stortinget 2021-25
Tre ganger flere med høyere utdanning på Stortinget enn blant folk flest
35 prosent av befolkningen i Norge har høyere utdanning. Hele 80 prosent av de nye folkevalgte til Stortinget har det samme.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Stortingsvalget er over og oversikten med hvem som kom inn foreligger. I forkant av årets valg sjekket Khrono utdanningsnivået på alle landsdekkende partiers førstekandidater i alle valgdistrikt. Nå foreligger fasiten med tanke på hvem som faktisk fikk plass på Stortinget.
Khronos gjennom gang viser at det i den neste perioden ikke vil være noen på Stortinget som har doktorgrad. Det nærmeste man kommer er Sofie Marhaug fra Rødt i Hordaland som er stipendiat i litteraturvitenskap og dermed i ferd til å utdanne seg til doktorgrad. Hun har nå permisjon fra Universitetet i Bergen (UiB).
I forrige periode var Marianne Synnes Emblemsvåg fra Høyre eneste på tinget med doktorgrad, og i perioden fra 2013 til 2017 hadde Kristin Vinje den rollen (lenger tilbake har ikke Khrono sjekket. red. anm).
Masterpartiet
Venstre kom inn med åtte representanter, og som vår oversikt rundt førstekandidatene viser, Venstre er masterpartiet framfor noe i Norge. De har ingen på tinget uten høyere utdanning, og 75 prosent av Venstres åtte representanter har master eller mer.
I den andre enden av denne skalaen finner vi Fremskrittspartiet (Frp) og Rødt. Halvparten av Rødts åtte representanter har ikke høyere utdanning, mens resten har master eller mer.
Fremskrittspartiet er mer helhetlig på lag med resten av befolkningen. 47,6 prosent av Frps 21 representanter har ikke høyere utdanning, mens 9,5 prosent har master eller mer. Snittet i befolkningen som helhet i Norge ellers er at 64,6 prosent ikke har høyere utdanning og 10,6 prosent har master eller mer.
Mer og mer en egen klasse
— Politikere blir mer og mer en egen klasse. Det er et stort problem, sa Rødts Mimir Kristjánsson til Khrono, få uker før valget.
Han var Rødts førstekandidat i Rogaland og var en av seks toppkandidater uten høyere utdanning i Rødt. Nå er stemmene talt opp og Kristjánsson skal ta plass på Rogalandsbenken på Stortinget.
— Vi ville aldri akseptert at for eksempel åtte av ti på Stortinget var menn. Det er vi ferdige med. Det er rart at vi aksepterer at en minoritet — som de med høyere utdanning faktisk er — skal dominere blant de folkevalgte, la Kristjánsson til.
Første nestleder i Venstre, og klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, var også førstekandidat for Venstre i Hordaland i årets stortingsvalg, og fikk plass i det nye Stortinget. Han er utdannet som jurist ved Universitetet i Bergen, og en av de mange i partiet som har master eller mer som sin høyeste utdanning.
— Funnene er ikke så overraskende, og samsvarer godt med velgermassen vår. Det som kjennetegner våre velgere først og fremst er jo at de har høy utdanning, sa Rotevatn til Khrono.
Roy Steffensen fra Frp skal også ta plass på rogalandsbenken. Han har heller ikke høyere utdanning, og kommer fra det partiet som speiler landsgjennomsnittet best, nemlig Frp. Om årsakene til dette svarte han rett før valget:
— Jeg tror kanskje vi er gode på å velge de kandidatene vi mener er best kvalifisert til å gjøre en slik jobb, uavhengig av deres utdanning. Her teller arbeidserfaring og livserfaring like mye, og vi er i mot kvotering av alle slag, sier Steffensen.
— Har alltid skilt seg ut
Valgforsker og professor emeritus, Bernt Aardal, sa dette om forskjellene mellom partiene og befolkningen ellers rett i forkant av valget:
— Representanter og tillitsvalgte har alltid skilt seg ut. Men det ene trekket som har skilt Norge fra andre land her, er høyere utdanning. På kontinentet er det mange doktorer blant politikerne. I USA er nesten alle politikere jurister, sier valgforsker og professor emeritus i statsvitenskap, Bernt Aardal til Khrono.
GRAFIKK UNDER: Oversikt over utdanningsnivået til stortingsrepresentantene. Opplysningene er innhentet av Khrono.
Bare 16,7 prosent av Arbeiderpartiets førstekandidater har annen bakgrunn enn høyere utdanning.
Professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Hilde Bjørnå mener dette kan være vanskelig for partiet.
— Her har det vært problematisk for Ap at man ikke har hatt flere med yrkesfaglig bakgrunn for da får man problemer med å få oppslutning fra denne gruppen, skriver hun.
Etter forrige stortingsvalg sa Erik Løkke i Civita til Khrono at det høye utdanningsnivået i politikken kunne forklare noe av Arbeiderpartiets valgnederlag den gangen.
Eneste førstekandidat med doktorgrad
I ukene før valget presenterte Khrono utdanningsnivået til førstekandidatene til partiene.
Kriss Rokkan Iversen, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Troms, var den eneste av partienes toppkandidater i årets stortingsvalg med doktorgrad.
MDG kom som kjent ikke over sperregrensen, og dermed ble det ikke noe utjamningsmandat på Iversen.
I Aust-Agder var det nær at Høyres andrekandidat Aase Marthe Johansen Horrigmo kom inn. Hun kjempet mot Senterpartiets andrekandidat Anja N. Abusdal. Horrigmo har doktorgrad og kunne vært den eneste med på tinget med en slik status.