Evig student! Akademias rolle i livslang læring

«Den neste store reformen i UH-sektoren blir livslang læring», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på mandagens Samarbeidskonferanse i regi av Universitets- og høyskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Jeg tror han har rett, og at det er på høy tid at vi ser nærmere på akademias rolle i livslang læring for fremtidens arbeidsliv.

Kontinuerlig endring og stadig raskere endringstakt. Fremtidens arbeidstaker må hele tiden utvikle seg faglig og sette sin kompetanse inn i stadig endret kontekst. De blir aldri utlært, men hvem skal tilby dem oppdateringen de trenger?

Dagens syn på saken er spissformulert slik at studentene er hos oss i 3 + 2 år, og så tar arbeidslivet seg i stor grad av resten. Universiteter og høyskoler tilbyr etter- og videreutdanning, men det aller meste av kompetanseutviklingen etter ordinært studieløp skjer i bedrifter og virksomheter. Den tilgjengelige kursporteføljen fra aktører utenfor akademia er stor og økende, og digitaliseringen gjør markedet globalt.

Vi ser internasjonale trender der universiteter, som MIT, allerede har meldt seg på og er aktive og tilgjengelige i det livslange læringsperspektivet. De har innsett at fremtidens arbeidstakere vil ha mer eller mindre kontinuerlig behov for påfyll og bygger opp kursporteføljer og moduler som i stor grad er tilgjengelige digitalt. Her er det store muligheter, både for å tenke nytt på våre egne bidrag til livslang læring, og ikke minst til å nyttiggjøre oss det som finnes der ute for å øke kompetansen hos egne ansatte og studenter i dag. Høykvalitets-MOOCs fra universiteter over hele verden blir stadig mer tilgjengelige.

Ved Eik Idéverksted her på NMBU er det fullt trøkk på studententreprenørskap og innovasjonsaktiviteter i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. De sørger også for å være topp oppdatert på kompetanse, med tilgjengelige ressurser. Da vi besøkte dem med NMBUs styre i forrige uke fikk vi blant annet møte flere studenter som var i gang med ulike kurs på MIT, noe de er oppfordret fra fagmiljøet til å benytte seg av. Det samme gjelder f.eks. vårt Fakultet for realfag og teknologi, som oppfordrer sine ansatte til å ta videreutdanningskurs digitalt fra utenlandske prestisjeuniversiteter. Her ser vi en forsmak på fremtidens måte å tenke livslang læring i universitetsperspektiv.

«Ferdig uteksaminert» er kanskje ikke så relevant som begrep i fremtiden?

Hvor lenge skal kandidatene ha vært hos oss før de bør ut, for så å komme tilbake?

Hvordan skal vi legge til rette for mest mulig effektiv og tilgjengelig kvalitetsetter- og videreutdanning?

Vil skillet mellom utdanning og etter- og videreutdanning viskes ut?

Vil skillet mellom student og alumni viskes ut?

Hvordan skal vi rigge samarbeidet mellom akademia og arbeidslivet for å sikre fremtidens kompetanse?

Hvordan skal vi sikre at fremtidens utdanning og etter- og videreutdanning er forskningsbasert?

Når kunnskap er tilgjengelig overalt, hvordan skal akademia beholde sin toneangivende rolle i kunnskapssamfunnet?

Jeg tror statsråden har helt rett når han sier at livslang læring er den neste store reformen, eller kanskje snarere revolusjonen for akademia. Vi må endre måten vi tenker på utdanning på, og tenke livslangt perspektiv. Vi skal aldri bli ferdig med studiene. Vi skal alltid vende tilbake, til eget Alma Mater eller til andre universiteter eller høyskoler nasjonalt eller internasjonalt, for påfyll og nye faglige muligheter.

Jeg ser frem til diskusjon og visjoner om utdanning for fremtiden og om våre bidrag til livslang læring. Leve den «evige studenten», og oss som skal utdanne dem!​

Innlegget er først publisert på Sundli Tveits blogg.