Sexolog Elsa Almås tror at universitets- og høgskolesektoren kan håndtere seksuell folkeskikk og være et eksempel for andre organisasjoner. Foto: Camilla Klungland Ousdal
Sexolog Elsa Almås tror at universitets- og høgskolesektoren kan håndtere seksuell folkeskikk og være et eksempel for andre organisasjoner. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Almås vil ha mer seksuell folkeskikk

Sommerprat. — Det er mye sex, men lite seksualitet, ifølge sexolog Elsa Almås ved Universitetet i Agder. Hun mener universitets- og høgskolesektoren må bli bedre på «seksuell folkeskikk».

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Sommerprat med Elsa Almås

Hvordan og hvor skal du tilbringe sommeren i år, Elsa Almås?

I år skal jeg ha to ukers seiling i Kroatia med familie og venner. Vi skal kjøre til og fra Kroatia og se litt av Europa. Også skal vi forhåpentligvis ha et par uker i hagen vår i Grimstad.

To ting og en person du ville helst hatt med deg på en øde øy?

Min ektefelle, Espen Esther. Når det gjelder ting så ville jeg hatt med noe for å lage ild slik at vi kan lage mat. Også ville jeg hatt med en bok.

Hvis du bare skal lese en bok i sommer, hvilken blir det?

Nå leser jeg Future Sex av Emily Witt, og den må jeg lese ferdig. Den er skrevet av en journalist som har utforsket seksuell kultur etter 2000-tallet. Boken er ikke så morsom eller interessant, men det er for å se hvordan kulturen utvikler seg.

Grimstad (Khrono): Elsa Mari Almås er professor i sexologi ved Universitetet i Agder (UiA) og hun er en del av Universitets- og høgskolerådets (UHRs) arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i sektoren. Hun vil sette seksualitet på dagsorden.

Les også: Oppstart for arbeid mot seksuell trakassering i akademia

— Seksualitet er en så viktig del av samfunnet vårt, og det er helt utrolig og ufattelig at vi har så lite kultur på det, sier Almås.

Almås er utdannet psykolog og har jobbet i flere år som terapeut. I 2012 ble hun professor i sexologi. Inne på kontoret hennes på Universitetet i Agder i Grimstad bugner bokhyllene av bøker om seksualitet. Flere av bøkene har hennes navn som forfatter.

Seksualitet er en så viktig del av vårt samfunn, og det er helt utrolig og ufattelig at vi har så lite kultur på det.
Elsa Almås
Professor, Universitetet i Agder

Å utvikle et språk for seksualitet

Almås mener at vi må utvikle et språk som vi kan bruke for å snakke om seksualitet og at vi må lære oss å bruke dette språket for å fremme seksuell folkeskikk. Dette vil hun gjøre blant annet ved kurs og samtalegrupper.

— Hva er seksuell folkeskikk?

— Det er først og fremst et uttrykk som treffer folk, men det er et uttrykk som vi må gi innhold. Det er den jobben vi må gjøre. Dette er en kulturell utfordring å gi det innhold, sier hun.

Almås forteller at samtykke er en viktig del av dette. Samtidig nevner hun respekt, trygghet, ærlighet og gjensidig nytelse som grunnleggende prinsipper i seksuell folkeskikk.

I tillegg til en kulturendring med nytt språk, så tror hun at lover og regler, om for eksempel samtykke, er viktig.

— Jeg tenker at lover bevisstgjør hva du skal gjøre, sier hun.

Les også: Kvinnelig Nord-ansatt måtte slutte etter varsler om seksuell trakassering

Vanskelig og tabubelagt tema

Professoren sier at mange har en forståelse av seksuell folkeskikk, men at det er et behov for å fremme det i samfunnet. Mangelen på et språk rundt seksualitet er en av grunnene til at det kan være et vanskelig tema. Hun sier også at det er mye skam og tabu knyttet til seksualitet.

— Det har i lang tid vært overgrep i mange familier. Dette har vært noe man har vært enig om at man ikke snakker om fordi da hadde det ødelagt familien, sier hun.

Hun forteller at før i tiden så var det ikke rom for å snakke om overgrep.

— Kvinner og barn har vært avhengige av familieforsørgeren som kanskje også har vært overgriper. Så det har vært umulig å ta det opp. For mange er det ikke en bevisst tanke en gang. Det bare var sånn, sier hun.

