Uenige om regjeringen eller Nokut skal bestemme

Forslagene fra ekspertgruppen som har vurdert kravene for å bli universitet, har vært på høring, og i følge høringsuttalelsene er det stor enighet om at dagens krav om fire doktorgradsprogrammer bør skrotes.

I stedet foreslås det at doktorgradene som tilbys skal dekke vesentlige deler av den faglige virksomheten og at det ikke skal kreves et bestemt antall programmer. Det skal også være mulig for mindre institusjoner å samarbeide om doktorgradsutdanning.

Kongen eller Nokut

Andre av ekspertutvalgets forslag er det mer uenighet om.

Det gjelder blant annet om det fortsatt skal trengs en kongelig resolusjon for å bli universitet, hvor det i praksis er regjeringen som har siste ord, eller om dette kan overlates til Nokuts styre, slik ekspertgruppen foreslår.

I dag må en universitetssøknad endelig avgjøres av Kongen i statsråd, i likhet med en del andre saker av spesiell viktighet, for eksempel utnevning til statlige embeter.

NTNU er skeptisk til om det bør overlates til Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å avgjøre institusjonskategori.

— Å avgjøre institusjonskategori bør ikke ligge til Nokut alene, men bør være under demokratisk kontroll. Det gjelder både i de situasjoner høgskoler flyttes opp en kategori, men ikke minst i en tenkt situasjon der en institusjon foreslås avskiltet som universitet, skriver rektor Anne Borg.

NTNU sier videre at dette blir spesielt viktig hvis ekspertgruppen får gjennomslag for sitt forslag om å stille nye kvalitative krav for å bli universitet, der man ser på om institusjonens strategiske mål er i tråd med kravene til universiteter og gjør en mer skjønnsmessig vurdering av om institusjonen totalt sett bør bli universitet.

Universitetet i Bergen (UiB) advarer også mot at Nokut skal få en større rolle enn i dag, og gå inn i faglige prioriteringer, samfunnsdialog og rolle i universitetslandskapet, noe UiB mener kolliderer med institusjonenes autonomi.

OsloMet er også skeptisk og mener det er uklokt å flytte beslutningene om institusjonsakkreditering fra regjeringen til Nokut.

Mener det faglige må avgjøre

Andre, ikke minst Nokut selv, mener at den endelige avgjørelsen bør fattes av Nokuts styre og ikke gjennom kongelig resolusjon, mens kriteriene for å bli universitet og de faglige fullmaktene fastsettes politisk gjennom lov og forskrift. Dette er i tråd med ekspertgruppens forslag.

– Det handler om at samfunnet skal kunne ha tillit til at universitetsstatus er noe man kan oppnå dersom man er på et godt nok faglig nivå til å bære det ansvaret statusen innebærer, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

Universitetet i Agder (UiA) er også enig med ekspertgruppen i at det bør være Nokut som tar den endelige avgjørelsen ut fra faglig vurdering, internasjonale avtaler og kvalitetssystemer. UiA mener også at et negativt vedtak i Nokut ikke skal kunne overprøves politisk, men at politikkens rolle skal være å fastsette kriterier for hva som kreves for å bli universitet gjennom lover og forskrifter.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener også at søknader ikke bør kunne avslås etter politiske vurderinger, dersom de faglige kriteriene er oppfylt. Det innebærer at den endelige beslutningen fattes av Nokut, skriver UHR.

Universiteter

Ferske universiteter anbefaler lettelser for de som kommer etter

Skepsis til bruk av skjønn

Et annet av ekspertgruppens forslag er å innføre kvalitative krav, i tillegg til de kvantitative. Nokuts sakkyndige skal, ifølge forslaget, vurdere hvordan institusjonen arbeider med egen strategi og om strategien er tilpasset institusjonens potensial og ambisjoner. Dessuten foreslås det at det skal gjøres en helhetlig vurdering som kan være mer uavhengig av om øvrige krav er oppfylt.

Dette er det betydelig skepsis til i høringsuttalelsene.

