ytringsfrihet
Uenige om hva medlemmer av styret kan si utad
Spørsmålet om hva slags lojalitetsplikt medlemmer av et instituttstyre har, sto sentralt da instituttstyret til NTNUs lærerutdanning diskuterte ytringsfrihet mandag formiddag
— Jeg er forvirret. Jeg skjønner ikke hva denne saken har med ytringsfrihet å gjøre i det hele tatt, sa Sunniva Saksvik, representant for de teknisk-administrativt ansatte da instituttstyret for Institutt for lærerutdanning ved NTNU diskuterte ytringsfrihet mandag formiddag på et ekstraordinært styremøte.
Ble oppringt av styreleder
Det ekstraordinære møtet kom i kjølvannet av et ønske fra de faste vitenskapelig ansatte ved instituttet. Bakgrunnen var at en av de faste vitenskapelig ansatte i styret opplevde at styreleder ba henne slette en kommentar på universitetets interne nettsider i forbindelse med publisering av periodeplanen for instituttet.
Styrelederen har i etterkant trukket seg, selv om han og representant Unni Eikeseth, som skrev kommentaren på intranettet, ikke er enige om hva som ble sagt.
Selve saksnotatet før møtet har også skapt reaksjoner og har av noen blitt oppfattet som at det legges for stor vekt på ytringsansvar.
Instituttledelsen beklaget under styremøtet den formen notatet fikk, og sa at formuleringer burde vært annerledes.
— Vi er et instituttstyre, ytringsfriheten hos oss ligger i at vi får si og stemme på møtet. Jeg opplever det som litt merkelig å gå ut og kritisere utad en avgjørelse som er tatt. Min opplevelse som instituttstyremedlem, er at jeg kan skrive motforslag, som styret kan stemme over. Det blir protokollført og kan leses av alle. Hva er hensikten med å gå ut i media? Ytringsfrihet må ha en hensikt, du må ikke bare si det, men på en rett måte, og tenke på hvor oppnår jeg best det jeg mener er best, utdypet ansattrepresentant Sunniva Saksvik.
— Går vi i feil retning?
De vitenskapelig ansatte i instituttstyret hadde et annet syn enn Saksvik:
Mari Nygård understreket at manglende ytringsfrihet ikke er et stort problem. Ansatte og styret snakker åpent til hverandre på instituttet.
— Det jeg synes er et stort problem, er å engasjere det brede laget. Vi trenger mer engasjement fra flere, ikke færre. En slik hendelse fører likevel til en usikkerhet om at vi går i feil retning. Det bekymrer meg, sa Nygård.
Midlertidig styreleder Hilde Grimstad sa at hun kan forstå at styreleder tok telefonen til Eikeseth.
— Når en leser en slik uttalelse fra Eikeseth etter et styremøte med et enstemmig vedtak, betyr det noe for det videre arbeidet. Styrer likner på bedriftsstyrer, der vi jobber lojalt i fellesskap. I en slik setting ønsker man at en diskusjon skal være i styret og at vi skal være enige utad, med mindre det er en protokolltilførsel og vedtak der man er uenige. Hvem er styrets talerør utad, hvem snakker med media fra styrerommet? Ofte overlater vi det til styreleder.
— Ikke intensjon om å refse
På denne bakgrunnen sa Grimstad at hun skjønte at styreleder tok en telefon. Hans intensjon var ikke å refse, mente hun.
— Jeg tror på ham når han sier at meninga ikke var å refse, men å ha en dialog.
Videre sa midlertidig styreleder at det er et maktforhold som kan oppleves som ubehagelig når en overordnet ringer.
— Men da kan man bruke muligheten til å fortelle hva man mener. Å ha en dialog må det være rom for.
— Må være lov å ytre seg
Vitenskapelig ansatt Lise Vikan Sandvik mente hendelsen der styreleder kontaktet Unni Eikeseth etter at hun ytret seg om periodeplanen, har reist spørsmål om instituttledelsens praksis og holdninger til ytringsfrihet.
— Hvordan går vi fram for å fremme en kultur som er trygg uten frykt for represalier og munnkurv? Et varsel om at dette er en dårlig ytring, kan gi føringer om at neste gang kan du ikke si dette.
