Tøffe kutt i Sørøst-Norge

Rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i likhet med flere av  landets universitets- og høgskoleledere en krevende jobb om dagen. 

— Ja, det er et krevende arbeid. Det krever tid og forståelse for at vi må bruke noen år på dette. Vi har jobbet med disse problemstillingene en god stund nå og er blitt litt mykere i musklene, sier hun til Khrono.

Her er kuttresultatene ved USN så langt:
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har kuttet 73 årsverk siden januar 2023, av disse 68 undervisnings- og forskningsstillinger. Antall studenter er redusert med 6 prosent i perioden 2019-24 og i likhet med mange andre i sektoren opplever USN realnedgang i bevilgningen.

«USN er avhengig av å lykkes med å etablere et driftsnivå som er tilpasset et lavere bevilgningsnivå og et noe redusert, attraktivt og tilpasset studietilbud, heter det i siste tertialrapport.»

Kutt i studieporteføljen

Et av grepene for å få økonomien i balanse er å kutte i studieporteføljen. Etter utlysning i år trakk rektor fem studier på grunn av svake søkertall og 3o programmer vurderes for nullopptak studieåret 2025/26.

Nullopptak betyr at programmet ikke blir lyst ut og at man jobber med å finne andre eller nye inntektsbringende aktiviteter for det aktuelle fagmiljøet.

Studieprogrammer med færre enn 20 studenter skal videre ned, selv om antallet allerede er redusert fra 149 i 2018 til 110 i 2023. Fortsatt er tallet for høyt og høyere enn ved for eksempel Universitetet i Agder og Høgskulen på Vestlandet, som USN sammenligner seg med.

— Vi er godt i gang med å omstille studieporteføljen, sier rektor Bing-Jonsson.

Hun viser til styrevedtak i desember i fjor på sju punkter, som på den ene siden handler om å gjøre studiene mer attraktive og tilpasset målgruppene, og på den andre siden om å gjøre studieporteføljen mer bærekraftig.

Også mot eldre studenter

Blant punktene er å rette studietilbudene ikke bare mot unge, men også mot et økende antall voksne studenter. Profesjonsorienteringen skal styrkes videre og det samme skal tverrfaglighet på tvers av studieprogrammer og studiesteder. Satsingen på fleksible utdanninger skal styrkes og behovet for parallelle studier på flere USN-campuser vurderes. Dessuten skal masterporteføljen gjennomgås og tiltak som bidrar til at studenter trives og lykkes skal prioriteres, ifølge vedtaket.

— Hva legger dere i begrepet bærekraftig studieportefølje?

— Tommelfingerregelen er at vi skal ha minst 20 studenter per program. I tillegg er det flere forhold som spiller inn: Studienes strategiske betydning, faglige bærekraft, etterspørselen fra studentene og så klart økonomien. Men det handler ikke bare om økonomi, de andre hensynene tas også med, sier hun.

«Marginalt bærekraftig»

I mai het det at studieporteføljen for 2024-25 ikke er økonomisk bærekraftig, mens til møtet i styret 19. juni var dette endret til at den er «marginalt økonomisk bærekraftig».

— Porteføljen vår er et resultat av historien vår med flere fusjoner som har ført til at vi har et differensiert og stort antall  programmer. Flercampusstrukturen er en av årsakene til at vi har mange programmer med færre enn 20 studenter, fordi noen studier tilbys på flere campuser, sier hun.

I tillegg viser hun til en tidligere dreining mot flere masterprogrammer og masterstudenter, som hun sier dessverre har ført til at en del utdanninger ikke rekrutterer godt nok til at studiet er i økonomisk balanse og at læringsmiljøet har ønsket størrelse.

På listen over studier som vurderes for nullopptak i 2025/26 er de fleste ved Fakultet for humaniora, idrett og utdanningsvitenskap (HIU) og Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM).

Disse to har flertallet av studietilbudene der det er færre en 20 studenter, men alle fakultetene arbeider kontinuerlig med å utvikle sin studieportefølje, ifølge rektoren.

Fikk kritikk for trekk

Da hun trakk fem studier i mai, førte det til en del kritikk fra de berørte fagmiljøene.

I en protokolltilførsel fra IFD-møtet 17. juni (informasjons-, forhandlings- og drøftingsmøte mellom fagforeningene og ledelsen) kritiserer fagforeningene prosessen da Master i mikro- og nanosystemteknologi ble trukket 10. mai.

Forskerforbundet, NTL og Tekna kritiserer blant annet at de tillitsvalgte ved fakultetet ikke ble involvert og at strategiske konsekvenser av å trekke studiet ikke var vurdert, slik som renommé, innvirkning på samarbeidspartnere og innhenting av eksterne midler.

Tar med seg kritikken

Pia Cecilie Bing Jonsson sier at hun forstår godt at trekk av studier er en skuffelse for mange.

— Dette er noe vi ikke ønsker å gjøre. Vi ønsker å være i forkant og ha gode planmessige prosesser med studieporteføljen og involvere fagmiljøet, og slippe å trekke studier etter utlysning. Dette er en såpass ny situasjon for oss at vi ikke har fått jobbet godt nok med prosessen, sier hun.

— Vi skal gjøre det vi kan for å unngå slike situasjoner framover og har tatt kritikken til etterretning, sier hun.

studieportefølje

Advarer mot å la markedet styre mer av studietilbudet

I samme båt

I alt ble over 60 studier ved universiteter og høgskoler rundt i landet trukket etter først å ha vært lyst ut i vår, viser en gjennomgang som Khrono gjorde i midten av juni. I dette tallet var de lokale opptakene inkludert, blant annet masteropptak.

Fristen for å trekke studier fra Samordna opptak var 20.juni og den endelige oversikten derfra viser at 26 bachelor- og årsstudier ble trukket etter utlysning.

Pia Bing-Jonsson registrerer at mange andre i sektoren opplever de samme utfordringene som USN, med realnedgang i bevilgningene som krever tiltak for å kutte kostnader.

— Det er jo en slags trøst i det, at vi ikke er alene om dette, sier hun.

LES OGSÅ: Khronos samlesider om Universitetet i Sørøst-Norge