Byråkratene øker mest i akademia
På 10 år ha antall byråkrater i akademia økt med over 50 prosent. Faglige ansatte med 31 prosent. HiOA må kutte 140 administrativt tilsatte for å ligge på landssnittet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det blir flere og flere byråkrater i akademia, også i forhold til de som underviser og forsker. Det viser ferske tall fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD).
Fra 2004 til 2014 ble det 37,8 prosent flere stillinger innen høyere utdanning totalt. Veksten i faglige årsverk var på 31 prosent, mens antallet teknisk og administrative stillinger økte med over 50 prosent i perioden.
Se også:
Pilene peker feil vei
Dette betyr igjen at pilene for andelen faglige ansatte per administrativt ansatte peker feil vei hvis målet er avbyråkratisering og effektivisering. I 2004 var forholdstallet mellom faglige og administrative stillinger på 2,53. I 2014 er tallet nede i 2,24 faglige årsverk per administrativ stilling totalt for hele sektoren.
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er blant de som har størst andel administrativt ansatte. Skulle høgskolen ligget på snittet i sektoren burde de hatt 540 og ikke drøyt 680 årsverk til administrasjon og tekniske stillinger.
I sin underveisevaluering av landets største høgskole, trakk NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fram den høye andelen av administrative stillinger på HiOA. Det samme ble gjort i Tilstandsrapporten for 2014.
(...) dataene indikerer at en bør sette i gang et systematisk arbeid for å frigjøre stillinger fra administrasjon og over mot kjerne-virksomheten undervisning
og forskning.
Oddgeir Osland
Også høringsuttalelsen fra Senter for profesjonsstudier til underveisevalueringen ved høgskolen pekte på en overadministrert høgskole.
Les også: Senterleder vil slanke administrasjonen
Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015.
Ny tilstandsrapport tirsdag
Tirsdag 5. mai legger regjeringen fram en ny tilstandsrapport for høyere utdanning. Sammen med denne publiseres også det årlige forskningsbarometeret.
Framleggingen skjer på Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes direkte og du kan se sendingen under her. Her ligger program for framleggingen.
Les også:
- — Midlertidigheten er et kvalitetsproblem
- Svikter på gjennomføring
- Ingen planer om å slutte før tiden
- Bekymret for kvalitet og frafall
- Røe Isaksen: Flere forskere - for svak kvalitet
Størst og minst vekst
De fleste institusjonene har fått færre faglig ansatte per administrativt ansatt de siste ti årene. Ved Samisk høgskole, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Nordland har administrasjonen vokst mest i forhold til det faglige personalet, skriver departementet i årets Tilstandsrapport.
Noen institusjoner viser likevel motsatt utvikling. Både høyskolene i Nesna og Hedmark og Norges idrettshøgskole hadde flere faglig ansatte per administrativt ansatt i 2014 enn ti år tidligere.
Spår 530 flere byråkrater på NTNU
Professor Bjørn Jamtveit ved Universitetet i Oslo har laget byråkratiformelen der 0,07 x antall vitenskapelig ansatte opphøyd i 1,3, brukes for å beregne antall administrativt-teknisk ansatte etter en fusjon.
Klassekampen har benyttet seg av formelen og kommet fram til at det nye NTNU vil få behov for 530 nye administrativt ansatte.
Universitetsavisa har også tidligere omtalt Jamtveits studie.
Den er basert på statistikk fra alle nordiske universiteter og høgskoler, og viser at det er lite å spare ved å fusjonere. Snarere tvert i mot, ved at større enheter trenger enda større administrasjon per vitenskapelig ansatt, skriver Universitetsavisa.
— Det trenger ikke skje, NTNU kan velge annerledes. Men om de greier det, vil det i så fall være veldig uvanlig, sier Jamtveit til Klassekampen.
Jamtveit er førsteforfatter av studien og leder ved Centre for Physics of Geological Processes (PGP) - et senter for fremragende forskning ved UiO.
Mer byråkrati også fra 2013
I 2013 var forholdstallet mellom faglig og administrative årsverk på 2,26 i hele uh-sektoren. Pilen peker stadig feil vei fram til 2014, andelen har sunket til 2,24.
Fra 2004 til 2014 økte antallet årsverk i hele sektoren totalt med 37,8 prosent. Faglige årsverk økte relativt sett med 31 prosent, mens antallet administrative stillinger økte med over 50 prosent.
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en av institusjonene som har størst byråkrati, og der man peker på fusjonen for fire år siden som en viktig forklaring. På HiOA er andelen faglige stillinger per administrative stilling langt lavere enn snittet ellers i sektoren.
I 2013 hadde HiOA 1,73 faglig ansatt per administrativ stilling. I 2014 var det steget til 1,78, altså en ørliten bedring sett med faglige øyne, men likevel langt under landsgjennomsnittet.
Administrativ stillingsstopp?
HiOA hadde rundt 680 teknisk administrativt ansatte i 2014. Skulle HiOA være på snitt med sektoren ellers burde tallet ligget på rundt 540 stillinger. Relativt sett har altså HiOA 140 flere ansatte innen teknisk administrative stillinger enn snittet i sektoren.
Les også: Administrative stillinger øker mest
Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen (bildet under) har i lengre tid vært opptatt av problematikken. I et intervju med Khrono høsten 2014 spisset han sine standpunkter.
Les også: Synes det er på høy tid å knuse noen myter
— Mange vil tenke at her trengs handlingstvang i form av tilsettingsstopp. For meg er dette siste utvei, og egentlig et ganske sløvt verktøy. For vi snakker om en transformasjon av kompetanse, kultur og praksis over tid og i dette prosjektet trengs det litt handlingsrom i en overgangsperiode. Men jeg mener vi må klare og holde ressursinnsatsen i støttefunksjonene på samme nivå over tid og det er et lederansvar å sørge for dette, sier Larsen.
Larsen minner om at HiOA i snitt må ansette en vitenskapelig medarbeider i uka de neste 15 årene, og før man kommer dit bør balansen mellom administrativt og faglig være på track.
— Må frigjøre stillinger
Også leder for Senter for profesjonsstudier har vært kritisk til den administrative størrelsen og veksten på HiOA. I forbindelsen med underveisevalueringen skrev SPS en krass kritikk av situasjonen. SPS skrev i sin høringsuttalelse at man de siste årene sett en vesentlig styrking av administrasjonens strategiske rolle på viktige områder som HR, beredskap og mediekommunikasjon.
I ett intervju med Khrono om høringsuttalelsen forklarer senterleder Oddgeir Osland (bildet under):
— Selv om det hefter usikkerhet ved sammenligning av tall på tvers av institusjoner, indikerer dataene at en bør sette i gang et systematisk arbeid for å frigjøre stillinger fra administrasjon og over mot kjernevirksomheten undervisning og forskning, sier Osland.
— Hvordan ser dere for dere at denne prosessen skal skje, bør man rett ut sagt gå for oppsigelser?
— Jeg mener vi må innføre fornuftige måltall også for systematisk reduksjon av andelen administrativt ansatte i forhold til den faglige staben. Administrasjonskostnader må være et like viktig styringsparameter som andre måltall høgskolen styres etter, som for eksempel økning i publiseringspoeng per vitenskaplig ansatt, sier Osland, og legger til:
— Nå dreier diskusjonen seg ofte om prioritering av ressurser mellom undervisning og forskning. Den praktiske gjennomføringen av endringer i stillingsstruktur er et ledelsesansvar, og problemet nå er at administrasjonen vokser mer enn undervisnings- og forskningsstillinger.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!