LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
klagemulighet
Trakk klage da USN sa at hun kanskje måtte skrive masteroppgaven på nytt
Silje Storbæk ville klage på formelle feil, men valgte å trekke klagen da Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sa at det kunne føre til at hun måtte skrive en ny masteroppgave.
Publisert
Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener veiledninga fra universitetet er «ganske misvisende» og bryter med forvaltningsloven.
I fjor fortalte Khrono historien om masterstudent Silje Storbæk som gikk fra C til A etter å ha klaget på sensuren, og som endte opp med karakteren B. Mens de første sensorene kom med negative vurderinger av masteroppgaven, var de nye sensorene imponert over nivået.
Storbæk mener det første sensorparet manglet faglig kompetanse for å vurdere metoden hun brukte i masteroppgaven, og bestemte seg for å sende inn en klage på formelle feil.
— Så fikk jeg høre av andre tidligere masterstudenter at de ikke torde å klage på formelle feil ved Universitetet i Sørøst-Norge fordi de kanskje måtte skrive masteroppgaven på nytt, forteller hun.
— Ingen garanti
Hun tok derfor kontakt med universitetet for å avklare hva konsekvensen ville bli hvis hun skulle få medhold i klagen. Blir feilen da rettet ved ny sensur, blir en av karakterene hun fikk etter at hun klaget, A eller B, stående, eller må hun skrive masteroppgaven på nytt?
USN svarte Storbæk på generelt grunnlag:
« … dersom feilen kan rettes opp ved ny sensur, skal institusjonen foreta ny sensurering, og i motsatt fall må det gjennomføres ny innlevering med nye sensorer. En har derfor ingen garanti for om det avbøtende tiltaket blir ny sensur eller ny eksamensgjennomføring, fordi man i en slik vurdering også må ta stilling til hvorvidt en ny sensur kan gjennomføres på en faglig betryggende og upartisk måte i tråd med uhl. § 3—9 første ledd.»
Videre svarte USN at selv om feilen ikke ligger i selve eksamensgjennomføringa, kan det være forhold i saken som gjør det vanskelig å gjennomføre en ny sensur i tråd med disse kravene.
— Forferdelig lei meg
Silje Storbæk sendte da en tilbakemelding til USN:
«Nå er jeg forferdelig lei meg, men sånn jeg leser svaret ditt så er det faktisk en mulighet for at jeg må skrive en hel masteroppgave på nytt. Dette kan jeg ikke ta sjansen på. Jeg synes det er leit at valget mitt tas på bakgrunn av frykt for konsekvensene og ikke hva jeg tenker er riktig.»
Videre skrev hun at denne muligheten gjør at det å klage på formelle feil ved en master i praksis ikke er mulig. Å risikere å skrive en ny masteroppgave, ville bli veldig dyrt og tidkrevende for henne.
Storbæk ga i samme e-post beskjed om at hun trakk klagen.
USN svarte:
«Jeg bekrefter med dette at vi har mottatt din henvendelse om at du trekker din klage på formelle feil, og tar det til etterretning.»
— Fortvilende
— Jeg syntes dette var fortvilende, men jeg kunne ikke ta sjansen på å miste mastergraden min. Mange har lest både oppgaven min og de to ulike tilbakemeldingene og mente jeg hadde en veldig god sak, sier Silje Storbæk til Khrono.
Hun opplyser at flere har tatt kontakt etter at hun fortalte sin historie til Khrono i fjor, og var glade for at dette ble belyst. De hadde også opplevd det de mente var sensorer uten tilstrekkelige kunnskaper for å forstå eller vurdere innholdet i masteroppgavene.
Khrono har vært i kontakt med et par av dem, men de vil kun uttale seg anonymt.
— USN ser tydeligvis ikke problemet med dette, og hevder at sensorene de bruker er gode nok. Når flere studenter mener noe annet, må vi kunne klage på formelle feil og eventuelt få gjort dette synlig, sier Storbæk.
— Er det særlig sannsynlig at konsekvensen ville vært at du måtte skrive masteroppgaven på nytt?
— Det er nok lite trolig, men så lenge USN ikke kan garantere at dette ikke blir konklusjonen, tar jeg ikke sjansen. I hvert fall må universitetet formulere seg slik at vi ikke oppfatter det som en trussel.
