Debatt fem ansatte ved universitetet i agder

UiA og antidiskriminering: Her er en utfordring til rektor

Vi synes det er problematisk at UiAs ledelse velger å anse en stor menighet med flere aksjeselskaper som sårbar part i denne saken, og ikke skeive studenter og ansatte, skriver seks UiA-ansatte i dette innlegget.

Da Sunniva Whittaker stilte til valg som rektor ved Universitetet i Agder representerte hun noe nytt for mange av oss. Kampanjen hennes ga oss håp om en rektor som hadde tydelige og konkrete mål, og som var opptatt av reell medvirkning, mangfold og et sterkt studentdemokrati, skriver innleggsforfatterne.
Da Sunniva Whittaker stilte til valg som rektor ved Universitetet i Agder representerte hun noe nytt for mange av oss. Kampanjen hennes ga oss håp om en rektor som hadde tydelige og konkrete mål, og som var opptatt av reell medvirkning, mangfold og et sterkt studentdemokrati, skriver innleggsforfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt innlegg 20. november fremhever rektor Sunniva Whittaker at UiAs beslutning om å leie lokaler i Kristiansand Kongressenter, der pinsemenigheten Filadelfia står på eiersiden, har en etisk begrunnelse: å utestenge denne aktøren fra anbudsrunden ville i følge UiA-ledelsen være diskriminering på bakgrunn av livssyn.

Å plassere Filadelfia i denne offerposisjonen er nokså paradoksalt. Det er ingen liten, utsatt aktør det er snakk om. Sammenlignet med mange andre norske byer har Kristiansands kristne menigheter og organisasjoner betydelig innflytelse i byens sosiale, kulturelle og økonomiske liv. Selv om de nok er for minoritet å regne hvis man teller antall aktive medlemmer i forhold til byboere, så er menighetene og nettverkene omkring dem en integrert del av omsorg- og velferdstjenester, banktjenester, kulturliv, hotell- og næringsvirksomhet, familierådgivning, og mye mer. På denne måten utgjør de en aktiv og viktig del av det lokale sivilsamfunnet, som gir vesentlige og positive bidrag i mange kristiansanderes liv.

Dette betyr også at de utgjør en viss sosial, kulturell og økonomisk maktfaktor i byen. Når Studentparlamentet oppfordret UiA til å droppe leieavtaler med religiøse aktører er det derfor ikke overraskende at dette kunne oppfattes som urimelig. Det er i praksis ikke alltid så enkelt å komme helt utenom slike eierforhold i Kristiansand. Likevel mente altså Studentparlamentet at hensynet til et mindretall av sårbare studenter bør gå foran når universitetet inngår leieavtaler.

Vi synes det er problematisk at UiAs ledelse velger å anse en stor menighet med flere aksjeselskaper som sårbar part i denne saken, og ikke skeive studenter og ansatte. Det er godt kjent og belagt med forskning at mange unge skeive på Sørlandet har hatt traumatiske opplevelser i eller i møte med konservative religiøse miljøer. Dette er også en del av bakgrunnen for at UiA nylig fikk en kompetanseenhet for kjønn og seksualitet. For alt vi eller UiA-ledelsen vet kan dette også gjelde studenter som nå må innfinne seg på obligatorisk undervisning i en slik menighets lokaler, med beskjed om å være «mer tolerant».

Når det gjelder menigheten som eier disse lokalene spesielt, har deres ledelse på ingen måte lagt skjul på hvordan de ser på homofili. Da forskere i vår avdekket større motstand mot homofil sex i Vest-Agder enn i resten av landet, erklærte Filadelfialedelsen frimodig at motstanden nok var enda større enn som så i deres menighet.

Vi synes derfor det er vanskelig å feire det som en «seier» at Kristiansand Kongressenter vil følge helt ordinære regler om at leietaker kan bruke eget profileringsmateriell i lokalene som leies. Vi blir heller ikke imponert over at UiA velger å profilere seg med regnbueflagg, så lenge dette symbolet ikke forplikter i konkrete situasjoner som nettopp denne.

Da Sunniva Whittaker stilte til valg som rektor ved Universitetet i Agder representerte hun noe nytt for mange av oss. Kampanjen hennes ga oss håp om en rektor som hadde tydelige og konkrete mål, og som var opptatt av reell medvirkning, mangfold og et sterkt studentdemokrati.

Vi håper rektor kan være enig med oss i at UiA bør være en endringspådriver i regionen, også i rollen som offentlig innkjøper. Én vei til dette målet ville være å stille visse etiske minstekrav til partnere og tjenesteytere som UiA handler med. Dette ville ikke være uforenlig med universitetets samfunnsansvar; Lov om offentlig anskaffelse og tilhørende forskrifter gir, som rektor erkjenner, rom for å legge til grunn sosiale, etiske og miljømessige hensyn. La oss derfor få på plass etiske retningslinjer for innkjøp også ved UiA, slik at flotte ord om mangfold, miljø, og etikk kan omsettes i reelle forpliktelser.

Powered by Labrador CMS