Storbritiannia
Toppuniversiteter smurt av olje, gass og kull for flere hundre millioner kroner
Halvparten går til ett universitet alene. Som i Norge møter bindingene kritikk.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen av de mest prestisjetunge britiske universitetene har de siste fem årene mottatt minst 60 millioner britiske pund, rundt 740 millioner norske kroner, fra kull-, olje- og gassektoren.
Det viser en gjennomgang gjort av avisa The Independent.
Avisa har gransket universitetene i Russel Group, som samler 24 britiske universiteter, deriblant Oxford, Cambridge og Imperial College London. Gjennomgangen deres viser at institutter for geovitenskap ved et flertall av disse institusjonene har mottatt midler fra kull, olje eller gass.
De påpeker at det skjer til tross for at universitetene har erklært «climate emergency» og har sagt at de skal selge andeler i selskaper i sektoren. I januar ble det kjent at 21 av disse 24 universitetene ville selge andeler i slike selskaper etter år med press fra studenter.
90 prosent til fem universiteter
Det er forskjeller på hvor mye de ulike universitetene har mottatt, tallene fra Independent viser at rundt halvparten har gått i kassa til Imperial College London, som er den absolutt største mottakeren.
De fem universitetene i figuren under har mottatt 90 prosent av forskningsfinansieringen fra interesser innen olje, gass og kull.
Midlene til Imperial College London skal blant annet ha gått til forskning på måter å utvinne olje mer effektivt på. Prosjektene er finansiert av store oljeselskaper som Shell, Total og Chevron.
Millioner også til norske universiteter
Britiske universiteter er ikke alene om å motta midler fra oljeselskaper, det samme gjelder norske universiteter.
Nevnte Total var et av oljeselskapene som dukket opp da Khrono tidligere i år gransket støtte til forskere ved norske universiteter fra selskaper i olje- og gassindustrien. Khronos gjennomgang viste at alle universitetene fikk penger fra oljeindustrien i 2019, til sammen fikk de 215 millioner kroner i direkte støtte fra denne industrien.
Det varier hvor mye de får, NTNU får mest, fulgt av Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo.
Blant selskapene kommer det desidert mest fra Equinor, blant annet gjennom de omstridte akademiaavtalene selskapet har hatt med en rekke universiteter i flere år. Gjennom disse pumpes det 315 millioner kroner fra Equinor til universitetene over en femårsperiode.
Omtrent 40 prosent av de 315 millionene går ifølge Equinor til petroleumsforskning, mens like mye går til fornybar energi.
Bindingene mellom oljeindustrien er blitt kraftig kritisert, men er forsvart fra universitetshold blant annet med henvisning til andelen som går til fornybar energi.
Strid om bindingene også i Storbritannia
Også i Storbritannia møter bindingene mellom universitetene og kull-, olje- og gassindustrien kritikk.
— Universitetene våre former måten vi tenker på verden og hvordan vi nærmer oss problemer som klimakrisen. Penger fra selskaper som har en egeninteresse i å grave opp og brenne kull, olje og gass burde ikke ha noen innflytelse over det, sier Rachel Kennerley i Friends of the Earth til The Independent.
Fra universitetshold forsvares det derimot med at samarbeid mellom universiteter og olje- og gassektoren er «viktig for å støtte overgangen til en grønn økonomi», slik en talsperson for University og Leeds sier det.
— Finansiering fra olje- og gasselskaper støtter opp om innovasjon på en rekke områder, blant annet fornybar energi, sier samme talsperson.
En talsperson for Imperial College London, som altså har mottatt desidert mest, sier blant annet til avisa at «industristøttet forskning hjelper oss med å utvikle meningsfulle løsninger på klimakrisen» og at «våre forskere og ingeniører jobber i front med ren og bærekraftig energiteknologi».
