#metoo-råd: Bli ikke full sammen med studentene

Det handler om #metoo og om alle sakene som har kommet i kjølvannet etter avsløringene av Hollywood-produsenten Harvey Weinsteins seksuelle trakassering av kvinnelige skuespillere og andre i bransjen. I Norge har saker om seksuell trakassering blitt kjent fra både mediebransjen, skuespillerbransjen, politikk og akademia.

En av de seneste utviklingene i saken er at Universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtok å sette ned en arbeidsgruppe som skal jobbe mot seksuell trakassering i akademia, ledet av UiA-rektor Frank Reichert.

— På et visst tidspunkt bør man gå hjem fra nachspiel dersom man selv er vitenskapelig ansatt og man er på festen sammen med studentene sine. Det sier prorektor Margareth Hagen, til På Høyden.

— Vi som arbeider i akademia er vant til å være analytiske og kritiske. Men det virker som om vi ofte overser de asymmetriske maktforholdene vi er en del av, sier prorektor Margareth Hagen.

Kan reflektere over egen rolle

— At kampanjen #metoo kom er veldig bra. UiB går gjennom varslings- og opplæringsrutinene våre, og det trenger vi. I tillegg er det slik at mange, jeg også, trolig har tenkt tilbake på hva vi har opplevd, hva vi vet og på arbeidskulturen. Slik synes jeg kampanjen er et godt utgangspunkt for å reflektere over kulturen som råder i akademia, og vår egen rolle, sier Hagen.

— Hva er min rolle, hvilke maktrelasjoner går jeg inn i? Hvem er mer sårbare enn meg? Man trenger ikke ha en formell lederstilling for å ha innflytelse. Dette er det viktig å ha et bevisst forhold til, sier hun.

Hagen sier hun tror mange, særlig kvinner, i hennes generasjon ser seg tilbake. Hun synes 11 saker om seksuell trakassering, som er det det formelt er varslet om ved UiB sentralt, er lite, men legger til at slike saker gjerne blir håndtert på lavere nivå.

Det finnes ingen samlet oversikt over antall saker med seksuell trakassering i akademia, men samlet på fire av landets universiteter har det kommet fram mer enn 50 saker de siste årene: 11 ved Universitetet i Bergen, 11 ved NTNU og nærmere 20 ved Universitetet i Oslo og 10 ved Nord universitet.

• Les også: Ledere fra skanse til skanse om seksuell trakassering

— Det er ikke sånn at jeg nå går rundt og tenker at det er saker jeg burde varslet om. Men jeg tror ikke alt var bedre før. Det tror jeg ikke.

Snevrere arbeidsmarked

— På hvilken måte?

— Fagfester der alle, fra studenter til professorer deltok, var vel så vanlig da, og jeg tror rolleforståelsen er bedre nå. Det var kanskje et sterkere professorvelde før. Jeg tror ikke at sekstiåttergenerasjonens fagsosialitet alltid var gjennomsyret av god rolleforståelse knyttet til sin makt.

Men konkurransen om midler og stillinger er tøffere i dag, mener Hagen. Universitetet er også mer internasjonalt. Det betyr at det kommer en ny gruppe ansatte som kanskje kan være ekstra sårbare, fordi de ikke kjenner verken norsk arbeidslivskultur eller varslingsrutiner dersom de blir utsatt for trakassering.

— Vi har også et tøffere arbeidsmarked enn det vi hadde før. Noen av fagene og forskningsfeltene er smale, og noen av fagmiljøene er små. Det skaper en intern sårbarhet, sier Margareth Hagen.

Elefanten i rommet: Alkohol

Det er ikke alltid enkelt å skille mellom trakassering, både seksuell trakassering og annen trakassering, og seksuell oppmerksomhet som kan være ønsket eller ikke. Med nesten 3700 ansatte og 16 000 studenter ved Universitetet i Bergen, mener hun det er naivt å tro at ikke disse tingene forekommer.

Hagen sier som professor Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo sa til Khrono: Alkohol er elefanten i rommet.

— På et visst tidspunkt bør man gå hjem fra nachspiel, sier Hagen bestemt. Hun har fått en del kommentarer på nettopp dette i sosiale medier, blant annet. Når skal man gå hjem.

Overfor Khrono er hun like klar på at man ikke bør sette seg til ved tastaturet og sende upassende meldinger via sosiale medier heller, etter at man har gått hjem.

Hun mener at man som ansatt skal være måteholden med alkohol i sammenhenger der det er studenter til stede.

Professorpils?

— Vi hører om arrangementer enkelte steder som «professorpils» for eksempel?

— Det kan ikke være noe galt å ta et par pils sammen, mener Hagen.

— Svært mange av oss som jobber i akademia brenner for faget vårt, og det kan være vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. Man samarbeider tett, og noen blir nære venner og kjærester. Men det kan også oppstå vanskelige relasjoner, sier Hagen.

Også Anine Kierulf har vist til dette i intervju med Khrono, der hun forteller om maktmisbruk og hvordan man kan havne i et avhengighetsforhold til en veileder eller fagperson.

• Les også: Har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk

Kierulf er i likhet med professor Hans Petter Graver opptatt av at man skal kvitte seg med de sleske blikkene, men opprettholde glimtet i øyet.

— Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjennelse fra medmennesker, også på arbeidsplassen, og også som erotisk tiltrekning. Vi får et kaldere og mer overfladisk samfunn om vi utvikler tiltak som ikke gir rom for det. Vi vil fjerne sleske blikk, men vi må ikke slukke glimtet i øyet. Dette er ikke lett, sa Graver til Khrono.

Les også: Får kritikk for uttalelser om «erotisk anerkjennelse» på jobb

Prorektor Hagen er enig i at det kan være krevende og sette grenser.

–- Hva gjør man dersom man som stipendiat havner i samme seng som en professor?

— Det er voksne mennesker vi har med å gjøre, og UiB kan ikke bestemme over deres seksualliv. Men dersom man som fast ansatt innleder et forhold til for eksempel en stipendiat, må det formelle veilederforholdet opphøre. Dette er alltid veileders ansvar.

Lederopplæring

For noen uker siden skrev Hagen på Facebook at hun mener at mange grenser har vært utydelige, og at man trenger en langt større og mer utviklet bevissthet om maktrelasjonene ved universitetet. Noe av det hun mener trengs, er mer lederopplæring.

— Derfor har vi mer fokus på lederopplæring nå. En organisasjon som UiB skifter ledere ofte, på alle nivå, sier Hagen.

— En presis grenseoppgang for hva som er akseptabelt er umulig. Mye handler om å bruke vettet. En universitetskultur er en hierarkisk kultur med sterk konkurranse. Terskelen for å varsle er for mange høy.

Underrapportering?

I en av sakene fra UiB som nå er kommet frem, skal en professor ha innledet et forhold til en student. Professoren skal, ifølge Bergens Tidende, ha sagt at slike forhold var vanlige i akademia.

Hagen legger ikke skjul på at slike relasjoner kan oppstå. Men hun er bekymret for, slik også rektor Dag Rune Olsen tidligere har uttrykt, at det eksisterer en underrapportering.

— Kvinner i akademia har nok en barriere mot å se seg selv som ofre. I tillegg er det noen uklare grenser: Hva er seksuell trakassering og hva er det ikke? Fordi det er slik, er det viktig at vi har konstant fokus på lederopplæring når det gjelder hvordan varsler og situasjoner skal håndteres.