Tror på heltidsstudenten som et ideal — Handler også om identitet

Flere mener at det er på tide å legge ideen om heltidsstudenten død. Ifølge arbeidslivseksperter bør studenter prøve å opparbeide seg så mye erfaring som mulig i løpet av studietiden — det være seg både arbeidserfaring og frivillig erfaring.

Andre mener det er et godt ideal å strekke seg etter.

— Jeg vil ikke gi et dolkestøt til tanken om heltidsstudenten. Det handler også om identitet, og å identifisere seg med livet som student. Vi ønsker at studentene våre skal være en del av et studiemiljø, bli med på arrangementer og studieturer, engasjere seg, og komme dypt inn i faget sitt. Det betyr at de skal bruke mesteparten av tiden sin på dette, sier prodekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Gunn Enli.

— Jeg tror på heltidsstudenten som et ideal. Det vil være mulig å kombinere studier med feriejobbing eller en deltidsjobb i helger eller på kvelder, sier hun.

les også:

Får ikke jobb uten erfaring:Bruk heller lengre tid på studiene, mener ekspert

Veldig viktig med annen erfaring

Det humanistiske fakultet ved UiO jobber også for å tilby studentene sine arbeidserfaring gjennom studiet — gjennom valgfrie praksisemner.

— Dette er for at studentene skal få kontakt med arbeidslivet og lære å bruke ferdighetene sine på en arbeidsplass, sier Enli.

Hun forteller at studentene blant annet får erfaring med tekstproduksjon i Store norske leksikon.

— Da får de jobbe i en redaksjon, kjenne på nye sjangre, forholde seg til deadliner og så videre. Og så kommer de tilbake til studiet og kan reflektere over hva de har lært. Gjennom denne typen erfaring får studentene oppgaver som utfordrer dem på litt andre måter enn i resten av studiet, sier hun.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Hvor viktig tror du annen erfaring ved siden av studiet er for HF-studenter?

— Jeg tror det er veldig viktig! Det er blant det viktigste å opparbeide seg arbeidserfaring, og få en tilknytning til arbeidslivet. Én ting er at det ser bra ut på CV-en, men det gjør også noe med selvtilliten, og man får kontakter og kjennskap om hva som finnes der ute, sier hun.

— Finnes en plass for dem i arbeidslivet

Når man skal tenke arbeidslivsrelevante utdanninger, er kanskje ikke filosofi, religion, engelsk eller historie det første man tenker på. Nå har det blitt stadig vanligere å tilby arbeidspraksis for slike studenter gjennom studiene. Universitetet i Agder var tidlig ute med sitt emne «Humanister i praksis».

Førstelektor i historie, Andreas Aase har bygget opp, og leder emnet.

— Det handler om å få studentene til å få øynene opp for at det er plass til dem i arbeidslivet, sier han til Khrono.

I dette emnet forberedes studentene først gjennom en intensiv teoriuke, før de sendes ut i tre uker med praksis i for eksempel FN-sambandet, museer eller biblioteker. Den første uken blir studentene bevisst på hva slags kompetanse de har i bagasjen – både kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper, sier Aase.

— Vi legger særlig vekt på hva slags personlig kompetanse de har. Vi vil at de skal lære seg selv å kjenne — hva som motiverer dem, og hva deres verdier er. Så vi får dem blant annet til å ta en personlighetstest. Vi trener dem også i kommunikasjon, i teorier om ledelse og hva slags kulturer som finnes i arbeidslivet. Tanken er så at de skal bruke det de lærer den første uka til å reflektere over hva som skjer ute i praksis.

Eksamenen deres er å skrive en rapport hvor de oppsummerer sammenhengen mellom teori og det de lærer i praksis.

— Gjennom dette emnet prøver vi å bevisstgjøre studentene på at det finnes mange muligheter der ute, og vi har fått veldig positive tilbakemeldinger, sier han.

Lærte mye som seg selv

Helle Kirkhus går nå første året på master i historie ved Universitetet i Agder. For noen år siden tok hun emnet «Humanister i praksis», der hun var utplassert ved Vest-Agder museum.

— Menneskeperspektivet, som man får innen humaniora, vil fortsatt være viktig i framtiden. Det må vi ikke glemme, sier hun.

— Praksisemner er viktige! Man får innblikk i hva man kan gjøre. Man må ikke bare bli lærer. Jeg tenkte tidlig at jeg hadde lyst til å få så mye erfaring som mulig som student. Gjennom den første intensivuken på emnet lært jeg mye om arbeidslivet, og ikke minst om meg selv! Jeg har absolutt tatt dette med meg videre, sier hun.

Aldri aktuelt å ikke jobbe

Kirkhus sier at hun kanskje ikke er en veldig stereotypisk HF-student. Hun har tenkt strategisk om hvordan hun kan studere historie, og samtidig gjøre seg selv relevant for arbeidslivet.

— Nå har jeg jobbet halvannet år i fakultetsadministrasjonen. Jeg har alltid tenkt at jeg ville jobbe med noe innenfor historie, men dette er jo også interessant, sier hun.

Selv om hun har en 40 prosent-stilling som tar vekk noe tid fra studier, synes hun det er verdt det å ha denne jobben.

— For min del har det aldri vært aktuelt å bare studere — av to grunner. Studielånet strekker rett og slett ikke til, og jeg vil ha erfaring utenfor studiet, sier hun.

Det kan ofte være en utfordring å få nok studenter til å gjennomføre en hel grad innenfor typiske humanistiske fag, men Kirkhus sin motivasjon har bare vokst etter som hun kom lenger i studiet.

— Jeg er nok heller ikke så typisk her. Jeg syntes det var veldig gøy å skrive bacheloroppgave, og ville øke historieforståelsen min og lære mer om historieforskning, sier hun.

Kan være mer motiverte om man begynner senere

Andreas Aase, som leder praksisemnet sier at de oppfordrer studentene til å skaffe seg relevant erfaring, også utenfor universitetet.

— Det som kan skje er at man gjennom praksisukene gjør en så god jobb at arbeidsgiver senere vil tilby jobb. Sånt skjer jo overalt, sier han.

— Hva tenker du om ideen om heltidsstudenten?

— Det er mange fordeler med å være heltidsstudent, hvis dette er mulig. Men slik samfunnet utvikler seg, må høgskoler og universitetet også tilby fleksible løsninger. Jeg ser at studenter som har jobbet litt før de begynner å studere ofte er mer motiverte og kan få mer igjen av studiet enn de som begynner rett på som 18-åringer, sier han.

les også:

Studentleder om mistanke om fusk: — Ikke bare studentenes feil