— Noe må i hvert fall endres slik at studenter tør å klage når de mener det har skjedd formelle feil. De skremte meg fra å klage, sier Storbæk.
Bernt: — Lovbrudd
Khrono har bedt Jan Fridthjof Bernt vurdere svaret fra USN, som vi har sitert ovenfor.
— Den informasjonen som ble gitt til studenten om mulig utfall av en oppheving av sensurvedtaket på grunn av feil ved sensorkorpset, oppfatter jeg som ganske misvisende i den aktuelle sammenhengen, og dermed et brudd på kravene til veiledning i forvaltningsloven § 11, sier Bernt.
I denne paragrafen står det: «Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte.»
— Ganske uforståelig
Bernt sier det skal mye til for å dokumentere påstanden om at det er brukt inkompetente sensorer. Kan det påvises, slår universitets- og høyskoleloven fast at hvis feilen kan rettes opp ved en ny sensur av innleverte arbeider, skal institusjonen foreta ny sensurering av den besvarelsen som er innlevert. Dette følger av paragraf 5—2 nr. 2.
Videre opplyser han at unntaket fra dette, at det avholdes «ny eksamen eller prøve med nye sensorer», gjelder bare der dette ikke er mulig.
— Anførselen fra universitetet om at det kanskje må avholdes ny eksamen fordi man må ta stilling til hvorvidt en ny sensur kan gjennomføres på en faglig betryggende og upartisk måte, er ganske uforståelig og ligger klart utenfor rammen av de situasjoner denne unntaksregelen tar sikte på, som vel må være muntlige og praktiske prøver.
Jussprofessoren sier paragraf 3—9 som det vises til, jo bare er en generell bestemmelse om krav om faglig kompetent og upartisk bedømmelse, og har ingen relevans i denne saken.
— Vil ikke skremme
Studiedirektør Vibeke Bredahl ved USN sier at kommunikasjonen Khronno viser til mellom Storbæk og USN er et av de siste oppfølgingssvarene i en lengre korrespondanse mellom universitetet og studenten. Svaret USN ga Storbæk, som er sitert ovenfor, må ses i sammenheng med den totale kommunikasjonen, understreker hun.
Bredahl sier derfor at det er vanskelig å kommentere Jan Fridthjof Bernts uttalelse om misvisende veiledning i strid med forvaltningsloven når hun ikke vet hva uttalelsen hans bygger på av kjennskap til saken.
Videre sier studiedirektøren at den veiledninga universitetet gir når det får klager på formelle feil, tar utgangspunkt i universitetets- og høyskolelovens paragraf 5—2. Denne paragrafen bruker de også når det gjelder hva virkninga av en eventuell formell feil kan bli.
Henvisninga til paragraf 3—9 første ledd, forklarer Vibeke Bredahl, er for å vise at premisset om faglig og betryggende upartisk sensur også må gjelde ved en eventuell ny sensur i forbindelse med klage på formelle feil.
I tillegg peker Bredahl på at paragraf 3—9 femte ledd forholder seg videre til paragraf 5—2 ved å stille krav til sensorkorpset ved ny sensur.
— Det er altså ikke slik at USN behandler klager på formelle feil og veileder studentene i slike saker med utgangspunkt i paragraf 3—9 første ledd.
— Måten dere formulerer dette på, skremmer studenter fra å klage. Er ikke det betenkelig?
— Det er ikke universitetets interesse å skremme studenter fra å klage, svarer studiedirektøren.
— Kan ikke garantere utfall
Bredahl sier de bestreber seg på å gi god og helhetlig veiledning til studentene i tråd med veiledningsplikten i forvaltningsloven, slik at studentene er i stand til å ivareta sine interesser i en sak.
Hun sier videre at ved klage på formelle feil, har regelverket fastslått at en eventuell formell feil kan føre til ulike virkninger for studenten. USN må som forvaltningsorgan gi veiledning om de mulige utfallene og virkningene av en klage som følger regelverket. I særdeleshet gjelder dette når en student etterspør grundigere opplysninger om dette.
— Siden det er nemnd for studentsaker som fatter endelig vedtak i slike klagesaker, kan ikke universitetet forskuttere eller garantere hvilket utfall en klage får på vegne av nemnda, sier hun.
