Det er fortsatt nødvendig å minne om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i det nye rammeprogrammet, skriver rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen om EUs nye rammeprogram. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Det er fortsatt nødvendig å minne om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i det nye rammeprogrammet, skriver rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen om EUs nye rammeprogram. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

EU styrker satsing på forskning og utdanning

EU-budsjett. Denne uken la EU frem forslag til sitt nye 7-årige budsjett. En solid økning for forskning og høyere utdanning gir grunn til begeistring, selv om ikke alle forventninger er innfridd.

Publisert

«Our main message, and vision, is that investing in research and innovation is increasingly crucial for shaping a better European future in a rapidly globalising world, where success depends ever more on the production and conversion of knowledge into innovation.»

Slik uttalte tidligere generaldirektør for Verdens handelsorganisasjon, Pascal Lamy, seg i en rapport for Europakommisjonen i fjor. Nå er det tydelig at EU gjør alvor av Lamys ord. Grunnleggende og nysgjerrighetsdrevet forskning styrkes i dette budsjettforslaget, men hovedmålsettingen er kunnskap for bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og verdiskaping i Europa.

InvestEU er et nytt instrument i budsjett-forslaget det er verdt å merke seg.
Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen

Samlet sett er det foreslått at budsjettmidlene for det nye rammeprogrammet økes til 97,9 milliarder euro. Rammeprogrammet blir det niende i sitt slag og vil by på viktige muligheter for norsk, og europeisk utvikling.

Norske universitetsrektorer har tidligere sendt innspill til utviklingen av det nye rammeprogrammet og utdypet disse senest i februar i år i et møte med generaldirektørene for forskning og innovasjon, og utdanning og kultur. Det er derfor hyggelig å se at våre innspill samsvarer godt med prioriteringene i det fremlagte budsjettforslaget.

97,9 milliarder euro er en formidabel sum, men likevel lavere enn den ekspertgruppen ledet av Pascal Lamy foreslo; de mente at en dobling av budsjettene var rimelig. Resultatet så langt er en økning i størrelsesorden 30 prosent, med unntak av EUs mobilitetsprogram Erasmus + som faktisk er foreslått doblet.

Økningen som er foreslått må kunne sies å være mer enn respektabel i lys av de budsjettkutt som ellers gjøres i Europa. Dersom Storbritannia, Norge, Sveits, Israel og resten av de assosierte landene sine andeler blir som forventet vil det totale budsjettet bli rundt 120 milliarder euro. EU vil i så fall bruke historisk mye penger på forskning, men sammenlignet med Kina er det fortsatt et stykke å gå. I fjor brukte de 276 milliarder amerikanske dollar. Dette er enorme summer og målsetningen med investeringene er i stor grad sammenfallende med EUs ambisjoner.

EUs ny rammeprogram kan deles inn i tre hovedområder: grunnleggende og nysgjerrighetsdrevet forskning på høyt internasjonalt nivå, store globale samfunnsutfordringer, slik som folkehelse, klima, og bærekraftig energiutvikling, og åpen innovasjon hvor European Innovation Council (EIC) bidrar med finansieringen.

InvestEU er et nytt instrument i budsjettforslaget det er verdt å merke seg. Gjennom dette skal man kunne forbedre rammer for offentlig og privat finansiering av forskning, utvikling og innovasjon, og målet er å mobilisere mer enn 650 milliarder euro. Her bør det ligge godt til rette for norsk næringsliv som ønsker omstilling gjennom forskning og innovasjon.

Det er fortsatt nødvendig å minne om betydningen av samfunns-vitenskapelig og humanistisk forskning i det nye ramme-programmet.
Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen

Undertegnede og sju andre norske universitetsrektorer oppfordret nylig regjeringen til å støtte opp om EUs forskningsambisjoner. Vi fremhevet også betydningen av å øke statens bidrag til norsk forskning og innovasjon fra 1 prosent til 1,25 prosentav brutto nasjonalprodukt (BNP), en økning på 25 prosent. Det er liten grunn til å tro at Norge har mindre behov for kunnskapsutvikling og innovasjon enn EU – ikke minst i relasjon til våre felles samfunnsutfordringer – og ambisjonene bør være deretter.

Neste uke har jeg gleden av å møte Europaparlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE) og vil da understreke betydningen av at budsjettet ikke svekkes – men snarere styrkes – når det kommer til behandling i EU-parlamentet. Det er naturligvis hyggelig at budsjettforslaget som kommisjonen har fremmet samsvarer godt med innspillet fra norske universitetsrektorer, men det er fortsatt nødvendig å minne om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i det nye rammeprogrammet.

Ikke minst blir det viktig å understreke behovet for å se forskning og utdanning i sammenheng – noe tidligere rammeprogrammer ikke har vektlagt.