Til forsvar for mennesket i den digitale tidsalder

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Helsepolitikere og helseteknologiindustrien argumenterer stadig for at helseteknologi og kunstig intelligens kan effektivisere diagnostisering, behandling og omsorg. Poenget de ønsker fremme er at det å bruke teknologi kan redusere behovet for offentlig helsehjelp. Ved at pasienten tar i bruk ulike teknologier kan trygghet oppstå uten menneskelig interaksjon, sosial kontakt og omsorg. Bruk av apper, videokonsultasjoner, chatbots og registreringer av blodtrykk og søvnmønster er utbredt. Digitaliseringen av livsverdenen har med andre ord kommet langt.

Tilsvarende utvikling skjer også innen alle nivåer av utdanning. Pedagoger og foreldre uttrykker bekymring for studenter og skoleelevers tidsbruk med digitale verktøy og at det å arbeide med sammenhengende lesning og egen kritiske tenkning nedprioriteres når ChatGPT og andre teknologier «gjør jobben» og tenker raskere enn dem.

Hva skjer med menneskets posisjon som skaper og bruker av kunnskap når teknologibruken kolonialiserer stadig nye livsområder? Det er spørsmål den tyske psykiateren og filosofen Thomas Fuchs i en årrekke har arbeidet med. Han stiller blant annet spørsmål ved de grunnleggende filosofiske antagelser om mennesket som teknologien bygger

I boka In Defense of the Human Being fra 2021, går Fuchs rett inn i den hyperaktuelle debatten om bruk av teknologi og kunstig intelligens, og hva denne utviklingen vil bety for samfunnsutviklingen i det 21. århundre.

Fuchs’ stiller også spørsmål ved dagens hjerneforskning i boka Ecology of the Brain fra 2017. Hva har alle de omfattende økonomiske satsingene i dagens nevrovitenskap frembrakt for å forstå mer av mennesket? Er det slik at menneskets persepsjoner, følelser, ønsker og tanker er fenomener som viser seg i hjernen? Og er kjærlighet, lykke, skam tilstander som kan måles og identifiseres i hjernen?

I Fuchs kritiske tilnærming til det tradisjonelle sinn-hjerne-problemet, presenteres det som et dobbelt aspekt mer enn en oppdelt, dualistisk forståelse. Han er opptatt av at mennesker som levende vesener befinner seg i en dialektikk mellom den levde kroppen og den subjektive kroppen på den ene siden, og den levende kroppen og den objektive kroppen på den andre.

I prosessene med å leve og oppleve livet, hevder Fuchs, er mennesket og verden uløselig knyttet sammen. Det er ikke hjernen, men mennesket som føler, tenker og handler i verden og som mennesker trenger vi hverandre for å skape mening og ta ansvar.

Hans tanker er utviklet innenfor den kontinentale fenomenologiens tankegods, der vi finner igjen begreper kroppslighet, følelser, levd tid og rom som sosiale fenomener som angår vår menneskelighet. Når Fuchs er er kritisk til betydningen kunstig intelligens synes å bli gitt, hevder han at det kun er mennesker som kan ta ansvar, opptre etisk og føle selvverd og tilhørighet i verden. Det å skape kontakt og utvikle menneskelige møter er et eksistensielt anliggende som ikke lar seg redusere, måle eller kalkulere bort, eller plasseres i en app eller overlates til ChatGPT.

Som psykiater er Fuchs bidratt til en nyskapende forskning i psykiatri og psykopatologi med særlig vekt på betydningen det mellommenneskelige møtet har for at pasientenes erfaringer, minner, språk og situasjon får plass både i klinikk og blir gjenstand for forskning og teoriutvikling. Hovedmålet med forskningen er å undersøke den subjektive og intersubjektive opplevelsen av som personer med psykiske lidelser opplever.

Her skiller fenomenologiske perspektiver seg fra det vanlige målet med psykiatri som er å lete etter de underliggende årsakene til psykiske lidelser for så å behandle dem. Som kontrast forsøker fenomenologien å forstå, forstå og beskrive, ikke bare spesifikke symptomer, men hele pasientens opplevelse av sitt vesen i- og være-i verden. Forståelsen av ikke-verbal og kroppslig interaksjon, empati og nærvær er avgjørende for kvaliteten i den terapeutiske prosessen mellom behandler og pasient, men også for et pedagogisk læringsmiljø og opplevelsen av mening for lærere og studenter.

Fuchs' budskap er at mennesket ikke må gi fra seg kontrollen over liv og kunnskap til teknologiske systemer det selv har skapt, for kun å speile seg i disse og risikere å miste sitt selvverd, ansvarlighet og sansede kroppslige erfaringsliv.

Vi som skriver, er alle involvert i fenomenologisk forskning ved våre respektive universiteter. Fenomenologi har hatt en sterk posisjon også i Norden, særlig gjennom nestorer som Dagfinn Føllesdal og Jan Bengtsson, og i dag ved Dan Zahavi som er leder for Center for Subjektivitetsforskning ved København universitet.

I dag er fenomenologiske perspektiver og tenkning mye mindre synlig, med noen unntak. Vi ønsker å revitalisere disse tradisjonene i forskning og undervisning i høyere utdanning, og dette er en av grunnene til at vi neste uke arrangerer et seminar i Bergen med Thomas Fuchs som hovedtaler. 

Selv forskere innen tradisjoner som kan ha gode grunner til å kritisere menneskets privilegerte stilling over andre livsformer, må bruke sine stemmer og perspektiver for å produsere kunnskap. Det kan ikke overlates til teknologien.