stortinget 2021-25

Tre ganger flere med høyere utdanning på Stortinget enn blant folk flest

35 prosent av befolkningen i Norge har høyere utdanning. Hele 80 prosent av de nye folkevalgte til Stortinget har det samme.

Partilederdebatten valgnatta på Stortinget. Et stort flertal av de som sitter på tinget i neste perioden har høyere utdanning. Andelen er tre ganger så høy som i befolkningen ellers.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stortingsvalget er over og oversikten med hvem som kom inn foreligger. I forkant av årets valg sjekket Khrono utdanningsnivået på alle landsdekkende partiers førstekandidater i alle valgdistrikt. Nå foreligger fasiten med tanke på hvem som faktisk fikk plass på Stortinget.

FAKTA

Det nye Stortinget* i utdanning

  • 57 av de 169 representantene i det nye Stortinget har master eller mer, det utgjør 33,7 prosent. Snittet i befolkningen er 10,6 prosent
  • 51 har bachelor eller mer, det utgjør 30,2 prosent.
  • 29 har tatt ett eller flere fag, men har ikke grad , de utgjør 17,2 prosent.
  • 32 har ikke høyere utdanning, det er 18,9 prosent, snittet i befolkningen er 64,6 prosent.
  • Venstre er masterpartiet, 75 prosent har master eller mer alle åtte har høyere utdanning.
  • Rødt er partiet med flest uten høyere utdanning. Fire av åtte har ikke høyere utdanning, mens de fire andre har master eller mer.
  • Frp ligner mest på befolkningen ellers. 47,6 prosent har ikke høyere utdanning, 9,5 prosent har master eller mer.

Kilde: Khrono har hentet inn opplysninger via stortinget.no, partiene eller direkte fra representantene, fordelingen er Valgdirektoratets fordeling per 16. september kl. 18.00

Khronos gjennom gang viser at det i den neste perioden ikke vil være noen på Stortinget som har doktorgrad. Det nærmeste man kommer er Sofie Marhaug fra Rødt i Hordaland som er stipendiat i litteraturvitenskap og dermed i ferd til å utdanne seg til doktorgrad. Hun har nå permisjon fra Universitetet i Bergen (UiB).

I forrige periode var Marianne Synnes Emblemsvåg fra Høyre eneste på tinget med doktorgrad, og i perioden fra 2013 til 2017 hadde Kristin Vinje den rollen (lenger tilbake har ikke Khrono sjekket. red. anm).

Masterpartiet

Venstre kom inn med åtte representanter, og som vår oversikt rundt førstekandidatene viser, Venstre er masterpartiet framfor noe i Norge. De har ingen på tinget uten høyere utdanning, og 75 prosent av Venstres åtte representanter har master eller mer.

I den andre enden av denne skalaen finner vi Fremskrittspartiet (Frp) og Rødt. Halvparten av Rødts åtte representanter har ikke høyere utdanning, mens resten har master eller mer.

Fremskrittspartiet er mer helhetlig på lag med resten av befolkningen. 47,6 prosent av Frps 21 representanter har ikke høyere utdanning, mens 9,5 prosent har master eller mer. Snittet i befolkningen som helhet i Norge ellers er at 64,6 prosent ikke har høyere utdanning og 10,6 prosent har master eller mer.

Mer og mer en egen klasse

— Politikere blir mer og mer en egen klasse. Det er et stort problem, sa Rødts Mimir Kristjánsson til Khrono, få uker før valget.

Han var Rødts førstekandidat i Rogaland og var en av seks toppkandidater uten høyere utdanning i Rødt. Nå er stemmene talt opp og Kristjánsson skal ta plass på Rogalandsbenken på Stortinget.

— Vi ville aldri akseptert at for eksempel åtte av ti på Stortinget var menn. Det er vi ferdige med. Det er rart at vi aksepterer at en minoritet — som de med høyere utdanning faktisk er — skal dominere blant de folkevalgte, la Kristjánsson til.

Første nestleder i Venstre, og klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, var også førstekandidat for Venstre i Hordaland i årets stortingsvalg, og fikk plass i det nye Stortinget. Han er utdannet som jurist ved Universitetet i Bergen, og en av de mange i partiet som har master eller mer som sin høyeste utdanning.

— Funnene er ikke så overraskende, og samsvarer godt med velgermassen vår. Det som kjennetegner våre velgere først og fremst er jo at de har høy utdanning, sa Rotevatn til Khrono.

Roy Steffensen fra Frp skal også ta plass på rogalandsbenken. Han har heller ikke høyere utdanning, og kommer fra det partiet som speiler landsgjennomsnittet best, nemlig Frp. Om årsakene til dette svarte han rett før valget:

— Jeg tror kanskje vi er gode på å velge de kandidatene vi mener er best kvalifisert til å gjøre en slik jobb, uavhengig av deres utdanning. Her teller arbeidserfaring og livserfaring like mye, og vi er i mot kvotering av alle slag, sier Steffensen.

— Har alltid skilt seg ut

Valgforsker og professor emeritus, Bernt Aardal, sa dette om forskjellene mellom partiene og befolkningen ellers rett i forkant av valget:

— Representanter og tillitsvalgte har alltid skilt seg ut. Men det ene trekket som har skilt Norge fra andre land her, er høyere utdanning. På kontinentet er det mange doktorer blant politikerne. I USA er nesten alle politikere jurister, sier valgforsker og professor emeritus i statsvitenskap, Bernt Aardal til Khrono.

GRAFIKK UNDER: Oversikt over utdanningsnivået til stortingsrepresentantene. Opplysningene er innhentet av Khrono.

Bare 16,7 prosent av Arbeiderpartiets førstekandidater har annen bakgrunn enn høyere utdanning.

Professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Hilde Bjørnå mener dette kan være vanskelig for partiet.

— Her har det vært problematisk for Ap at man ikke har hatt flere med yrkesfaglig bakgrunn for da får man problemer med å få oppslutning fra denne gruppen, skriver hun.

Etter forrige stortingsvalg sa Erik Løkke i Civita til Khrono at det høye utdanningsnivået i politikken kunne forklare noe av Arbeiderpartiets valgnederlag den gangen.

Eneste førstekandidat med doktorgrad

I ukene før valget presenterte Khrono utdanningsnivået til førstekandidatene til partiene.

Kriss Rokkan Iversen, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Troms, var den eneste av partienes toppkandidater i årets stortingsvalg med doktorgrad.

MDG kom som kjent ikke over sperregrensen, og dermed ble det ikke noe utjamningsmandat på Iversen.

I Aust-Agder var det nær at Høyres andrekandidat Aase Marthe Johansen Horrigmo kom inn. Hun kjempet mot Senterpartiets andrekandidat Anja N. Abusdal. Horrigmo har doktorgrad og kunne vært den eneste med på tinget med en slik status.

stortinget rødt nyhetsvarsel nyheter høyere utdanning frp venstre
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS