Tøff konkurranse om midler fra Norad

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten rundt Forskningsrådets evalueringsprosesser og rutiner for behandling av søknader har allerede pågått en tid. I en kronikk i Khrono retter professor Nils. Chr. Stenseth og professor Stein Kristiansen også søkelyset mot Norads fordeling av midler til forskning. De stiller spørsmål ved Norads rutiner og hvorvidt søknadene under vårt Norhed-program er blitt rettferdig behandlet.

Norhed-programmet er én av flere ordninger der forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og næringslivsaktører søker om midler fra Norad – under åpne konkurransebaserte utlysninger.

Som ved alle konkurransebaserte ordninger ligger det implisitt at ikke alle kan få tilslag, selv om mange søknader er gode og oppfyller alle nødvendige kriterier. Dette kommer vi tilbake til.

Debatt ● Nils Chr. Stenseth, Stein Kristiansen

Risikoen er stor for at 1 milliard kroner ikke anvendes på best mulig måte

Norhed-programmet fokuserer på kapasitetsbygging av høyere utdanningsinstitusjoner i det Globale Sør, gjennom partnerskap med norske læresteder. Hovedmålsettingen er å bidra til sterke utdanningsinstitusjoner som kan tilby utdanning og forskning av god kvalitet. Videre skal programmet, i tråd med Bærekraftsmålene, bidra til at høyere utdanningsinstitusjoner blir mer inkluderende.

Det er viktig å understreke at Norhed ikke er et rent forskningsprogram, men et kapasitetsutviklings-program finansiert over bistandsbudsjettet. Evalueringsprosessen handler ikke bare om å velge ut de beste forskningsprosjektene, men også om utviklingspolitiske målsetninger og en langsiktig forventning om å bidra til bærekraftig utvikling i samfunnet som helhet. Det forventes derfor at søknader skal respondere på nasjonale- og regionale prioriteringer i det Globale Sør, så vel som behov og kontekstuell relevans ved partnerinstitusjonene.

Søknadsbehandlingen under Norhed-programmet skiller seg fra andre ordninger Norad forvalter ved at eksterne fagpanel benyttes. Intensjonen er å legge seg så nær som mulig evalueringsprosesser som benyttes ellers i høyere utdanningssektoren. Og vi vil gjerne understreke at vi etterstreber en høy faglig kvalitet, uavhengighet, og legitimitet overfor søkere.

Behovet for åpenhet og tydelige kriterier blir også fremhevet i debatten rundt søknadsbehandling, og er også noe Norad tilstreber. Vi beskriver vurderingskriteriene og -prosessen i et eget dokument ved utlysningen. Søker indikerer selv hvilket tematisk delprogram det søkes under, og dermed hvilket fagpanel søknaden vurderes i. Videre gjør vi det kjent for søker hvem som sitter i de ulike fagpanelene.

Samtlige søknader for Norhed-programmet er vurdert individuelt av tre eksterne eksperter, og deretter et fagpanel bestående av fem til syv eksperter hvor Norad var med som observatør.

Vurderingene er basert på tre overordnede kriterier: Relevans (vektet 30 prosent), kvalitet (vektet 50 prosent), og partnerskap og implementering (vektet 20 prosent). Hver av disse har flere underkriterier, for å tydeliggjøre hva som ligger i disse. Stenseth og Kristiansen etterlyser tverrfaglighet i kriteriene. Å bemerke her er at bærekraftsmålene i selv er tverrfaglige/flerfaglige og går inn under kriteriet for relevans.

Den høye kvaliteten på søknadene i år gjorde at fagpanelene vurderte hele 80 prosent av totalt 199 søknader som støtteverdige (kategori 1) eller støtteverdig men med noe revisjon (kategori 2). Søknader i kategori 1 og øvre del av kategori 2 ble delt med relevante ambassader og fagseksjoner i Norad, for innspill på søknadenes relevans opp mot nasjonale planer og behov i partnerlandene, samt prioriteringer for norsk utviklingssamarbeid på feltet. Dette i tråd med retningslinjene.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om
debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-

Med en budsjettramme for 60 prosjekter ble det klart at søknader i den lave enden av skalaen i kategori 2 ikke hadde en reell sjanse for innvilgelse. De gikk derav ikke videre. Denne fler-trinns prosessen benyttes for å sikre at søknadsbehandlingen omfatter både akademisk kvalitet men også utviklingspolitiske målsetninger.

Endelig beslutning om finansiering foretas av Norad, på basis av vurderingene foretatt av fagpanelene og innspill fra ambassader og fagseksjoner. Denne helhetsvurderingen inkluderer også en vurdering av porteføljesammensetningen. Målet er å dekke både tematiske og geografiske prioriteringer for delprogrammene og programmet i sin helhet.

