— Midlertidigheten er et kvalitetsproblem
Andelen midlertidige årsverk i universitets-og høgskolesektoren ble i fjor redusert med 0,8 prosent. – Dette er ikke godt nok, sier Unio-leder Anders Folkestad.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Tallene tyder på at det politiske trykket på redusert midlertidighet iUH-sektoren har virket», står det i Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram i dag.
Fjorårets midlertidighet var den laveste på ti år. Rapporten viser at i 2013 var tallet på midlertidig tilsatte i universitets-og høgskolesektoren på 16,8 prosent. Det er en nedgang på 0,8 prosent sammenlignet med året før. Unio-lederen er lite imponert.
— Dette er nesten status quo. Dette er ikke godt nok, sier Anders Folkestad.
— Tallene mellom de ulike institusjonene varierer, men snitt-tallene er så høye at dette er et kvalitetsproblem for sektoren. Det er ikke minst et problem for de som er i usikre stillinger, sier Anders Folkestad.
Les også:
- Bekymret for kvalitet og frafall i høyere utdanning
- Svikter på gjennomføring
- Ingen planer om å slutte
- Røe Isaksen: Flere forskere - for svak kvalitet
— En dårlig bortforklaring
Arbeidsmiljøloven slår fast at fast ansettelse skal være hovedregelen. Loven gjelder også UH-sektoren. Men det gjør også åpningene for bruk av midlertidige kontrakter.
«Vi må erkjenne at dagens regler for forsterket stillingsvern og fortrinnsrett gjør det krevende for institusjoner å ansette fast på midlertidig finansiering. Det ligger her også en latent konflikt med kvalifikasjonsprinsippet» står det i rapporten.
Folkestad støtter ikke premisset at midlertidige penger må gi midlertidige jobber.
— Dette er en dårlig bortforklaring. En stor del av det norske arbeidslivet er avhengig av eksterne midler. Hadde dette vært en akseptabel forklaring på bruken av midlertidig ansettelser, hadde hele det norske arbeidslivet sett annerledes ut. Jeg kan forstå at dette slår inn i enkeltsaker, men som en større forklaring holder det ikke, sier Anders Folkestad.
Tromsø fortsatt på jumboplass
Gjennomsnittstallene fra rapporten skjuler store variasjoner. Midlertidigheten var på 14 prosent ved statlige høgskoler i 2013, 17 prosent ved universitetene og 18 prosent ved de vitenskapelige høgskolene.
Mens universitetene reduserte midlertidigheten fra 2012 til 2013, gikk utviklingen motsatt vei ved de statlige høyskolene. Universitetet i Tromsø stikker seg ut med den høyeste andelen midlertidig ansatte av alle universitetene. Den er redusert med 2,5 prosent siden 2012, men er fortsatt på over 20 prosent.
Vurderer lovendring
Anders Folkestad mener tallene viser at det kan være nødvendig med andre og hardere virkemidler.
— Frivillighetslinjen har blitt fastholdt både av Tora Aasland og Kristin Halvorsen. Venter du at Torbjørn Røe Isaksen vil fortsette samme vei?
— Så langt er det dette han har signalisert. Han vil bedre tallene gjennom oppfordringer, tildelingsbrev etc. Denne virkemiddelbruken fungerer ikke godt nok, sier han, og legger til at en lovendring kan være ønsket av Unio.
— Vi mener det er grunn til å vurdere universitets- og høgskoleloven, og skjerpe inn på adgangen til misbruk av midlertidige stillinger.
Han mener midlertidighet bør regnes med når institusjonenens kvalitet skal vurderes.
— Jeg vil understreke at når statsråden repeterer kvalitet som det gjennomgåande både for finansiering og for framtidig struktur for sektoren, er tallet på faste tilsatte et moment som må med, sier Anders Folkestad.
Kvinner, fritid og fast arbeid
To typer undervisnings- og forskerstillinger som stikker seg ut i årets rapport Blant de som arbeider i rene forskerstillinger var tallet 78 prosent. Eksterne finansieringskilder, er kunnskapsdepartementets forklaring. Blant høyskolelærerne var midlertidigheten også høyere enn gjennomsnittet, i 2013 var den på hele 43 prosent.
Rapporten sier at en forklaring på hvorfor flere kvinner enn menn er ansatt på midlertidige kontrakter, er at de i større grad enn menn har søkte seg til stillinger som høyskolelektor og høyskolelærer, altså stillinger med en høyere midlertidighet.
Anders Folkestad tror ikke gir en dekkende forklaring.
— Slik arbeidssituasjonen og konkurransesituasjonen i akademia er, må de levere mer enn det som kan gjøres innenfor normalarbeidstiden. Tidligere rapporter viser at kvinner av individuelle eller kulturelle grunner har større problemer med å levere så mye fritid til arbeidet som menn.
Les også:
(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene Khrono, På Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning. Det kommer flere saker i løpet av dagen.)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!