På samme måte som folk ikke snakker om overgrep i familien, så mener Almås at den samme dynamikken kan gjelde organisasjoner.

Kulturell utvikling med #metoo

#metoo-kampanjen, som startet i oktober 2017, har vist et stort omfang av seksuell trakassering og overgrep. Almås tror kampanjen viser en kulturell utvikling som er på gang. Hun mener at #metoo skapte en bevissthet rundt noe vi hele tiden så, men som vi likevel ikke visste at vi så.

— #metoo var ingen overraskelse for noen, men det ble en kode for å kunne snakke om det, sier hun.

Les også: Over 100 metoo-saker i akademia

Grunnlaget for #metoo, mener Almås, er kvinners makt og økonomiske uavhengighet.

— Kvinner har blitt sterke nok og fått posisjon til å si ifra og til å sette grenser. De er ikke avhengig av menn lenger. Nå har vi kommet til det punktet hvor har vi et utgangspunkt for likestilling som er unikt i historien. Jeg tror ikke det går an å snu, sier hun.

— En ting som er interessant å se er at noen land ikke har hatt denne kampanjen, som Portugal, for eksempel. Jeg var der i mai og det var ingen #metoo-saker der. Det betyr kanskje at Portugal ikke har kommet til det punktet som Norge og andre land har kommet til, sier hun.

De fleste av oss er redde for at vi ikke vil møte noen som vil akseptere og elske oss.
Elsa Almås
Professor, Universitetet i Agder

Forskjell mellom overgripere og klossete flørting

#metoo har vist et bredt spekter av overtramp av forskjellige alvorlighetsgrader. Når vi snakker om kampanjen, mener Almås at det er viktig å skille mellom overgripere med alvorlige, psykiske problemer og klossete forsøk på flørting.

— I terapirommet treffer vi folk som er psykisk skadet og ønsker å skade andre fordi de har så mye smerte inni seg forårsaket av for eksempel overgrep eller traumer fra krig. Vi må skille mellom dem og klossete menn som flørter, sier Almås.

Hun sier at vi ikke må regne med at kvinner er stakkarslige vesener. Kvinner trakasserer også, men hun poengterer at de er en liten andel.

— Ved å bruke ord kan en kvinne ha veldig mye makt til virkelig å knuse en mann. Hvis hun sier til ham at «du er fullstendig usexy» så vil det ligge mye makt i slike ord, sier hun.

Sexologen mener det er viktig at vi kjenner våre egne følelser rundt seksualitet, både de vanskelig og de positive.

— Mye sex, men lite seksualitet

Almås forteller at en måte vi kan merke at vi ikke har seksuell folkeskikk, er at vi har lite vanlig samtale rundt seksualitet. Hun viser for eksempel til magasiner som skriver om kosthold, trening, kunst og kultur, men lite om seksualitet.

— Det skrives om analsex for ungdom og sånne absurde temaer. Det er mye sex, men lite seksualitet. Seksualitet kan man definere som følelser, relasjoner og kommunikasjon, sier hun.

Om man ønsker hjelp og råd rundt seksualitet, så sier Almås at det ikke alltid er lett å få hjelp fordi det er få sexologiske rådgivere.

— Vi utdannet sexologer på Universitetet i Agder, men det er en dråpe i havet. Hvis samfunnet skjønner at vi har en jobb å gjøre, så er det ikke vanskelig å utdanne befolkningen. Men det finnes veldig få offentlige stillinger for sexologiske rådgivere, sier hun.

Les også: Ledere fra skanse til skanse om seksuell trakassering

De viktige følelsene

Sexologen forteller at mange har mye usikkerhet knyttet til seksualitet da det berører dype, eksistensielle behov om å bli akseptert og elsket.

— De fleste av oss er redde for at vi ikke vil møte noen som vil akseptere og elske oss. Vi lager mange forsvarssystemer for å late som vi er tøffe og sikre, og dermed blir vi uærlige i forhold til egne følelser, sier hun.

Almås har vært med og gjort fire undersøkelser med ti års mellomrom. Den første gjorde de i 1987. I undersøkelsen spurte de hva som var folk sine motiver for å ha sex.

— De to største motivene var kontakt og nærhet, og det var kjærlighet, sier hun.

Hun understreker viktigheten i å kjenne egne følelser rundt seksualitet, både vanskelige og positive følelser. I tillegg sier hun at vi må lære og snakke om dem på en positiv måte.

