen dere har opprettet? 

— Ja, sånn er det bare. Derfor uttaler vi oss sammen med ulike grupperinger avhengig av hva som er hensiktsmessig i en gitt situasjon. 

— Men kunne du ønsket deg en større satsing på U5-gruppen, for eksempel? 

— I utgangpunktet ikke. U5-gruppen benyttes når det er fornuftig, sier Foss. 

Krangel om fraksjonering

UiO-rektor Stølen har sin direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i UHR-styret denne perioden, mens Stølen er vara for UiB-rektor Dag Rune Olsen. Verken Stølen eller Foss deltok i fjorårets opphetede debatt om hvem som skulle uttale på vegne av sektoren i Stortinget og i diskusjonen om hva som var akseptabel fraksjonering i sektoren. 

Diskusjonen kom opp etter at tidligere rektor ved et av de yngre universitetetene, Torunn Lauvdal, ved Universitetet i Agder, hadde reist kritikk mot regjeringens forslag til endring av finansieringsordningen, under en høring i Stortinget våren 2015 der hun deltok sammen med bergensrektor Dag Rune Olsen, fra «de gamle» universitetene. 

Les også: Finanssplid for åpen scene

Olsen strammet opp

UiB-rektor Olsen uttalte til Khrono i fjor at han følte at fellesskapet i sektoren var i ferd med å briste under denne høringen og hendelsen førte til oppvask innad i UHR. Situasjonen ble ikke bedre av at daværende UHR-leder etter framleggelse av statsbudjsettet i fjor utropte «de gamle» til vinnerene og at effekten på budsjettet ble verre enn han hadde ventet. 

Haanes sto skolerett og tok selvkritikk etter uttalelsene. 

Les også: Sjølvkritikk og botsøving for open scene

— Den daværende ledelsen ved Universitetet i Agder stilte seg i en separatistfunksjon. Hvis man faktisk ønsker å opprettholde Universitets- og høgskolerådet (UHR), så er ikke slik framferd og framgangsmåte legitim, sa UiB-rektor Olsen i et intervju med Khrono i fjor, rett før representantskapsmøtet i Trondheim. Her tok han et oppgjør med det han kalte «uetterrettelighet ved uenighet» i sektoren. 

Les også: UiB-rektor Olsen vil ha slutt på uetterrettelighet ved uenighet

U5 startet for 3-4 år siden

Nå forteller Dag Rune Olsen til Khrono at det såkalte U5-initiativet, som består av de eldste universitetene, i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt NMBU på Ås begynte og møtes jevnlig for 3-4 år siden, men han avviser at det har noe med fraksjonering i sektoren å gjøre. 

— Vi som har medisinutdanninger møtes uformelt for å diskutere aktuelle problemstillinger rundt dette, sier Olsen. 

— Men dere snakker vel om andre ting også? 

— Ja, vi snakker selvfølgelig løst og fast. 

— Og så har dere BOTT-samarbeidet på teknisk og administrativ side? 

— BOTT (Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø) er et samarbeid om administrative lønns- og personalsystemer, men her har vi ikke rektormøter. I BOTT er det direktørene som møtes, sier han. 

Les også: De fire eldste universitetene skal ut i felles anbudsrunder

— Er du en av dem som er misfornøyd med rollen til Universitets- og høgskolerådet også? 

— Det er all mulig grunn til å si at jeg ikke var spesielt fornøyd med UHR tidligere. Men måten organisasjonen har utviklet seg under den nåværende generalsekretæren synes jeg har gjort at vi har fått en tydeligere interesseorganisasjon for sektoren. Det ryddes i porteføljen og UHR er mer entydig, mener Olsen, og legger til: 

— Spenningene i UHR er ikke borte, og diskusjonen om hva slags organisasjon man skal være er viktig. Men UHR er på rett spor, sier Olsen.