Bergen passerte Oslo på mest EU-midler

Publisert
Universitetet i Bergen-rektor Dag Rune Olsen (midten) håvet i 2017 inn mer enn både NTNU ved rektor Gunnar Bovim (t.v.) og NMBU ved rektor Mari Sundli Tveit (t.h.). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Universitetet i Bergen-rektor Dag Rune Olsen (midten) håvet i 2017 inn mer enn både NTNU ved rektor Gunnar Bovim (t.v.) og NMBU ved rektor Mari Sundli Tveit (t.h.). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Finansiering. — Ingen grunn til å hvile på laurbærbladene. Vi ligger alle langt bak institusjoner vi ønsker å sammenligne oss med internasjonalt, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen om Norges uttelling på forskningsmidlene i EU.

Universitetet i Bergen (UiB) passerte i 2017 Universitetet i Oslo på tildeling av midler fra EU. UiB hentet inn nesten 50.000 kroner per faglige årsverk - ti ganger mer enn dårligste institusjon, ifølge Tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskning 2018.

— Det er gledelig at vi ligger så godt an, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og fortsetter:

Vi er alle klar over at vi alle ligger langt bak en rekke utdannings-institusjoner vi ønsker å sammenligne oss med internasjonalt.
Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

— Vi har jo arbeidet systematisk med dette, og da fått uttelling.

UiB har etablert kontor i Brussel nettopp for å bli mer konkurransedyktig opp mot EU, og Olsen forteller om et systematisk arbeidet med det europeiske forskningsrådet (ERC).

— Men vi er alle klar over at vi alle ligger langt bak en rekke utdanningsinstitusjoner vi ønsker å sammenligne oss med internasjonalt, sier rektoren.

Kan ikke slappe av

I statsminister Erna Solbergs sommertale sa hun seg godt fornøyd med at Norge har nådd 2-prosentmålet om hva Norge skal hente tilbake av konkurransemidlene i EU-forskningsprogrammet Horisont 2020.

— Det betyr imidlertid ikke at vi kan hvile på våre laurbær eller slappe av, EU-midler er viktigere enn noen gang. Å lykkes på den fronten vil ha mye å si for hvordan vi lykkes med forskning fremover, sier Olsen, og viser til at konkurransepotten til EU nok vil øke ytterligere.

Olsen viser videre til diskusjoner i deler i av sektoren angående basisbevilgningene til institusjonene i sektoren, og om konkurransemidlene skal være forbeholdt instituttdelen av sektoren.

— Vi har høy basisbevilgning i Norge, så motivasjonen for å søke EU-midler er kanskje ikke så høy. Men det er tydelig at den konkurranseutsatte delen av finansieringen vil bli viktigere, så norske høgskoler og universiteter må bli flinkere på dette. Det må bli en tydeligere kultur for dette om vi skal nå våre ambisjoner, det er ingen tvil om.

Kompetanseløft i Nord

Nord er dårligst blant universitetene med 5100 kroner per årsverk fra EU i 2017. Prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, Reid Hole, sier at de fra 2016 til 2017 hadde en dobling i antall søknader til EU.

— En ting er dog å skrive en søknad, men svaret du får er jo noe annet, sier han, og viser til at en del av Nords kompetanseløft er å styrke forskningsadministrasjonen spesielt med fokus på EU-midler.

— En forsker hos oss fikk det første prosjektet innen akvakultur i Europa gjennom det europeiske forskningsrådet. Så vi har gode folk, det er bare litt for stor variasjon i kompetansen til å søke om midler. Det er jo nesten en disiplin i seg selv.

Tror på sikt

Aller dårligst blant de offentlige er Høgskulen i Volda med 1400 kroner per årsverk. Volda-rektor Johann Roppen viser til at Høgskulen i Voldas faglige profil er samfunnsfag og humaniora, som ikke har vært høyt prioriterte fagområder i EU-systemet.

— Volda har prioritert internasjonalisering av undervisning og har over 100 utvekslingsavtaler for studenter. I årene som kommer vil vi prioritere internasjonalisering av forskning, blant annet ved at de fire avdelingene skal få på plass samarbeidsavtaler om forsking, sier han, og legger til:

— Vi har også støttet enkeltforskere som deltar i internasjonale nettverk og reiser på forskningsopphold, så vi tror at over tid vil vi også få mer forskningsmidler fra både EU og andre kilder.

Etter Volda på bunn følger høgskolene i Innlandet, Vestlandet og Molde med henholdsvis 2500, 2800 og 3500 per årsverk i EU-midler.

Tildeling fra EU til offentlig utdanningsinstitusjon per UFF-årsverk i 1000 kroner og endring fra 2016 i prosent:

Institusjon 2017 Endring fra 2016
UiB48,429,5 %
UiO43,8-10,0 %
NTNU39,510,3 %
NMBU36,0-2,3 %
NIH23,40,0 %
UiT17,042,4 %
UiA16,2-26,2 %
UiS13,7-25,3 %
OsloMet13,566,8 %
AHO11,0309,2 %
NMH10,967,1 %
KHiO8,183,2 %
SH7,60,0 %
NHH5,7-58,3 %
USN5,6-22,8 %
HiØ5,264,9 %
NU5,128,6 %
HiM3,5-32,6 %
HVL2,880,8 %
HINN2,534,7 %
HiVo1,4-78,4 %
Fakta

UFF-stillinger (styringsparametere)

Kilde: NSD og Tilstandsrapporten 2018

Kode Stillingsbenevnelse
1007Høgskolelærer
1008Høgskolelektor
1009Universitetslektor
1010Amanuensis
1011Førsteamanuensis
1012Høgskoledosent
1013Professor
1017Stipendiat
1108Forsker
1109Forsker
1110Forsker
1111Forskningssjef
1183Forsker
1198Førstelektor
1352Postdoktor
1378Stipendiat
1404Professor
1483Undervisningsdosent
1532Dosent
8013Professor II
8028Førsteamanuensis II
8029Universitetslektor II
9301Professor II