— Jeg intervjuet Jon Michelet en gang og spurte om hans råd til ungdom. Hans råd var at man går til sengs og bruker tid på å utforske hverandre og snakke om det. Det tror jeg er et veldig godt råd, sier hun.

«Politisk korrekt» seksualitet

Når det kommer til seksuell folkeskikk, så forteller Almås at alt spiller inn på dette. Alt fra blant annet biologi, til historie og psykologi.

— Kroppen er utviklet for å reagere seksuelt, med seksuell respons for reproduksjon, ellers hadde vi ikke eksistert. Men kroppen har ikke en knapp for «politisk korrekt» seksualitet. Dermed har mye av seksualiteten vært overgrep av menn som har forsynt seg av kvinner. Voldtatt og tatt for seg, sier hun.

— Er det store forskjeller mellom menn og kvinner når det kommer til seksuell folkeskikk?

Kroppen har ikke en knapp for politisk korrekt seksualitet, sier sexolog Elsa Almås. Foto: Camilla Klungland Ousdal
Kroppen har ikke en knapp for politisk korrekt seksualitet, sier sexolog Elsa Almås. Foto: Camilla Klungland Ousdal

— Jeg vil heller si at det er store forskjeller mellom menn, og det er store forskjeller mellom kvinner. De fleste menn har seksuell folkeskikk. Det vil si at de respekterer kvinner, men ikke nødvendigvis har fått en oppdragelse på hva det innebærer, sier hun.

Almås mener at både menn og kvinner burde bli flinkere til å gi komplimenter og bekrefte hverandre som seksuelle vesener.

— Mange hyggelige, kultiverte menn skjønner ikke at det er lurt å oppvarte sin kone, og gi henne komplimenter og få henne til å føle seg vakker og vel. Og samtidig er det mange kvinner som ikke skjønner at det er lurt å si til mannen sin at «du er sexy og jeg har lyst på deg». Menn har stor hunger etter å bli begjært, sier hun.

Seksuell folkeskikk i UH-sektoren

Som en del av Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering vil Almås først og fremst jobbe for å sette seksualitet på dagsorden. Hun understreker at seksuell folkeskikk er et komplekst tema.

Les også: Skjermdumpsommar og seksuell trakassering

— Det nytter ikke bare å kartlegge, lage noen regler og dermed er problemet løst. Jeg tror hele arbeidsgruppen forstår at her må det en kulturendring til, og at vi trenger å utvikle et språk og snakke om det, sier hun.

Almås forteller at UH-sektoren er et sted hvor lærere sitter med makt og de kan fremstå som forbilder for studentene. Hun sier at oppmerksomhet fra en lærer kan være smigrende for en student.

— En lærer hadde opplevd å sjekke opp en student, men han følte ikke at det var han som hun var interessert i, men hans posisjon. Så for ham ble det veldig ubehagelig og han gjorde aldri det igjen, sier hun.

UH-sektoren som foregangsorganisasjon

Almås mener at kvinners posisjon i et miljø påvirker mulighet til å si ifra om seksuell trakassering.

— Det er nok ikke tilfeldig at #metoo først kom fram blant skuespillere. Det er et miljø hvor kvinner tjener godt og har makt. Mange er intelligente og kan snakke for seg. I politiske organisasjoner er også steder hvor kvinner har makt og status. Det samme med UH-sektoren. Det ikke fordi det er mest overgrep der at varsler kommer fram, men fordi kvinner der er sterke og kan si ifra, sier hun.

Sexologen tror at UH-sektoren kan håndtere seksuell folkeskikk og være et eksempel for andre organisasjoner.

— Jeg tenker at det er intelligente mennesker i UH-sektoren som har mulighet til å forstå komplekse sammenhenger og at det kan være en foregangsorganisasjon. Det er et sted med mange unge mennesker og mange voksne mennesker med makt. Dermed har vi mange av de relasjonene som det er viktig å gjøre noe med, sier hun.

I tillegg påpeker hun at det er mye seksuell trakassering mellom studenter og at de må jobbe sammen med studentgruppene for å forbygge dette.

For fremtiden håper Almås at seksuell folkeskikk kan bli integrert i fag på skolen slik at unge folk kan lære for eksempel bedre språk til å kommunisere, lære historiske sammenhenger og evnen til å forstå statistikker om overgrep.

Les også: Flere saker om seksuell trakassering