Tilliten er lavere i store institusjoner

Et av funnene i Medbestemmelsesbarometeret for 2020 er at størrelse på virksomheten har betydning for om det er høy grad av tillit mellom kolleger og mellom ansatte og ledelse. I de små virksomhetene er det flere som oppgir at de har svært stor, eller stor grad av tillit til hverandre.

Samtidig er et hovedfunn i årets barometer at nivået av tillit henger sammen med graden av medbestemmelse. Økt medbestemmelse gir mer tillit og høyere produktivitet, ifølge undersøkelsen.

Forskerforbundet er en av organisasjonene som står bak Medbestemmelsesbarometeret, som gjennomføres av forskningsinstituttet AFI på OsloMet.

«Strukturreformen kan virke mot sin hensikt»

Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli, som også er tillitsvalgt ved NTNU, mener at funnet som viser at det er større tillit i mindre virksomheter er interessant, særlig sett i lys av strukturreformen som har ført til mange fusjoner og større enheter i universitets- og høgskolesektoren.

— Ifølge Stortingsmelding nr. 18, «Konsentrasjon for kvalitet», er det større enheter som skal føre til at Norge kan omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Samtidig viser funnene i barometeret at de små virksomhetene har stor eller svært stor tillit mellom ansatte og ledelse, at de skårer høyt på tillit til faglig ledelse og på opplevelse av rettferdighet, påpeker hun.

— I små virksomheter jobber ansatte og ledelse tettere sammen. Når ansatte trekkes inn i styringen av virksomheten, så blir de mer motivert og opplever høyere tillit. Dette oppfatter jeg er en utfordring i de store virksomhetene, sier hun.

— Betyr det at strukturreformen i høyere utdanning virker mot sin hensikt?

— Jeg er i hvert fall usikker på om strukturreformen var velykket og gir de resultatene som var hensikten. Resultatene fra Medbestemmelsesbarometeret tyder på noe annet, sier hun.

Opplever mer autoritært arbeidsliv

I fjor viste Medbestemmelsesbarometeret at 45 prosent av norske arbeidstakere mente at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent at det utvikler seg i en mer demokratisk retning. En undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer viste at 57 prosent mente at arbeidslivet har utviklet seg i en mer autoritær retning. 8 prosent mener arbeidslivet har utviklet seg i en mer demokratisk retning.

les også

Forskere opplever å ha mindre innflytelse på jobben og et mer autoritært arbeids­liv

52 prosent at de har liten eller ingen innflytelse på styring og organisering av virksomheten.

Frustrert over manglende innflytelse

Kristin Dæhli sier at tillitsvalgte kommer med tilbakemeldinger som tyder på at medbestemmelse er under press ved universiteter og høgskoler.

— Det er mange møtepunkter mellom ledelse og ansatte i UH-sektoren, men det skaper frustrasjon at innspillene som de tillitsvalgte kommer med på disse møtene ikke følges opp, sier hun.

Hun viser til sitt eget universitet, NTNU.

— Etter den store fusjonen er det blitt større avstand mellom ledere og ansatte, både fysisk og arbeidsmessig. Størrelsen fører til at det blir etablert flere uformelle beslutningsfora, der ansatte ikke er representert. Det skaper mye uro i organisasjonen, sier hun.

Les også:

• NTNU-fusjonen: Anbefaler ledelsen å være mer tilstede på grunnplanet
• Vestlandet: De ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Som eksempler nevner Dæhli beredskapsarbeidet ved NTNU, der ledelsen valgte å holde de ansatte utenfor.

Et annet eksempel er fra UiT, der ledelsen har gitt tariffstridige lønnstillegg til ansatte som blir innplassert i nye stillinger etter omorganiseringer.

— Begge disse er eksempler på at ansatte holdes utenfor når viktige beslutninger skal tas. Det gjør at man kan gå glipp av nyttig informasjon og beslutningene blir dårligere, sier hun.

Dæhli understreker at det skjer mye positivt i UH-sektoren også, når det gjelder medbestemmelse som gir høy tillit og høyere produktivitet.

— Det er viktig å ta vare på det som er bra, for eksempel at vi har hyppige møtepunkter, men vi savner at innspillene blir synlige i de endelige beslutningene, sier hun.

Undersøker digital kontroll

Medbestemmelsesbarometeret undersøker også graden av digital kontroll av de ansattes arbeidsoppgaver. Resultatene viser at universitets- og høyskoleansatte har lavest grad av slik digital kontroll, men at det også her kommer nye digitale systemer for sensur av eksamensoppgaver og fjernundervisning.

«De endrer både arbeidsorganiseringen, relasjonene i arbeidet, innholdet i arbeidet og utførelsen av det. Om, og i tilfelle hvordan det slår ut i resultatene, er foreløpig et åpent spørsmål», står det i rapporten.