Debatt Nils Chr. Stenseth, Stein Kristiansen

Norad: Risikoen er stor for at 1 milliard kroner ikke anvendes på best mulig måte

Om enn Forskningsrådet har store forbedringspotensialer når det gjelder fordeling av midler til forskning, er de mer profesjonelle enn Norad, skriver forfatterne.

Det er ønskelig og naturlig at debatten rundt Forskningsrådets rutiner for søknadsbehandling resulterer i økt profesjonalitet i skriving og behandling av søknader, skriver professorene Nils Chr. Stenseth(bildet) og Stein Kristiansen.
Det er ønskelig og naturlig at debatten rundt Forskningsrådets rutiner for søknadsbehandling resulterer i økt profesjonalitet i skriving og behandling av søknader, skriver professorene Nils Chr. Stenseth(bildet) og Stein Kristiansen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den pågående diskusjonen om Forskningsrådets rutiner for søknadsbehandling er høyst betimelig. Den dreier seg om samfunnsnytten ved utdeling av store offentlige midler og respekten for omfattende arbeidsinnsats fra forskere og institutter. Det er ønskelig og naturlig at debatten resulterer i økt profesjonalitet i skriving og behandling av søknader.

En vurdering av praksis i ulike institusjoner kan bidra til å kaste lys over sentrale spørsmål i debatten. Til nå er fokus rettet mot Forskningsrådet. Her utvider vi perspektivet til også å gjelde Norad, basert på innsyn i behandlingen av søknader om forskningsmidler verdt mer enn 3 milliarder kroner i NORHED II-programmet.

Kombinasjonen av uklare kriterier, begrenset tid i fagekspertenes arbeid og sviktende byråkratiske rutiner har gitt en lite profesjonell behandling av søknader

Nils Chr. Stenseth og Stein Kristiansen

Nær 200 prosjektforslag er vurdert av eksperter i ulike fagpanel. Ekspertene skulle vurdere søknadene på basis av programmål og et evalueringsskjema (evaluation grid) med 14 kriterier. Et åpenbart problem er at skjemaet ikke er i overensstemmelse med sentrale målsettinger for programmet. Eksempelvis er tverrfaglighet, helhetlige perspektiv og sør-sør- samarbeid vektlagt i programdokumenter, men ikke tatt med i evaluation grid.

Dette medfører ulik behandling av ulike prosjektforslag. I vurderingen av én søknad rettes kritikk mot manglende «socio-economic research» og «multidisciplinary perspectives» i et prosjekt om klimaendring og biodiversitet i Afrika.

I en søknad om havressurser og kystsoneforvaltning i Asia rettes kritikken mot «lack of specificity» og at prosjektets15 planlagte doktorgradsarbeider er «broad ranging». Det gis ingen kreditt for forslagets flerfaglige perspektiv. Forskningssamarbeid mellom institusjoner i to prioriterte bistandsland (sør-sør) er sentralt i en av søknadene. Ekspertpanelet er kritisk til at prosjektet omfatter det beste universitet i ett av landene, fordi denne institusjonen «is assessed to be weak in the field».

Denne begrunnelsen står i grell kontrast til programmets hovedmål om å drive kapasitetsbygging i høyere utdanningsinstitusjoner i utvalgte fattige land. Medlemmer av fagpanelene skal ifølge terms of reference bruke gjennomsnittlig 2,7 timer til å lese og bedømme en søknad i henhold til kriteriene. For søknader om 20 millioner kroner til seksårige samarbeidsprosjekt med flere involverte institusjoner, kan samlet sidetall i en søknad med Norads søkeformular og krav til vedlegg komme opp imot 100 sider.

Vurderingen av en grundig søknad blir lett ufullstendig med så kort tid til disposisjon. Her er noen eksempler: I uttalelsen om én søknad påstås det at referanseliste mangler og at prosjektet ikke vektlegger kursutvikling i sammenheng med planlagt forskningsarbeid. Lesning av hele søknaden viser at påstandene er feilaktige. Det er oppgitt en rekke referanser, og det er gjort klart rede for hvordan masterkurs skal oppgraderes i samsvar med planlagt forskningsaktivitet. I en annen søknadsbehandling gir referansegruppen et misforstått sammendrag av prosjektets hovedmål og problemstillinger. Vurdering av prosjektet blir feil når oppfatningen er at det dreier seg om «subnational institutional structures», mens søknaden uttrykkelig adresserer «weak supranational systems for ocean resource mapping» som aktuelt tema.

Et flertall av de 14 vurderingskriteriene er ikke kommentert av ekspertene i panelet for denne søknaden, til tross for at publiserte regler for prosjektevaluering sier at «there must be a written justification for the score for each criteria in a completed evaluation grid». På et hovedpunkt i vurderingen, i spørsmålet om «objectives are clearly defined», svarer en ekspert kortfattet «not clearly defined», mens den andre skriver «clearly defined». Om disse søknadene hadde vært behandlet av Det europeiske forskningsrådet, ville en kvalitetskontrollør utvilsomt sendt evalueringsrapportene tilbake til ekspertpanel med krav om grundigere arbeid.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-

Bli varslet om debatt og nyheterLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.-

Saksbehandling av innkomne prosjektforslag beskrives i programdokumenter. Søknadene skal sendes til ekspertpanelene og deretter til ambassader og Norads fagavdelinger. Et publisert dokument om evalueringsprosessen sier at kun søknader som ekspertpanelene plasserer i kategori 1 og 2, ‘will be shared with relevant Norwegian embassies‘. Ambassadene er bedt om å vurdere spesielt prosjektenes relevans for mottakerlands behov og om de er i overensstemmelse med norsk bistandsstrategi og korrupsjonsbekjempelse. I den reelle søknadsbehandlingen satte Norad-ansatte subjektive premisser for hvilke søknader som gikk videre i prosessen etter ekspertpanelenes ufullstendige behandling.

En av våre søknader som var plassert i kategori 2, ble allikevel ikke sendt til vurdering hos ambassadene. Det er heller ikke dokumentert at den ble behandlet av aktuelle fagavdelinger i Norad. Dette ga grunnlag for en formell klage på brudd på Forvaltningslovens § 17, som sier at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», og § 41 som sier at et vedtak er ugyldig når det er grunn til å regne med at feil saksbehandling «kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold».

Norads direktør har som svar på klagen tatt sine ansatte i forsvar og signert et brev som sier at de har «gjort en grundig, samlet og helhetlig vurdering», og at det ikke er begått saksbehandlingsfeil. Kombinasjonen av uklare kriterier, begrenset tid i fagekspertenes arbeid og sviktende byråkratiske rutiner har gitt en lite profesjonell behandling av søknader til NORHED II- programmet.

Risikoen er stor for at 1 milliard kroner ikke anvendes på best mulig måte, og mange forskere og institusjoner er urettferdig behandlet. Noe kan læres av dette, selv om Norads ledelse ikke tar selvkritikk:

  1. Klare kriterier må gjelde.
  2. Eksperter må ha kompetanse og gis tid og ressurser til kvalifiserte, grundige og forståelige vurderinger.
  3. Bekjentgjorte vurderingsprosedyrer må følges.

Om enn Forskningsrådet har store forbedringspotensialer når det gjelder fordeling av midler til forskning, er de mer profesjonelle enn Norad. Det europeiske forskningsrådet er kommet enda lenger i utviklingen av gode prosedyrer for behandling av søknader om forskningsmidler.

Powered by Labrador CMS