OsloMet mener at det virker lite hensiktsmessig å se på strategien når man vurderer universitetsakkreditering, fordi dette skiller seg fra andre krav som handler om å dokumentere hvordan kravene allerede er oppnådd.

— I tillegg uttrykkes institusjonenes planer og ambisjoner gjennom langt mer enn en strategi, og det vil være mer meningsfullt å vurdere hvordan institusjonen fyller samfunnsoppdraget sitt gjennom et mer overordnet og mindre instrumentelt krav som gir større rom for ulike institusjonelle tilnærminger, skriver rektor Christen Krogh.

Han er også skeptisk til at en helhetlig vurdering skal telle, uavhengig av om de øvrige kravene er oppfylt. Ekspertgruppen bruker som eksempel at dette kan være aktuelt for en institusjon som bare såvidt oppfyller de øvrige kravene.

— Dette vil være omtrent tilsvarende som hvis en student vurderes til «bestått» på alle underdeler i en eksamen, men likevel skulle ende opp med «ikke bestått» på eksamen som helhet, påpeker OsloMet-rektoren, som mener at en slik helhetlig vurdering på uheldig vis kan åpne for at utenforliggende hensyn får større, og muligens avgjørende, plass i den sakkyndige vurderingen.

«Lite egnet som vilkår»

Nokut-direktør Kristin Vinje mener også at en vurdering av strategien til institusjonene er lite egnet som vilkår for akkreditering, og viser til at det bør være det reelle faglige nivået institusjonen ligger på som er avgjørende.

– Utformingen og det nærmere innholdet i en strategi bør etter vårt syn ligge innenfor autonomien til institusjonene og ikke være gjenstand for statlig kontroll, mener Vinje.

Nokut er også mot å ta i bruk en såkalt helhetlig vurdering og at denne alene kan bli avgjørende for om universitetssøknaden innfris.

– Dette kan innebære en risiko for rettssikkerheten til institusjonene, da det gir hjemmel til å nekte en institusjon akkreditering som universitet, utelukkende på bakgrunn av en skjønnsmessig helhetsvurdering og på tross av at alle akkrediteringsvilkår er oppfylt, sier Nokut-direktøren.

universitetsakkreditering

Advarer mot å la politikere styre hvem som skal bli universitet

Noen sier ja til bruk av skjønn

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ønsker derimot mer bruk av skjønn i akkrediteringsprosessen velkommen.

— Det er viktig å se på en samlet helhet i prosessen, og det er ikke nødvendigvis formålstjenlig å akkreditere alle institusjoner som så vidt oppnår kravene som universitet, skriver AHO, som likevel påpeker at det er svært ressurskrevende å søke om akkreditering:

— Å åpne for muligheten til å bruke skjønn for å avslå en institusjon som oppfyller alle krav til akkreditering kan skape uforutsigbarhet for institusjonene og potensielt mye merarbeid. Det er derfor viktig med svært klare retningslinjer og god dialog med akkrediterende myndighet før og under søknadsprosessen, heter det.

Nord universitet er på sin side enig med ekspertgruppen og mener at det å se på strategien og gjøre en helhetlig vurdering kan bidra til større diversitet i sektoren, noe Nord universitet støtter.

Vurderer videre steg

Om prosessen videre sier Kunnskapsdepartementet at det etter at høringen nå er over, vil vurdere hvordan arbeidet tas videre.

— Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati, og vi vet for lite om hvilke positive og negative konsekvenser disse prosessene har for institusjonene. Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og da er det naturlig at regjeringen også vurderer institusjonsakkrediteringen, sa Ola Borten Moe, da rapporten ble overlevert.

I 2015 skjerpet Solberg-regjeringen kravene for å bli universitet. Blant annet ved å komme med flere krav på doktorgradsprogram og antall som ble uteksaminert med doktorgrad.

Endringslogg: La inn 16/5 kl 19.30 at OsloMet også er skeptisk til å overføre beslutningsmyndighet om institusjonsakkreditering til Nokut.