Debatt Rina Sunder

Trainee-program på den globale arenaen

Dagens norske studenter må konkurrere med indiske og kinesiske studenter i India og Kina, skriver forfatter Rina Sunder.

For å opprettholde velferden her til lands, må vi satse på eksportnæringene. Og det haster, skriver Rina Sunder.
For å opprettholde velferden her til lands, må vi satse på eksportnæringene. Og det haster, skriver Rina Sunder.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De fleste norske utenlandsstudentene velger å reise til England, USA eller et skandinavisk lærested. Men dagens globalisering, frie kapitalflyt, ekspansjoner og multinasjonale selskaper gjør studenter med internasjonal utdanning og kompetanse særlig attraktive.

Når du skal velge studieland, kan det være lurt å tenke over hvilke land norske bedrifter og næringsliv etterspør kunnskap om. Kina, India og Japan er viktige land for Norge, både som handelspartnere og kunnskapsnasjoner eller som voksende økonomier som er i ferd med å innta en viktigere rolle på verdensbasis. Det å ha nordmenn med forbindelser og kjennskap til språk og kultur i disse landene er derfor viktig for det fremtidige samarbeidet

«Amerikanere må slutte å sammenligne seg med seg selv og starte å sammenligne seg med resten av verden» sier Barak Obama. Gjelder ikke dette også Norge?

Vi må ta Kina, India og andre voksende økonomier på alvor, samtidig som vi utvikler og bruker våre komparative fortrinn ytterligere.

Rina Sunder, forfatter

Som USA, er Norge i økende grad en del av et globalt arbeidsmarked. Vi må ta Kina, India og andre voksende økonomier på alvor, samtidig som vi utvikler og bruker våre komparative fortrinn ytterligere.

Generelt sett opplever man tøffere krav på den internasjonale jobbarena, enn det nordmenn er vant med. Det er hard konkurranse om de beste jobbene, og det er svært mange folk med god utdanning som søker. På amerikanske universiteter er 47 prosent av alle utenlandske studenter fra India og Kina. India alene sender 750.000 studenter til utlandet, årlig. Slik får India og Kina en ressurspool av mennesker som kjenner språket, den amerikanske/vestlige verden, dens måte å tenke på, handle på, den verdier, livsstil og kultur. Det hele er naturligvis et ypperlig grunnlag for samhandling og business på tvers av kultur, politikk og religion.

Hvorfor satser vi ikke på samme måte på å tilegne oss studiekunnskap og kompetanse om India, Japan, Korea, Vietnam og Kina?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Dagens norske studenter har et nytt sett av konkurrenter på arbeidsmarkedet: Deres indiske og kinesiske medstudenter i India og Kina. Den kinesiske arbeidsstyrken er større enn hele Europas befolkning. 50% av Indias befolking på 1,3 milliarder er under 25 år. Det er ikke bare i antall studenter fra Kina og India utkonkurrerer nordmenn. Også på nivået på den enkelte student kan være påfallende bedre.

Dokumentarfilmen 2 millioner minutter, laget av den amerikanske Venture kapitalisten Robert Compton, følger seks toppstudenter fra USA, India og Kina. Funnene er slående. Kinesiske og indiske studenter ofte ligger tre fire år foran amerikanske studenter, ikke bare i matematikk og informatikk, men også fag som litteratur og engelsk.

Samtidig er det viktig at studenter er bevisst seg selv og sin kulturelle identitet. Da gjelder det først og fremst å vite hva man som student står for, og hvilke verdier som forfektes. Dette er viktig i møte med alle kulturer, men spesielt viktig i multinasjonale selskap – gjerne prosjektorienterte og med prosjektgruppe sammensatt med ulike nasjonaliteter – eller i situasjoner hvor man forhandler kontrakter på et annet språk, eller jobber i et miljø med en helt forskjellig organisasjonskultur. For å jobbe internasjonalt kan åpenhet, ydmykhet, diplomatiske evner samt det å navigere i ulike kulturer være avgjørende. Kanskje er det slik at vi tør der asiater tier? Indisk og kinesisk kultur fremelsker nok heller ikke samme grad av individuell kreativitet og initiativ som vestlige kulturer.

For å opprettholde velferden her til lands, må vi satse på eksportnæringene. Og det haster. Vi må gripe eksportmulighetene nå. Spørsmålet blir da: Hvor godt kjenner norske studenter til hvordan businessverden er i Asia? Hvor godt kjenner og forstår vi hvilke verdigrunnlag som legges til grunn for business i Norge og i disse landene? Hvilke verdier og holdninger har du selv til andre land; og på hvilket grunnlag?

Det å ha en åpenhet mot en ny kultur i tillegg til å være sterke rent faglig sier mye om et menneske. At man ikke tar med seg et ovenfra og ned syn. Du får nye erfaringer som er verdifulle i norsk arbeids— og samfunnsliv. Det å ha lært seg et tredjespråk og finne seg til rette i et annet land, er en erfaring i seg selv. Studenter må følge med internasjonalt, knytte nettverk og være bevisst viktigheten av å kunne språk. Utenlandsopphold, ikke bare i ett land, men gjerne i flere verdensdeler kan være fruktbart. Hvorfor ikke se på hele sitt studium som et trainee-program på den globale arenaen?

Powered by Labrador CMS