Hun viste til lojalitetsplikt i et styre.
— Er det lov å ytre seg fordi vi har blitt enige om en sak, for eksempel periodeplan og budsjett? Er det lov å si at vi ønsker at det skal være bedre? Det må være lov å ytre seg om prosesser og beslutninger som er tatt. Og ikke bli irettesatt av leder. Det er et ansvar som man har som ledelse, å sikre ytringsfriheten for ansatte. Det skal mye til for ikke å kunne ytre seg i et arbeidsforhold, sa Sandvik.
— Lojalitetsplikt er problematisk
Hovedpersonenen selv, Unni Eikeseth, reagerte kraftig på innholdet i styrenotatet.
— Det signalet dere sender utad, hvordan dere håndterte telefonoppringinga og saksnotatet, er under enhver kritikk. Saksframlegget har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre. Særlig dette med lojalitetsplikt er svært problematisk
Hun viste til en kommentar fra NTNUs styremedlem Bjørn Skallerud i Universitetsavisa, som skrev at håndteringa peker i motsatt retning av hvordan ytringsfriheten skal håndteres.
— Jeg er ansatt på instituttet, jeg prøver å gjøre det beste for instituttet, bruker mye tid og vil at folk skal engasjere seg. Ikke for å være tillitsvalgt, men ansatt. Det å referere til periodeplan i en kommentar på innsida, burde være helt innenfor. Styreleder bør ikke ringe meg og snakke om at jeg skal stille meg lojalt bak et styrevedtak. Jeg er fortsatt i tvil om hva dere mener: Er det lov å ytre seg eller ikke? undret Eikeseth.
— Skal være høyt under taket
Midlertidig styreleder Hilde Grimstad anerkjente at det finnes to ulike forståelser av hendelsen.
— Nå er vi opptatt av at instituttet videre skal vite at vi i fellesskap vil at det skal være høyt under taket og ytringsfrihet på instituttet, og jobbe med å få flere til å engasjere seg i det som skjer.
Styret vedtok avslutningsvis en protokolltilførsel for å sende et signal ut til offentligheten og i organisasjonen om hva instituttstyret er enige om i fellesskap.
Protokolltilførselen ble som følger:
1. Instituttstyret mener at saksnotatet i sterkere grad burde signalisert ytringsfrihet framfor ytringsansvar, og at det burde kommunisert et tydeligere skille mellom ytringsfrihet og beslutningsprosesser på instituttet.
2. ILUs ansatte skal modig og fritt kunne bruke stemmen sin. Instituttet skal preges av en debattkultur der meningsmotstand blir ønsket velkommen, og at en viser raushet overfor ulike syn.
3. Styret ber ledelsen om å utarbeide en konkret plan for arbeid med ytringsfrihet, som behandles i neste styremøte.
— Symbol og symptom
Unni Eikeseth er fornøyd med hvordan møtet i instituttstyret forløp.
— Det viktigste er at vi fikk et møte om ytringsfrihet, det er bra i seg selv. Og at vi får luftet disse spørsmålene. Jeg er glad for at instituttstyret klarte å stille seg bak kritikk av saksnotatet, og at vi klarte å peke på at det skal vær rom for å ytre seg. Det var positivt, sier hun til Khrono.
— Er du trygg på at du kan si hva du kan mene framover om det som skjer i instituttstyret?
— Jeg enker at dette ikke handler om meg og den episoden som skjedde. Jeg tåler dette å bli oppringt. Jeg sier fra på vegne av alle, noe jeg har fått mange positive kommentarer på fra ansatte. De har sagt at de vil kvie seg for å uttale seg, og er glade for at jeg tar opp saken. Den er et symbol og et symptom på at vi ikke er så gode på å håndtere konstruktiv kritikk på en god måte på instituttet, sier Unni Eikeseth.
Endring 19. januar: Ved en feil sto det et sitat fra Eikeseth om at rektor og styreleder ringte henne opp. Det stemmer ikke. Det var tidligere styreleder som ringte henne opp etter at instituttleder hadde gitt ham beskjed om hva som sto på Innsida.