Tollerutdanning vil ha mannskvote på 40 prosent

At kvinner får bedre karakterer enn menn, skaper hodebry for utdanningen for tollere. Den som blir stoppet på grensen, skal nemlig undersøkes av en toller av samme kjønn.

Det nye studiet «Toll, vareførsel og grensekontroll» ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble Norges mest populære studium da det ble startet opp i 2021. Et nytt realityprogram på Tv2 om tollere fikk mye av æren. I årets opptak er det Norges tredje mest populære studium. Over 1100 søkere konkurrerer om 60 studieplasser. 

Men UiS vil gjerne ha flere mannlige studenter på studiet. Det har søkt Kunnskapsdepartementet om innføre en kvote på 40 prosent av det  underrepresenterte kjønn, og vil at ordningen skal gjelde i fem år.

I praksis blir det en kvote for menn, siden mannlige søkere er i mindretall.

«Fysisk kontroll av kroppens hulrom»

Bakgrunnen er denne:

Hvis en toller stopper deg på grensen, kan hen be deg om å kle av deg og blant annet gjennomføre «fysisk kontroll av kroppens hulrom», som det heter i forskriften.

Men en slik «inngripende undersøkelse» skal gjennomføres av en person med samme kjønn som deg.

— Det er behov for å ha en viss kjønnsbalanse i forhold til arbeidsoppgavene. Og studiet har vært sterkt dominert av jenter, sier dekan Øystein Lund Bø.

— Tolletaten må gjøre det vi kan for å innfri de reisendes lovfestede og velbegrunnete rett til å la seg kroppsvisitere av en person av samme kjønn, noe som gjør at Tolletaten må ha god kjønnsbalanse på hvert tjenestested, sier avdelingsdirektør Hilde Simenstad i Tolletaten. 

søkertall

Tollstudiet: Hun går på landets mest populære studium

Kvinner får bedre karakterer 

Kvinner får som kjent bedre karakterer enn menn. De siste årene har det vært flere kvinnelige enn mannlige søkere på tollerutdanningen. Universitetet knytter skjevfordelingen blant annet til karakterforskjeller.

«Antall mannlige søkere har gått ned det siste året, noe som kan ha sin bakgrunn i at det har vært høyere karaktersnitt blant søkerne», heter det i et notat fra universitet.

— Vi erfarer at det er et flertall kvinner som tas opp på studiet grunnet det høye karakternivået, sier Hilde Simenstad.

I fjor var poengkravet for å komme inn på studiet 57, 8. 

Tidligere, da tollerutdanningen ikke var en universitetsutdanning, ble ikke søkerne rangert etter karakterer. 

For å komme inn på Tolletatens 26 måneder lange utdanning, måtte du ha bestått videregående skole. I tillegg ble blant annet geografisk tilhørighet, kjønn og alder hensyntatt ved utvelgelsen.

Det bidro til ganske jevn kjønnsbalanse for tollerne. 

Gir allerede kjønnspoeng 

Kjønnsfordelingen på tollerutdanningen er likevel langt bedre enn på en del andre studier. I år var det 67 prosent kvinnelige og 33 prosent mannlige søkere. I kullet som startet høsten 2023, var det 39 prosent menn, og året før 28 prosent menn.

Det gis allerede to kjønnspoeng ved utdanningen. 

Men universitetet mener altså at det er nødvendig med ytterligere tiltak på grunn av spesielle forhold ved tolleryrket.

samordna opptak

Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite

Det er i forbindelse med den årlige revideringen av forskrift om opptak til høyere utdanning for studieåret 2025 og 2026 at universitetet har søkt om dette. I dag gis det inntil to kjønnspoeng på noen studier, men ingen har kjønnskvoter. 

Khrono har også fått innsyn i andre universitetene og høgskolenes innspill til endringer i forskriften for studieåret 2025/2026. 

De fleste innspillene om kjønnspoeng handler om å videreføre poeng som institusjonene allerede gir i dag.

Agder: Vil ha kjønnskvote for sykepleiere 

Universitetet i Agder vil ha flere mannlige sykepleiere. Siden 2018 har det gitt to tilleggspoeng til mannlige søkere. Nå søker det om en kvote på 20 prosent mannlige søkere, i alt 65 studieplasser for menn.

Universitetet skriver at kjønnspoeng på utdanningen har hatt effekt, men at de ikke har nådd målet om 30 prosent menn. En fast kvote vil gi større forutsigbarhet, og i mindre grad være utsatt for variasjon i søkergrunnlaget, argumenterer det.

NTNU: Kjønnspoeng på ti studier 

NTNU søker i alt om kjønnspoeng til kvinner på ti studieprogrammer, i tillegg til at de søker om videreføring på de 14 programmene der de allerede har kjønnspoeng.

To av dem er de femårige teknologiprogrammene Elektronisk systemdesign og innovasjon og Maskin- og energiteknologi, hvor kvinneandelen blant de frammøtte høsten 2023 var lavere enn 30 prosent.

De åtte andre er treårige ingeniørstudier. Her var også kvinneandelen lavere enn 30 prosent. For eksempel var kvinneandelen på Skipsdesign i Ålesund 16,7 prosent i fjor, mens Maskiningeniør på Gjøvik hadde 14,3 prosent kvinner.

NTNU har fra studieåret 2021/2021 gitt ett kjønnspoeng til menn på psykologi. Universitetet skriver at det ene kjønnspoenget ikke «har medført noen særlig stor økning i andelen menn på studiet». Høsten 2023 var 22,3 prosent av de frammøtte studentene menn. For å øke andelen menn som kommer inn, søker dermed NTNU om å innføre to studiepoeng.

Ellers søker blant annet:

• OsloMet om å få opprettholde sine to kjønnspoeng for menn på sitt bachelorprogram i barnevern.
• NMBU vil fortsette med to kjønnspoeng på dyrepleierstudiet og veterinærstudiet, der rundt ni av ti studenter er kvinner. 
• Universitetet i Oslo ønsker å fortsette å gi ett kjønnspoeng for menn på profesjonsstudiet i psykologi.

Dette skjer nå

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at institusjonene ikke får svar på hver enkelt søknad, men viser til at det tidligere denne måneden sendte et forslag ut på høring. Det foreslås det noen endringer i opptaksforskriften, men departementet skriver ikke noe om kjønnskvoter. 

Svarene til utdanningsinstitusjonene kommer i form av en endringsforskrift og rundskriv i desember, opplyser departementet.

opptak

Nye opptaksregler vedtatt. Tilleggs­poeng fjernes om tre år