I likhet med Forskningsrådet har Norad fått tilbakemeldinger om at begrunnelsene til søker ikke alltid har vært tilfredsstillende. Spesielt oppgis det at premisser for helhetsvurderingen oppleves noe uklart. Her må det understrekes at det var langt flere kvalifiserte søknader enn tilgjengelige midler. Et avslag betyr ikke nødvendigvis at det var feil eller mangler ved søknadene. Begrunnelsen for avslaget kan rett og slett være at det var andre søknader som scoret høyere eller hadde elementer som komplementerer porteføljen bedre. Som nevnt over; Utlysningen er konkurransebasert.

Vi ser likevel at vi her har et forbedringspotensial når det gjelder å gi enda tydeligere tilbakemeldinger på hvor/hvorfor søknadene kom til kort, slik at score og begrunnelse for avslag blir tydeligere. Norad praktiserer for øvrig klagerett. Dersom Norad etter behandling av en eventuell klage finner at denne ikke får medhold, blir klagen sendt videre til Utenriksdepartementet for vurdering.

Fagekspertenes kompetanse og tverrfaglighet er et annet aspekt som trekkes fram i debatten. Her vil vi understreke at Norad alltid vektlegger fagpanelets samlede og komplementerende kompetanse. Vi setter sammen eksperter fra ulike fagdisipliner og med tverrfaglig forskningskompetanse, nettopp med tanke på å behandle tverrfaglige søknader. Da Norhed handler om kapasitetsutvikling i det globale sør legger vi spesielt vekt på at eksperter fra sør deltar. Kandidater for fagpanelene identifiseres tidlig i prosessen, men fastsettes først etter søknadsfristen når man ser antall og tematisk fokus på søknadene.

Til tross for god sammensetning av fagpaneler og fastsatte kriterier kommer man likevel ikke unna at modellen med fagfellevurdering medfører skjønnsmessige vurderinger, hvor ulike eksperter vil kunne vektlegge ulike aspekter. Dette forsøker vi å kalibrere ved at flere fageksperter vurderer hver søknad. I tillegg vurderes ikke søknader behandlet av ulike fagpaneler opp mot hverandre, men konkurrerer innen sin tematikk.

Stenseth og Kristiansen påpeker også i sin kronikk at fagpanelets tidsbruk per søknad er for lav, gitt omfanget av søknadene. Norad har lagt seg på en noe høyere tidskompensering enn det som er normalen ved andre institusjoner. I fagpanelenes rapport til Norad har tilbakemeldingene vært at tidsbruken for førsteleser på 4 timer var tilstrekkelig, men at to timer for andreleser i praksis var for lite. Anbefalingene er derfor å øke kompensasjoner for andreleser til 3-4 timer. Dette vil Norad ta til etterretning ved neste utlysning.

Vår utfordring er å balansere vurdering av akademisk kvalitet og utviklingspolitiske målsetninger slik at prosjekter som tildeles støtte faktisk er de som har størst forutsetninger for å nå overordnede mål om bærekraftig utvikling.

Tilgangen til forskningsmidler er lav i mange av våre samarbeidsland. Det er derfor viktig for Norad at programmer som Norhed først og fremst bidrar til at forskere i det globale Sør får økt mulighet til forskning og kunnskapsproduksjon som kommer landet til gode. Nord-Sør og Sør-Sør akademiske partnerskap anses som det beste virkemidlet for dette.

Norad er enig med Forskningsrådet i at konkurranse om forskningsmidler har en verdi. Til tross for arbeidskrevende søknadsskriving bidrar prosessen til å strukturere forskningsideer og til innovasjon. Det er derfor ønskelig å bevare åpne konkurransebaserte utlysninger som er forskerinitierte også i bistandssammenheng.

Ved utlysningen i 2020 ble en to-trinns prosess vurdert, men skrinlagt da det også er utfordringer ved å skulle foreta en grundig vurderingsprosess basert på prosjektskisser i en tidlig fase. Dette kan likevel være aktuelt å se nærmere på ved neste utlysning. Det er helt essensielt at vurderingsprosessen har tillit blant målgruppen. Kost-nytte verdien må også vurderes slik at prosessen ikke blir for byråkratisk og tungrodd.

Vi i Norad etterstreber å bli bedre og ønsker dialog om hva som er den beste veien å gå for søknadsvurdering ved utviklingssamarbeid. Forskningsrådet har mer erfaring enn Norad når det kommer til vurdering av forskningssøknader. Det er flott å se at Forskningsrådet tar initiativ til dialog med sektoren, blant annet ved rundebordskonferanse på temaet arrangert 9. mars. Norad ser frem til å være en del av den videre debatten.