knudsen-granskingen
UiB-granskingen kan starte først om en måned
— En slik gransking må inn i kontakten og samtalene som Olsen og Knudsen hadde, mener jussprofessor Johan Giertsen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Assisterende universitetsdirektør Tore Tungodden ved Universitetet i Bergen er den som legger til rette for den eksterne gjennomgangen som styret ved UiB har vedtatt.
— Styret har satt ned et hurtigarbeidende utvalg som skal sørge for et forslag til mandat for den eksterne gjennomgangen. Dette skal styret deretter ta stilling til. Utvalget skal ha sitt første møte på ettermiddagen den 5.januar, opplyser Tungodden.
Når styret ved UiB har behandlet mandat og rammer for oppdraget legges dette ut på anbud etter vanlige regler.
Så raskt som mulig
— Vi forsøker så raskt som mulig å gjennomføre denne prosessen slik at gjennomgangen kan starte så tidlig som råd, sier Tungodden.
— Hva tenker dere om offentlighet rundt den eksterne gjennomgangen og resultatet av den?
— En prosess som dette har naturlig nok offentlighetens interesse og vi legger derfor til grunn at også resultatene fra den eksterne gjennomgangen i så stor grad som mulig skal kunne offentliggjøres.
— Når tror du at de som får oppdraget kan være i gang?
— Med forbehold om at styret ikke har andre vurderinger, vil jeg tro at månedsskiftet januar/februar er et realistisk tidspunkt for oppstart. Samtidig er vi opptatt av at denne gjennomgangen blir så grundig som mulig, sier Tore Tungodden.
Da avtalen om et arbeidslivsportalprosjekt levert av Tom Knudsens selskap til UiB ikke ble noe av, betalte universitetet likevel ut 540.000 kroner. Det gikk til dekning av eks-NHO-direktør Tom Knudsens prosjektkostnader i tillegg til annen prosjektbistand.
Samtidig ble Knudsen ansatt ved UiB i et halvårs engasjement med millionlønn.
Hva skapte grunnlaget?
— Granskingen som UiB-styret vil sette i gang må nødvendigvis gå gjennom grunnlaget for å utbetale de 540.000. Slik jeg ser det må granskingen søke å avdekke hva det var i kontakten mellom Olsen og Knudsen som skapte grunnlag for denne utbetalingen, sier jussprofessor Johan Giertsen ved UiB.
Han har skrevet bok om granskinger og sittet som leder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning.
Han er spent på hvordan styret ved UiB vil innrette granskingen som de selv har bedt om etter styremøtet lille julaften.
— Det åpenbare er grunnlaget for de 540.000 kronene og utbetalingen av disse. Men mandatet for granskingen kan også tenkes å gå inn i andre sider av sakskomplekset. Det ble reist spørsmål rundt det offentlige anskaffelsesregelverket, og om avtalen som senere ble lagt bort kunne vært en omgåelse av disse reglene, sier Johan Giertsen.
Han mener styret også kan vurdere å ta inn i granskingen spørsmålet om samtaler rundt en så stor avtale som Olsen og Knudsen forhandlet om, bør ha grunnlag i en fullmakt fra styret ved universitetet.
Egen fullmakt
— De tidlige skrittene i kontakten om den mulige arbeidslivsportalen, og hva som ble sagt kan ha betydning for hvilke forpliktelser universitetet ble påført. Spørsmålet blir da i hvilken grad rektor selv kan gå inn i slike samtaler med en ekstern part og mulige forhandlinger, uten å ha en konkret fullmakt fra styret , sier Giertsen.
Han er også spørrende til hvilken rolle rektor Dag Rune Olsen, som også er styreleder ved UiB, skal ha i denne prosessen.
— I beslutninger rundt granskingen når det gjelder mandat og hvem som skal utføre oppdraget, er det naturlig å vurdere habiliteten til styreleder Olsen. Jo mer undersøkelsene rettes mot hans disposisjoner, handlinger og samtaler med en ekstern part, jo større grunn til å vurdere hans habilitet, sier Johan Giertsen som understreker at det er styret selv som må avgjøre spørsmål om habilitet .
Høy regning
Han tror også at UiB-styret vil måtte ta noen kritiske valg.
— Det er blitt slik i det offentlige at denn typen undersøkelser settes ut til advokater eller revisjonsselskaper. Det betyr økte kostnader. Mange undervurderer hvor mye en slik gjennomgang kommer på. Og det er en viss fare for at regningen fra granskerne blir høyere enn beløpet som faktisk er gjenstand for undersøkelsene, sier Giertsen.
— Hva er alternativet?
— Tidligere brukte man oftere hurtigarbeidende granskingsutvalg som i dette tilfellet kunne bestå av kompetente medlemmer fra andre institusjoner eller etater. Det handler om juridiske ekspert og personer med betydelig administrativ erfaring, sier Giertsen.
Bruk av advokatfirmaer eller revisjonsselskap har også betydning for offentligheten rundt en gransking, mener Giertsen.
— Advokater eller revisjonsselskaper er ikke omfattet av forvaltnings- og offentlighetsloven på samme måte som offentlige institusjoner. Dermed vil deres undersøkelser ofte bli lukket. Et undersøkelsesutvalg nedsatt av styret ved UiB må følge bestemmelsene i lovverket på dette punktet, sier Giertsen.
(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Tore Tungodden også er styreleder i Khrono.)
