Tidsskrift publiserte artikkel som kun består av et spørsmål

Kan man komme med et godt filosofisk bidrag bare ved å stille et spørsmål? Det har noen bestemt seg for å teste ut, ved å sende inn en «vitenskapelig artikkel» til tidsskriftet Metaphysics kun bestående av dette spørsmålet i tittel:

«Can a good philosophical contribution be made just by asking a question?»

Tidsskriftet har valgt å publisere artikkelen, som altså ikke har noe annet innhold. Riktignok er det lagt ved en lengre kommentar som forklarer bakgrunnen for den uvanlige artikkelen.

«Dette er ingen vits eller bløff. Det er et forsøk på å bringe videre seriøst filosofisk innhold på en atypisk men likevel passende måte,» skriver filosofene Joshua Habgood-Coote ved University of Leeds, Lani Watson ved University of Oxford og Dennis Whitcomb ved Western Washington University i kommentaren.

Vil være test case

I kommentaren reflekteres det rundt dette hovedspørsmålet: «Is it even possible to just ask a question? Or is there necessarily more going on when one asks a question, in addition to the act of question-asking? Is a question ever just a question?» og så videre.

«Artikkelen» skal være en «test case» for spørsmålet som stilles, kommer det fram i den vedlagte kommentaren. Filosofene skriver at de ønsker å opptre som jordmødre for å få fram en type diskusjon hos leserne.

«This outcome would be pre-emptively blocked if we added the discussions at issue to the paper (...) In order for the paper to function as intended, it must consist solely in its title,» skriver de.

Et performativt innslag

Heine Alexander Holmen er leder for Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU og redaktør for Norsk filosofisk tidsskrift. Han syns dette er et artig påfunn.

— Forfatterne mener at paperet deres gjør en filosofiversjon av kunstneriske stunt som Marcel Duchamps Fountain — et pissoar som ble signert med falskt navn og sendt inn til en kunstutstilling. Dette har et performativt innslag. De stiller spørsmål ved om man kan komme med et fullverdig, godt filosofisk bidrag ved bare å stille et spørsmål, og prøver å svare ja ved nettopp å bare stille dette spørsmålet.

— Men kommentaren som er lagt ved er vel ganske viktig for at dette skal gi noen mening?

— Ja. Jeg er usikker på om man kan si at dette er et godt filosofisk bidrag i seg selv. Det er diskusjonen rundt spørsmålet som kan gjøre det filosofisk interessant, og kommentaren bidrar til at det er mulig.

— Hvordan ville du forholdt deg til noe sånt som tidsskrift-redaktør?

— Hvis vi hadde vært de som fikk inn dette, tenker jeg at vi absolutt ville trykket det. Det hadde vært interessant å fulgt det opp og hatt flere diskusjoner om temaet i artikkelformat. Men copy cat-virksomhet her har jeg ikke tro på. Det går bare den ene gangen, så dette er ingen oppfordring, sier Holmen.

Ville gitt penger i kassen i Norge

Andre har kommunisert filosofiske bidrag på absurde måter før...

— Det er en berømt veldig kort artikkel i filosofi skrevet av en som het Edmund Gettier der han kommer med noen moteksempler som ble veldig kjente – såkalte Gettier-eksempler. Det var hans karriere. Han skrev de sidene og fikk fast jobb. Det blir fortsatt sett på som smått absurd, sier Holmen.

Holmen mener ikke spørsmåls-artikkelen bidrar til å gjøre filosofi mer useriøst.

— Men dette er jo ingen artikkel. Likevel kommer bidraget til å bli referert til og brukt — i hvertfall innenfor metafilosofi. I en norsk tellekantsammenheng ville faktisk dette også gitt penger i kassen, som forsåvidt også er verdt å merke seg. Og hvis det var tre av våre folk på NTNU som fikk publisert dette i et nivå 2-tidsskrift, ville instituttet kunne fått 100 000 for det. Sånn sett er det jo fascinerende at dette regnes som en artikkel, sier Holmen og ler.