Professor på UiO, Karl Øyvind Jordell er bekymret for større lærermangel i distriktene etter budsjettforliket som ga vedtak om najsonal lærernorm. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ekstremværet Ylva, lærernormen og universitetene i nord

Lærernorm. Professor Karl Øyvind Jordell trekker sammenligninger mellom ekstremværet Ylva og den nye lærernormen som kom i budsjettforliket denne uka.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved en skjebnens tildragelse var Ylva og lærernormen hovedsaker på radio og i aviser dagen etter budsjettforliket, 23. november.

De er nær beslektet, fordi de begge først og fremst rammer Nord-Norge. Når det gjelder Ylva, er det nok slik at man ‘står han av’ (som det fremgår, har stormer pleid å være hankjønn …) . Lærernormen, bare 15 elever pr lærer på trinn 1-4, og 20 pr lærer på trinn 5-10, vil ramme hardere.

At det ble strid om dette, er fra en side sett besynderlig. I fjor ble man enige om en versjon av dette kravet, hvor KrF hevdet de hadde ledet an, nemlig 1400 stillinger til småskolen. Da er det litt vanskelig å forstå at Høyre denne gang ikke kunne akseptere en mer generell versjon av ordningen.

Det som ikke er kommet klart fram, er at med flere stillinger i sentrale strøk, vil en del lærere i utkantene søke disse, og lærer-
mangelen vil øke i utkantene.

Karl Øyvind Jordell

Mer besynderlig er det imidlertid at ingen av partene synes å ta høyde for at der ikke er nok lærere til noen av disse ordningene, i hvert fall ikke for trinn 1-7, hvor man i en årrekke har utdannet for få, slik at det allerede er mangel, fordi særlig SV-statsråder og Røe Isaksen ikke har villet justere Clemets opptakskrav fra 2005 med et par tideler. Høyres nye opptakskrav, 4 i matte, har så medført at hundrevis av plasser har stått ledige i lærerutdanningen i de siste par årene. Dette vil slå ut i årene etter 2020. Men det synes man kanskje er lenge til?

Hva enten man fordeler 1400 stillinger jevnt utover landet, eller oppretter stillinger over det hele for å tilfredsstille normen, vil de fleste stillingene gå dit hvor det er flest elever, nemlig i sentrale strøk. Dette har Høyre fremholdt med styrke, selv om man altså godtok å opprette de 1400, og nå har måttet svelge lærernormen.

Det som ikke er kommet klart fram, er at med flere stillinger i sentrale strøk, vil en del lærere i utkantene søke disse, og lærermangelen vil øke i utkantene. Ved juletider vil vi få nye tall, men for et år siden økte antallet ufaglærte lærere i Nord-Norge med ca 35 %; i Troms med 42 %. Halvparten av kommuner med mindre enn 10000 innbyggere sies å ha problemer med rekruttering av lærere.

Det som trengs, er en lærernorm med distriktsprofil: Ikke flere lærere for trinn 1-7 i sentrale strøk før utkant-Norge har rimelig lærerdekning på dette trinnet. Det ville medføre en form for beordring, som kunne kompenseres med penger, og med fortrinn til stillinger i sentrale strøk – sterkere fortrinn jo lenger man har vært i utkanten.

Utdanningsforbundet betoner i debatten at alle elever har rett til utdannede lærere. Så sant, så sant, men allerede nå er skjevhetene så store at de må rettes opp først. Hadde vi hatt flust med lærere, hadde en lærernorm vært en god ide, for å sikre at midler som blir bevilget til skole og lærere, virkelig blir brukt der, det er vel dette som er Utdanningsforbundets og delvis KrFs poeng.

Men lærermangelen er allerede stor, og regjeringen fører en aktiv politikk for at den skal øke, ved å tviholde på et opptakskrav som ikke er bærekraftig. I en slik situasjon vil en norm være verre enn et slag i luften: Den kan ikke etterleves, uansett hvor mange penger som bevilges, men vil forverre situasjonen i utkantene.

Det normen kan gjøre, er å dokumentere lærermangelen klarere. Det er jo noe. Det er kanskje dette som må til for at lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge, universitetene i Tromsø og Bodø, med filialer i Alta og på Nesna, skal aktivisere seg. De betoner jevnlig hvor fortreffelige deres lærerutdanninger er, men engasjerer seg ikke mot et opptakskrav som undergraver utdanning i landsdelen, ved at mange elever må ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen. De såkalte skolebidragsindikatorene viser at landsdelen er allerede i en underklasse for seg hva angår skoleresultater.

I en debatt med nåværende fylkesmann i Troms, Aspaker, ble jeg for et drøyt år siden tillagt den oppfatning at jeg gikk inn for lavere opptakskrav til lærerutdanningene i Nord-Norge. Det mente jeg ikke da, og mener det knapt nå. Men med fare for å utsette meg for ekstremvær a la Ylva: Jeg minnes en karaktergrad fra Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i København: «Ikke bestått, dog egnet til å tjenestegjøre i det nordlige Norge». Hva angår dagens situasjon, ville det nok være å foretrekke å få tak i noen nord-norske lærere med utdanning men uten 4 i matte, fremfor helt ufaglærte. Som et supplement til en lærernorm for distriktene. Det kan ikke fortsette som nå.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS